Psykisk sammenbrudd

[Anonym bruker]

Jeg er 24 uker på vei,og har idag bare grått. Vi er på besøk (ferie) i hjemlandet til mannen min og mye av ferien består i familiebesøk. Jeg kan ikke språket,ei heller engelsk. Jeg forstår engelsk,men får helt angst av å snakke det. Så idag fikk jeg skikkelig sammenbrudd. Klarte ikke å komme meg ut av senga og har bare grått og grått. Kjenner jeg får helt angst av disse besøkene. Tror hormoner spiller en stor rolle her. Sa til mannen min at jeg bare vil reise hjem. Syns så synd på han,men kan ikke noe for at jeg føler det slik. Føler angst og ensomhet og har ikke lyst å treff denne fremmedspråklige familien hans i det hele tatt. Nå reiste han og 3 åringen ut på besøk,og jeg sitter her ensom og skamfull alene. Vet ikke hva som feiler meg, men er nok en sammenheng mellom en sosial angst, frykt for fremmed språk og hormoner. Jeg har hvertfall klart å ødelegge ferien og vi har halvannen uke her igjen.

 

Anonymous poster hash: 2176b...49f

[Anonym bruker]

Uff føler virkelig med deg; ( Bare vær ærlig å si det som det er. Det er helt menneskelig å bli utslitt og kjenne på angsten innimellom. Veldig typisk at det skjer i sosiale settinger som denne ferien deres definitivt høres ut til å være. Prøv om du får til å sove eller ihvertfall kvile deg nå når pappaen og 3-åringen er borte. Du må bare ta tiden til hjelp og ta en dag av gangen. Ingenting blir bedre av at du presser deg selv til noe. Masse god bedring og håper du greier deg gjennom ferien; )

 

Anonymous poster hash: 99dae...96d

[Anonym bruker]

Slutt å synes synd på deg selv, kast deg ut i det og snakk engelsk. Det burde du kunne klare

Anonymous poster hash: d9636...32b

[Anonym bruker]

Slutt å synes synd på deg selv, kast deg ut i det og snakk engelsk. Det burde du kunne klare Anonymous poster hash: d9636...32b

Du høres jammen snill ut ...

 

Anonymous poster hash: 4b4e7...377

[Anonym bruker]

 

Slutt å synes synd på deg selv, kast deg ut i det og snakk engelsk. Det burde du kunne klare Anonymous poster hash: d9636...32b

Du høres jammen snill ut ...

 

Anonymous poster hash: 4b4e7...377 [/ quote] For en drittkjerring du er. Totalt blottet for empati!

 

Anonymous poster hash: 99dae...96d

[Gjest yrild]

Iom at min svigerfamilie også er fremmedspråklige og jeg heller ikke (egentlig) snakker deres språk vet jeg veeeeldig godt hvordan du har det!

 

Du er sliten :-) Og det er hverken farlig eller rart. Det er utrolig anstrengende å måtte anstrenge seg for å forstå hele dagen lang og i tillegg være "presentabel"... for det vil man jo gjerne være ;-)

 

Gi deg mer tid alene og la mannen din ta seg av endel besøk sammen med barnet deres (sånn som i dag), så lenge du er gravid er jo det en topp unskyldning, men jeg benytter meg av alenetiden også når jeg ikke er gravid ;-)

 

Du må rett og slett kjenne etter hva du vil oppe i det hele. Kjenn etter magefølelsen din!

 

Problemet er ikke hverken hans familie eller deg, men at det er utrolig anstrengende å være på besøk hele tiden og i tillegg hverken forstå kulturen helt eller språket... man går jo litt rundt på nåler, selv om det ikke egentlig kreves av deg ;-)

 

Lykke, lykke til :-)

 

Du kan gjerne sende meg PM og øse ut frustrasjonen... he he... jeg vet ihvertfall hvordan det kjennes ut.

[Anonym bruker]

Jeg synes slike svar er ganske festlige:)

Det er bare å ta seg sammen, eller hur?

 

Hvis det bare var å ta seg sammen, tror du ikke HI hadde gjort det da?

Det kan man jo si om alle typer angst og irrasjonell frykt. "Ta deg sammen" Genialt, at ingen har tenkt på _det_ før:)

 

Anonymous poster hash: c0f09...917

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Ja,jeg blir veldig sliten psykisk av dette,og sliter i tillegg med bekkenplager så formen er generelt dårlig. Jeg hadde nok hatt det bedre hjemme og det sa jeg til mannen min før de reiste idag også. Han ringte med flyelskapet og hørte om det gikk an å booke om billetten min,og det var mulig. Men har ikke lyst å reise fra mann og sønn heller. Huff,jeg er et følelsesmessig vrak altså. Men takk til dere som forstår. Jeg har det fint her de stundene jeg slipper å sitte med familien og slekta hans. I skrivende stund skulle jeg ønske at jeg hadde norsk mann da språk ikke hadde vært noe problem.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2176b...49f

[Anonym bruker]

Jeg synes slike svar er ganske festlige:)

Det er bare å ta seg sammen, eller hur?

 

Hvis det bare var å ta seg sammen, tror du ikke HI hadde gjort det da?

Det kan man jo si om alle typer angst og irrasjonell frykt. "Ta deg sammen" Genialt, at ingen har tenkt på _det_ før:)

 

Anonymous poster hash: c0f09...917

 

 

Nå var det ikke jeg som skrev forrige kommentar om å ta seg sammen, men jeg er til dels enig. Noen ganger må man faktisk stramme seg opp, og rett og slett ikke la seg synke ned i det mørke hullet som alt for mange av oss gjør. Tror dere virkelig det var slik før i tiden, eller er slik i andre land hvor folk er dårligere stilt økonomisk o.l at man bare kunne legge seg ned og synes synd på seg selv? Nei, slik var det, og er det, ikke rundt omkring  verden, og da må man faktisk kunne klare å bite tenna sammen litt mer, og presse seg selv til å gjennomføre en ferie, uten å rett ut ødelegge for mannen slik som HI gjør her.

 

Til HI, legg deg nedpå, sov ut, nå mens mannen og barnet er borte. Sørg for at du spiser godt om du klarer det. Så prøver du å delta litt mer i familielivet der du er. Det blir faktisk bare værre om du låser deg inne, terskelen for deltagelse blir bare større for hver dag du ligger å gråter på rommet. Klarer du ikke formidle til dem at du er ukomfortabel med å snakke engelsk, men at du gjerne vil være med uten at du kanskje svarer så mye? Det er også fullt lov å si at an er sliten når man er gravid, og kanskje derfor ikke så deltagende, men full utmelding er MEGET dårlig gjort, gravid eller ei!

 

Anonymous poster hash: 7f3d2...89c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke problemet, MÅ man snakke perfekt for å åpne kjeften når man er i utlandet? De færreste nordmenn prater sinnsykt bra engelsk, som regel er det så de greier seg uten å sulte i hjel og få shoppa litt.. 

 

Å frike ut fordi du synes det er fælt å snakke engelsk? Trodde ikke det gikk an en gang..

Anonymous poster hash: f4eaa...e63

[Gjest LA8PV]

Se for dere innlegget her inne dersom det hadde vært omvendt. At en kvinne var på besøk i hjemlandet sitt sammen med mannen og barnet og så nektet mannen å være med kvinnen på besøk til henens familie og insisterte på at de skulle dra hjem. 

 

Tipper mange da hadde svart at han var en drittsekk.

 

Du er blitt sammen med en mann fra et annet land og dere bor i ditt hjemland. Du må da faktisk gjøre det du kan for at han (og barna deres) skal få ha sin tilknytning til hans hjemland og hans familie. Man kan ikke hjelpe for sine følelse, men man må bite tennene samme og gjøre sitt beste for at ferien skal bli fin for alle.

[Søskendrøm<3]

Synes du skal ta følelsene dine på alvor, å gjøre noe som får deg til å føle deg vell. Hadde en ganske lik opplevelse i fjord. Gravid i uke 20 på ferie i syden, og måtte uten grunn forlate restauranten pga akutt sammenbrudd:-/ Aner ikke hvorfor... Men tårene bare kom. Så jeg dro tilbake til hotellet og fikk meg litt hvile, og godt lesestoff. Det hjalp:-) Ta godt vare på deg selv!

[Søskendrøm<3]

Det er heldigvis helt normalt å ha sånne følelser når man er gravid! Men like viktig er det at mor skal ha det godt <3

[Søskendrøm<3]

 

 

Jeg synes slike svar er ganske festlige:)

Det er bare å ta seg sammen, eller hur?

 

Hvis det bare var å ta seg sammen, tror du ikke HI hadde gjort det da?

Det kan man jo si om alle typer angst og irrasjonell frykt. "Ta deg sammen" Genialt, at ingen har tenkt på _det_ før:)

 

Anonymous poster hash: c0f09...917

 

Nå var det ikke jeg som skrev forrige kommentar om å ta seg sammen, men jeg er til dels enig. Noen ganger må man faktisk stramme seg opp, og rett og slett ikke la seg synke ned i det mørke hullet som alt for mange av oss gjør. Tror dere virkelig det var slik før i tiden, eller er slik i andre land hvor folk er dårligere stilt økonomisk o.l at man bare kunne legge seg ned og synes synd på seg selv? Nei, slik var det, og er det, ikke rundt omkring verden, og da må man faktisk kunne klare å bite tenna sammen litt mer, og presse seg selv til å gjennomføre en ferie, uten å rett ut ødelegge for mannen slik som HI gjør her.

 

Til HI, legg deg nedpå, sov ut, nå mens mannen og barnet er borte. Sørg for at du spiser godt om du klarer det. Så prøver du å delta litt mer i familielivet der du er. Det blir faktisk bare værre om du låser deg inne, terskelen for deltagelse blir bare større for hver dag du ligger å gråter på rommet. Klarer du ikke formidle til dem at du er ukomfortabel med å snakke engelsk, men at du gjerne vil være med uten at du kanskje svarer så mye? Det er også fullt lov å si at an er sliten når man er gravid, og kanskje derfor ikke så deltagende, men full utmelding er MEGET dårlig gjort, gravid eller ei!

 

Anonymous poster hash: 7f3d2...89c

Vi lever i 2013 nå altså ;-) Det å overse følelser er vell litt gammeldags pr dags dato... Jeg har ikke noe i mot noen her, men støtter alle som trenger noen gode ord iblandt! Det gjelder vell igrunn alle <3