Jeg har så utrolig lyst på et barn til

[Anonym bruker]

Jenta mi er snart 7 år og jeg er alene. Hjertet mitt verker etter å få et barn til før datteren min blir mye større. Vil ikke ha mer enn 10 år mellom barna mine for da føler jeg de ikke får det søskeforholdet jeg ønsker. Jeg ble gravid da jenta mi var 1,5 år men mistet i uke 12. Det var vel det som tok siste del av forholdet til meg og barnefar uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Så fant jeg meg en ny men turte ikke å tenke på å få barn med han for vi hadde en del problemer, og etter fem år tok dette også slutt. Nå har jeg vært alene i snart 2 år, er redd for å gå inn i et nytt forhold og synes det et trygt og godt å være alene. men barn kan man ikke lage alene, og jeg kjenner jeg blir mer og mer trist pga det. Vet ikke helt hva jeg vil med å skrive det her men jeg må bare få det ut et sted, har ingen å prate med. Velger å være anonym når det gjelder dette.

Anonymous poster hash: d277f...6ad

[Anonym bruker]

Danmark kan hjelpe deg.

 

Anonymous poster hash: c554b...f22

[Anonym bruker]

Du kan jo få barn alene, om du tror du takler det. Dra til Danmark. Men, synes ikke du skal stresse med 10-årsgrensen din. Det er ikke aldersforskjellen som dikterer søskenforholdet, heldigvis. Jeg, for eksempel, har mye bedre forhold til mitt halvsøsken på 20 enn jeg har til mitt helsesøsken på 27. Selv er jeg 31.

 

Anonymous poster hash: d6712...2b8

[Anonym bruker]

Tror det som skremmer meg er at om jeg skal få barn med en mann så må jeg først møte han noe som ikke er bare bare siden jeg er stuck her hjemme hele tiden. Deretter skal man bli kjærester, bli trygge på hverandre, flytte sammen osv. Såååå bli gravide...det kan jo ta 5-10-15 år! Jeg vet jeg er ganske negativ her men. Har tenkt mye på å dra til danmark men er noe negativ til dette med tanke på barnets tilhørighet, mange mener man "snylter" på oljepengene og at det er egoistisk å lage et barn på den måten.

Anonymous poster hash: d277f...6ad

[Anonym bruker]

 

Tror det som skremmer meg er at om jeg skal få barn med en mann så må jeg først møte han noe som ikke er bare bare siden jeg er stuck her hjemme hele tiden. Deretter skal man bli kjærester, bli trygge på hverandre, flytte sammen osv. Såååå bli gravide...det kan jo ta 5-10-15 år! Jeg vet jeg er ganske negativ her men. Har tenkt mye på å dra til danmark men er noe negativ til dette med tanke på barnets tilhørighet, mange mener man "snylter" på oljepengene og at det er egoistisk å lage et barn på den måten.

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

 

Snylte på oljepengene? Hvordan kan man det når man reiser til Danmark? Man betaler jo alt selv.

 

Anonymous poster hash: 06693...631

[Anonym bruker]

 

 

Tror det som skremmer meg er at om jeg skal få barn med en mann så må jeg først møte han noe som ikke er bare bare siden jeg er stuck her hjemme hele tiden. Deretter skal man bli kjærester, bli trygge på hverandre, flytte sammen osv. Såååå bli gravide...det kan jo ta 5-10-15 år! Jeg vet jeg er ganske negativ her men. Har tenkt mye på å dra til danmark men er noe negativ til dette med tanke på barnets tilhørighet, mange mener man "snylter" på oljepengene og at det er egoistisk å lage et barn på den måten.

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

 

Snylte på oljepengene? Hvordan kan man det når man reiser til Danmark? Man betaler jo alt selv.

 

Anonymous poster hash: 06693...631

 

Man får farsbidrag fra staten

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

[Anonym bruker]

 

 

 

Tror det som skremmer meg er at om jeg skal få barn med en mann så må jeg først møte han noe som ikke er bare bare siden jeg er stuck her hjemme hele tiden. Deretter skal man bli kjærester, bli trygge på hverandre, flytte sammen osv. Såååå bli gravide...det kan jo ta 5-10-15 år! Jeg vet jeg er ganske negativ her men. Har tenkt mye på å dra til danmark men er noe negativ til dette med tanke på barnets tilhørighet, mange mener man "snylter" på oljepengene og at det er egoistisk å lage et barn på den måten.

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

 

Snylte på oljepengene? Hvordan kan man det når man reiser til Danmark? Man betaler jo alt selv.

 

Anonymous poster hash: 06693...631

 

Man får farsbidrag fra staten

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

 

Ikke tenk på det, det kan da ikke være avgjørende i denne saken. Har du så lyst på et barn til, så syns jeg du skal gjøre det! Hvor gammel er du da? Det har jo også noe å si for hvor god tid du har...

 

Anonymous poster hash: 017e8...e3c

[Anonym bruker]

 

 

 

Tror det som skremmer meg er at om jeg skal få barn med en mann så må jeg først møte han noe som ikke er bare bare siden jeg er stuck her hjemme hele tiden. Deretter skal man bli kjærester, bli trygge på hverandre, flytte sammen osv. Såååå bli gravide...det kan jo ta 5-10-15 år! Jeg vet jeg er ganske negativ her men. Har tenkt mye på å dra til danmark men er noe negativ til dette med tanke på barnets tilhørighet, mange mener man "snylter" på oljepengene og at det er egoistisk å lage et barn på den måten.

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

 

Snylte på oljepengene? Hvordan kan man det når man reiser til Danmark? Man betaler jo alt selv.

 

Anonymous poster hash: 06693...631

 

Man får farsbidrag fra staten

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

 

Er det noe verre enn alle som får barnetrygd da. Alle med barn "snylter" jo på oljepengene.

 

Hva folk mener og synser om ting må du ikke bry deg om hi, gjør det som er rett for deg.

 

Anonymous poster hash: 06693...631

[Anonym bruker]

 

Tror det som skremmer meg er at om jeg skal få barn med en mann så må jeg først møte han noe som ikke er bare bare siden jeg er stuck her hjemme hele tiden. Deretter skal man bli kjærester, bli trygge på hverandre, flytte sammen osv. Såååå bli gravide...det kan jo ta 5-10-15 år! Jeg vet jeg er ganske negativ her men. Har tenkt mye på å dra til danmark men er noe negativ til dette med tanke på barnets tilhørighet, mange mener man "snylter" på oljepengene og at det er egoistisk å lage et barn på den måten.

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

Huff, sånt må du da ikke høre på! Er det farsbidraget det siktes til eller hva?! Den bittelille summen du evt får i bidrag (noen tusen pr.måned) utgjør så forsvinnende lite av hva staten betaler for et barn at det skal du bare gi fullstendig blaffen i!

 

 

Anonymous poster hash: d6712...2b8

[Gjest yrild]

 

Personlig så ville jeg ha kost meg med det barnet jeg har og overrøst henne med min kjærlighet. Så ville jeg sørget litt over at livet ikke ble helt som jeg ville. Jeg ville aldri ha "laget" et farløst barn med vilje når jeg allerede var mor...

 

Kanskje du treffer drømmemannen om et par år :-)

Hvis du ikke nærmer deg 40 så ville jeg ikke stresset med å tenke på søskenforholdet. Om det blir godt eller dårlig kan man ikke styre uansett. Jeg er 6 år eldre enn min søster og vi har knapt nok kontakt. Min bestekompis er 1 1/2 år eldre enn sin bror og har heller ingen kontakt. En venninne av meg har tre søstre hvorav hun kun har et veldig nært forhold til hun som er 12 år eldre enn seg.

 

[Anonym bruker]

Vel jeg er bare 27 men jeg elsker å være "ung" mor.

Anonymous poster hash: d277f...6ad

[Anonym bruker]

Jeg koser meg virkelig med jenta mi, og hun blir oooverøst med kjærlighet. Mange mener det blir litt mye iblant, og de også mener jeg burde fått et barn til så jeg har flere og fordele all kjærligheten til.

Anonymous poster hash: d277f...6ad

[Anonym bruker]

 

Jenta mi er snart 7 år og jeg er alene. Hjertet mitt verker etter å få et barn til før datteren min blir mye større. Vil ikke ha mer enn 10 år mellom barna mine for da føler jeg de ikke får det søskeforholdet jeg ønsker. Jeg ble gravid da jenta mi var 1,5 år men mistet i uke 12. Det var vel det som tok siste del av forholdet til meg og barnefar uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Så fant jeg meg en ny men turte ikke å tenke på å få barn med han for vi hadde en del problemer, og etter fem år tok dette også slutt. Nå har jeg vært alene i snart 2 år, er redd for å gå inn i et nytt forhold og synes det et trygt og godt å være alene. men barn kan man ikke lage alene, og jeg kjenner jeg blir mer og mer trist pga det. Vet ikke helt hva jeg vil med å skrive det her men jeg må bare få det ut et sted, har ingen å prate med. Velger å være anonym når det gjelder dette.

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

 

 Du var sammen med barnefaren til jenta di var 1,5 år, sammen med en annen i fem år, og nå har du vært singel i to år og jenta di er snart 7år? Makes no sense...

 

Anonymous poster hash: 9189c...1e8

[Anonym bruker]

vel det er nesten da, jeg og barnefar var sammen til hun var 14 mnder, hoppa rett inn i et nytt forhold og har vært singel i 18 mnder. Det var også noe å henge seg opp i!

Anonymous poster hash: d277f...6ad

[Fru Ugle]

Jeg er av en litt annen oppfatning enn folk over....jeg tenker at du for det første ikke må bekymre deg over det med aldersforskjell, hvis du skulle få et til barn. Men jeg tenker at jeg ville ha ventet til jeg fant en farsfigur til dette barnet. Det er for det andre veldig stor forskjell fra å ha ett til å få to barn, rent praktisk og ift ditt overskudd/helse. hadde jeg kunnet velge, ville jeg heller ha valgt å ha en partner som kunne hjelpe til. For det tredje, hvis du har tenkt å være alenemor (Danmark-oppskriften her), tenk over hvordan liv det nye barnet ditt får. Det får aldri vite hvem som er sin biologiske far. Det synes jeg er kjempetrist for et barn. Bare for at du vil at ditt første barn skal få et søsken, så skal det nye barnet ditt vokse opp uten en far både fyskisk og "psykisk" ? Dette lukter helt på bærtur for meg.....unnskyld meg altså! Dette høres veldi ego ut.....

 

Jeg er helt sikker på at du kan finne deg en god og snill mann! Og det behøver slettes ikke ta så lang tid som du tror, inntil dere blir trygg og får barn! Ei venninne av meg møtte drømmemannen og de planla og ble gravide etter å ha vært sammen i ca 6 mnd! De er nå gift og har det fantastisk sammen! Tror at ting kan bli HELT feil for deg hvis du skal drives av disse bekymringene du beskriver! Vi skal ikke bekymre oss for noe, ting skal ordne seg i rette tid!

[Anonym bruker]

Jeg er av en litt annen oppfatning enn folk over....jeg tenker at du for det første ikke må bekymre deg over det med aldersforskjell, hvis du skulle få et til barn. Men jeg tenker at jeg ville ha ventet til jeg fant en farsfigur til dette barnet. Det er for det andre veldig stor forskjell fra å ha ett til å få to barn, rent praktisk og ift ditt overskudd/helse. hadde jeg kunnet velge, ville jeg heller ha valgt å ha en partner som kunne hjelpe til. For det tredje, hvis du har tenkt å være alenemor (Danmark-oppskriften her), tenk over hvordan liv det nye barnet ditt får. Det får aldri vite hvem som er sin biologiske far. Det synes jeg er kjempetrist for et barn. Bare for at du vil at ditt første barn skal få et søsken, så skal det nye barnet ditt vokse opp uten en far både fyskisk og "psykisk" ? Dette lukter helt på bærtur for meg.....unnskyld meg altså! Dette høres veldi ego ut.....

 

Jeg er helt sikker på at du kan finne deg en god og snill mann! Og det behøver slettes ikke ta så lang tid som du tror, inntil dere blir trygg og får barn! Ei venninne av meg møtte drømmemannen og de planla og ble gravide etter å ha vært sammen i ca 6 mnd! De er nå gift og har det fantastisk sammen! Tror at ting kan bli HELT feil for deg hvis du skal drives av disse bekymringene du beskriver! Vi skal ikke bekymre oss for noe, ting skal ordne seg i rette tid!

Det er det der med opprinnelse jeg har mest betenkeligheter med, synes det er trist at et barn ikke skal vite hvor det kommer ifra. Jeg kommer nok ikke til å få barn med en mann jeg ble sammen med for 6 mnder siden, jeg har alt for dålig erfaring med det motsatte kjønn til å gjøre det. Det er derfor jeg er redd, tror det kommer til å ta meg laang tid før jeg blir trygg på noen igjen.

 

Anonymous poster hash: d277f...6ad

[Anonym bruker]

Samme her, har også barn på samme alder som ditt barn. Det er vondt å ikke få de barna man ønsker seg....

Men ang aldersforskjellen, så er det 12 år mellom meg og min søster (helsøster), og vi har alltid hatt ett veldig fint forhold

 

Anonymous poster hash: c41df...c93

[Anonym bruker]

Barnet mitt har heller ingen søskenbarn eller andre familiemedlemmer som er nære i alder. Hun er liksom så alene på alle sammenkomster. Det nærmeste søskenbarnet hun har er 3 mnd.

Anonymous poster hash: d277f...6ad

[Anonym bruker]

Jeg er av en litt annen oppfatning enn folk over....jeg tenker at du for det første ikke må bekymre deg over det med aldersforskjell, hvis du skulle få et til barn. Men jeg tenker at jeg ville ha ventet til jeg fant en farsfigur til dette barnet. Det er for det andre veldig stor forskjell fra å ha ett til å få to barn, rent praktisk og ift ditt overskudd/helse. hadde jeg kunnet velge, ville jeg heller ha valgt å ha en partner som kunne hjelpe til. For det tredje, hvis du har tenkt å være alenemor (Danmark-oppskriften her), tenk over hvordan liv det nye barnet ditt får. Det får aldri vite hvem som er sin biologiske far. Det synes jeg er kjempetrist for et barn. Bare for at du vil at ditt første barn skal få et søsken, så skal det nye barnet ditt vokse opp uten en far både fyskisk og "psykisk" ? Dette lukter helt på bærtur for meg.....unnskyld meg altså! Dette høres veldi ego ut.....

 

Jeg er helt sikker på at du kan finne deg en god og snill mann! Og det behøver slettes ikke ta så lang tid som du tror, inntil dere blir trygg og får barn! Ei venninne av meg møtte drømmemannen og de planla og ble gravide etter å ha vært sammen i ca 6 mnd! De er nå gift og har det fantastisk sammen! Tror at ting kan bli HELT feil for deg hvis du skal drives av disse bekymringene du beskriver! Vi skal ikke bekymre oss for noe, ting skal ordne seg i rette tid!

Vet du, det er ikke alltid ting ordner seg i rett tid

 

Anonymous poster hash: 06693...631