Noen andre unge mammaer uten familie?

[Anonym bruker]

Hvordan takler dere det?

Jeg mistet moren min ganske ung, og for kort tid siden mistet jeg på en måte faren min også. Han snudde ryggen til meg og barnet mitt, så nå har jeg nesten ingen familie.

Jeg føler det veldig tungt, spesielt på merkedager. På bursdagen min i år fikk jeg hele TO gratulasjoner. Ingen kort, ingen ringte, ingenting. Kun to sms'er.

 

Merker at jeg er ensom, og savner noen jeg er trygg på og som kan stille opp for meg og barnet mitt. Er så misunnelig på andre "unge" mødre som kan tilbringe helger hos foreldrene sine. Bli vartet opp med middag og få hjelp med barna. Trenger så sårt en morsfigur som kan fortelle meg at alt ordner seg, og som kan komme med gode råd.

 

Jeg gruer meg så utrolig mye til julen, for da skal barnet mitt være hos pappaen sin. Jeg har ingen å være sammen med for første gang i livet. Sårt å ikke kunne tilby barnet mitt noen form for familieliv utenom meg. Heldigvis har han en kjempefin, stor familie på farssiden.

 

Hvordan takler dere som sitter i lignende situasjon det? For meg er det så sårt og vondt, og utrolig ensomt.

Anonymous poster hash: 1a88e...131

[Nichotine]

Ta kontakt med Røde Kors for eksempel...

 

Leit å lese... Håper du kan slippe å føle deg ensom!

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis en familie (liten, men det er bedre enn ingenting). Men har en venninne som er i en sånn situasjon...hun har ingen familie og skal være alene mor... Synes det hadde vært fint om hun hadde hatt kontakt med andre i samme/lignende situasjon... 

Anonymous poster hash: 22cd8...959

[Anonym bruker]

Hvis noen kjenner noen snille, eldre mennesker som vil "adoptere" meg og barnet mitt, så skrik ut! Trenger å bli passet på litt jeg og.

 

Anonymous poster hash: 1a88e...131

[Mille88]

har ingen råd og komme med desverre bare vil gi deg en mega stor klem <3 du er verdens beste familie for barnet ditt <3

 

hvor i norge bor du? har alltid plass til en ekstra søster jeg

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg er ikke i samme situasjon, men hvor bor du? Det kan jo hjelpe om du får et større nettverk av gode venner også?

[Anonym bruker]

Hvor er venninnen din fra da? Hadde vært så fint å kjenne andre i samme situasjon Jeg bor i Oppland. HI

Anonymous poster hash: 1a88e...131

[LillaGorilla♥♥]

Lurer også på hvor du bor hen, jeg er ikke "eldre person", men kan være en venn om noen skulle trenge det.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så veldig ung, men jeg er alenemamma som ikke har noe særlig til familie. Har en gammel bestemor på 90 år og så har jeg et barn på 3 år. Det er min familie.

 

Har du venner? Gode venner er ikke det samme som familie, men gode venner kan gi mye godt og det kan kompensere for manglende familie.

Anonymous poster hash: 2a524...274

[Anonym bruker]

 Har du hørt om homestart? Det er frivillig...mest voksne damer som jobber frivillig med å avlaste familier som trenger litt hjelp og ikke har familie/ressurs. Noen timer i uken...det hjelper litt.... og de pleier å være super hyggelige De kan enten være med deg hjemme eller ta barnet med på en trille tur i noen timer.

Anonymous poster hash: 22cd8...959

[Anonym bruker]

Jeg bor i Oppland. Takk for fine ord :')

Anonymous poster hash: 1a88e...131

[Anonym bruker]

Jeg har noen få venner, ingen spesielt nære dessverre. Jeg sliter med å åpne meg for andre, mye pga at jeg mistet mammaen min så ung. Så jeg er mye alene.

 

Jeg har ikke hørt om Homestart, men jeg skal google litt nå. Takk for fine tips

HI

Anonymous poster hash: 1a88e...131

[Anonym bruker]

Venninnen min bor i Bergen... Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å støtte henne siden jeg er så å si hennes eneste venninne... 

Anonymous poster hash: 22cd8...959

[Anonym bruker]

 

Venninnen min bor i Bergen... Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å støtte henne siden jeg er så å si hennes eneste venninne... 

 

Anonymous poster hash: 22cd8...959

 

Hun er heldig som har deg Kan vedde på at hun trenger deg med enn du tror HI

 

Anonymous poster hash: 1a88e...131

[Anonym bruker]

Jeg har det AKKURAT som deg! Begge mine foreldre er døde, og det er kun jeg og gutten min på 4 år. Jeg har to venninder, men de bor 1.5 time unna, så ikke så ofte jeg får sett dem.

 

MEN, jeg var på cafe en dag i bygda jeg bor i, og da kom jeg isnakk med et eldre ektepar. De fikk aldri barn, og dermed heller ingen barnebarn. Jeg forklarte situasjonen min og det viste seg at vi ikke bodde så langt unna hverandre. Jeg lurte på om de kanskje hadde lyst til å bli kjent meg med og sønnen min og de ville de gjerne. Så etter flere kaffebesøk er de nå blitt min sønns "besteforeldre". Han elsker dem og de elsker han. Han er hos dem hvertfall en helg i mnd og de henter han i barnehagen og har han en ettermiddag 1-2 ganger i uken. Dette er nå litt over 2 år siden.

Så selvomd et ikke er så mye så har jeg ihvertfall dem. Jeg ringer dem som om de skulle vært mine foreldre. Jeg er så utrolig takknemlig over at jeg ble kjent med dem, og de er så glade for at de får ta del i vært liv:)

 

Masse lykke til. Sender deg en stooor klem <3 <3

Anonymous poster hash: a2b2c...603

[shewolf]

Hei HI. Jeg er 23 år og har ei datter på nesten 2,5 år. 

Jeg mistet mammaen min når jeg var gravid. Pappaen min er veldig fraværende og vi har ikke noe godt forhold.

 

Har en del venner heldigvis som hjelper meg masse psykisk ved å komme på besøk etter datteren er lagt osv. Men f.eks julen gruer jeg meg MASSE til.. har grått flere ganger allerede av tanken på å ikke være med jenta mi