Dere som har voksne barn, hvorfor velger dere å få flere barn?

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke dette som kritikk, men jeg nysgjerrig på hvorfor de som kan bli bestemødre veldig å få flere egne barn?

 

I jenta mi sin klasse går det en jente som er tante til en gutt i samme klasse. Mor og datter har fått barn samtidig. I tillegg er de eldste foreldrene, altså besteforeldrene, omgangsvenner med flere av besteforeldrene i klassen. Jeg syntes det er rart å være spå skoletilstelninger sammen med mine foreldres venner, som også er foreldrene til mine venner, samtidig som vi har barn på samme alder.

 

Disse er verdens beste foreldre og har mye å gi barna sine, jeg bare lurer på hva som gjør at noen velger slik?

 

Jeg må innrømme at jeg hadde syntes det var ganske rart om mamma skulle fått barn nå.

 

Anonymous poster hash: 59ea2...a64

[Gjest Julia1984]

Har vel kanskje now med at de var veldig unge da de fikk første barn, har så fått nye partnere og har lyst på barn sammen - på lik linje med oss andre.

 

Jeg personlig synes det er flott! Liker litt mangfold i foreldregruppen. Tenk så heldige disse barna er, som har store (voksne) søsken i livet deres. Ikke minst hvis det skulle skje foreldrene noe så har de store søsken i livet sitt

[☆☆☆]

Det å få barn er vel aldri eit "fornuftig" val for nokon av oss. Heller ikkje for dei som startar på nytt når dei eldste er flytta ut.

 

Om barnebarna er jamngamle er det vel ein kombinasjon av eit foreldrepar eldre enn normalen og eitt yngre enn normalen.

[Anonym bruker]

Å bevisst gå inn for å få et barn i så voksen alder, er regelrett egoisme. Intet annet. 

Anonymous poster hash: a0660...a1a

[Anonym bruker]

Å bevisst gå inn for å få et barn i så voksen alder, er regelrett egoisme. Intet annet.  Anonymous poster hash: a0660...a1a

Hvorfor?

 

Anonymous poster hash: 59ea2...a64

[☆☆☆]

 

Å bevisst gå inn for å få et barn i så voksen alder, er regelrett egoisme. Intet annet.

 

Anonymous poster hash: a0660...a1a

Ja, kjempeegoistisk. I likhet med det å få barn i ein hvilken som helst anna alder..

[Anonym bruker]

Sett fra det voksne barnet sin side er det ufattelig trist at foreldre får barn samtidig som deg. Barnebarnet mister på en måte besteforeldrene da de blir mer som tante og onkel. Alt fokuset er på dems barn og det er ikke like spennende med barnebarnet, for de har jo ett eget barn å følge med på.

"Kari" lærte å krype her om dagen. Svar: Åja, men "per" lærte det for en måned siden HAN er SÅÅÅÅÅÅ flink.

Alt av samtaler skal kun handle om dette barnet og ikke barnebarnet.

Når du har voksne barn er det på tide å gi stafettpinnen videre til neste generasjon!

 

Anonymous poster hash: 0b888...2d4

[Anonym bruker]

Fordi ungene med stor sannsynlighet vil miste foreldrene sine i ung alder. Er det noe man ønsker for barna sine? 

Ikke jeg. 

 

 

Anonymous poster hash: a0660...a1a

[Anonym bruker]

 

Å bevisst gå inn for å få et barn i så voksen alder, er regelrett egoisme. Intet annet. 

 

Anonymous poster hash: a0660...a1a

 

 

Da tror jeg vi først må definere voksen alder...Er enig o at det bør begynne å nærme seg stopp når man er godt over 40, men får man det til, så hvorfor ikke?

 

Leste om foreldreparet som fikk barn i vg,  hun 49 han 66. Jeg synes det er trist for barna at pappa er 82 når de skal begynne på videegående, og at muligheten for at de er farlause lenge før er faktisk ikke urealistisk. Da mener jeg man skal tenke seg nøye om sine behov for å få barn bør følges....

 

Selv fikk jeg barn da jeg var 20 og venter nummer to nå er 33. Om jeg får flere barn om en 5 års tid er det jo faktisk mulig at mitt barn venter samtidig som meg, men håper egentlig ikke på det da

 

 

Anonymous poster hash: eaed4...e20

[Anonym bruker]

Jo nå skal du høre. Jeg fikk mitt første barn rett etter fylte 17. Forholdet med far holdt ikke.

13 år senere traff jeg mannen i mitt liv. Vi ønsket oss barn sammen, men vi ønsket å reise litt og bare være kjærester i noen år og bli sikre på forholdet.

Vi fikk barn da min eldste var 18, og fellesbarn nummer to kom da eldste var 21.

Det er min forklaring.

Skulle jeg og min mann (som er fem år yngre enn meg) la være å få barn fordi jeg hadde et stort barn fra før?

 

 

Anonymous poster hash: 15f48...76a

[Anonym bruker]

Jo nå skal du høre. Jeg fikk mitt første barn rett etter fylte 17. Forholdet med far holdt ikke.

13 år senere traff jeg mannen i mitt liv. Vi ønsket oss barn sammen, men vi ønsket å reise litt og bare være kjærester i noen år og bli sikre på forholdet.

Vi fikk barn da min eldste var 18, og fellesbarn nummer to kom da eldste var 21.

Det er min forklaring.

Skulle jeg og min mann (som er fem år yngre enn meg) la være å få barn fordi jeg hadde et stort barn fra før? Anonymous poster hash: 15f48...76a

Hvis du leste begynnelsen av innlegget mitt, så skrev jeg at det ikke var noen kritikk. Jeg bare lirer på h ordforråd noen velger å gjøre det slik? Ikke noen grunn til å hisse seg opp.

 

Anonymous poster hash: 59ea2...a64

[Anonym bruker]

Lirer=lurer

h ordforråd = hvorfor

 

Anonymous poster hash: 59ea2...a64

[☆☆☆]

Sett fra det voksne barnet sin side er det ufattelig trist at foreldre får barn samtidig som deg. Barnebarnet mister på en måte besteforeldrene da de blir mer som tante og onkel. Alt fokuset er på dems barn og det er ikke like spennende med barnebarnet, for de har jo ett eget barn å følge med på.

"Kari" lærte å krype her om dagen. Svar: Åja, men "per" lærte det for en måned siden HAN er SÅÅÅÅÅÅ flink.

Alt av samtaler skal kun handle om dette barnet og ikke barnebarnet.

Når du har voksne barn er det på tide å gi stafettpinnen videre til neste generasjon!

 

Anonymous poster hash: 0b888...2d4

No er det jo heilt frivillig frå "det vaksne barnet" si side om han/ho vil ha barn i 20-års alder i staden for ca 30. Ein er ikkje tvungen inn i situasjonen på noko måte. Og det kan jo faktisk hende at besteforeldre som allereie har dei begrensingane på fritida si som småbarn er faktisk tek større del i livet til barnebarna enn dei som nyt sin andre ungdom.

[Anonym bruker]

 

 

Å bevisst gå inn for å få et barn i så voksen alder, er regelrett egoisme. Intet annet. 

 

Anonymous poster hash: a0660...a1a

 

 

Da tror jeg vi først må definere voksen alder...Er enig o at det bør begynne å nærme seg stopp når man er godt over 40, men får man det til, så hvorfor ikke?

 

Leste om foreldreparet som fikk barn i vg,  hun 49 han 66. Jeg synes det er trist for barna at pappa er 82 når de skal begynne på videegående, og at muligheten for at de er farlause lenge før er faktisk ikke urealistisk. Da mener jeg man skal tenke seg nøye om sine behov for å få barn bør følges....

 

Selv fikk jeg barn da jeg var 20 og venter nummer to nå er 33. Om jeg får flere barn om en 5 års tid er det jo faktisk mulig at mitt barn venter samtidig som meg, men håper egentlig ikke på det da

 

 

Anonymous poster hash: eaed4...e20

 

 

Jeg er helt enig i det du sier om alder. Klart at 40 åringer kan få barn.

Men når BEGGE foreldrene er såpass gamle(som i eksempelet fra Vg) bør man virkelig tenke seg om og spørre seg hvorfor man skal sette flere barn til verden.

Hva hvis man får barn med spesielle behov(autisme eller Downs)? De kan trenge foreldrene sine så lenge som mulig. Og paradoksalt  nok er eldre foreldre overrepresentert med barn som har slike lidelser. 

 

Og uansett er det vel ingen som ønsker at barna må pleie sine foreldre som tjueåringer? Eller besøke dem på gamlehjem?

 

Derfor synes jeg det i større grad er egoistisk å sette barn til verden når man er gammel, kontra ung. 

 

 

 

Anonymous poster hash: a0660...a1a

[Anonym bruker]

 

Å bevisst gå inn for å få et barn i så voksen alder, er regelrett egoisme. Intet annet.

 

Anonymous poster hash: a0660...a1a

Det er ALLTID egoistisk å få barn!

 

Anonymous poster hash: 26495...bbf