Hvordan takle sutring og trass?

[Anonym bruker]

Har en 2,5-åring som er en "fryd" å ha i hus for tiden. Det virker som om absolutt alt må sutres for og hun går nesten konstant med sutrestemme. Hun kan til og med finne på å sutre over at jeg tar meg et glass vann: neeeeeei, mamma ikke drikke vaaaann! Hun sutrer når hun får ting hun ber om, må alltid ombestemme seg en stund før hun til slutt tar imot.

 

I tillegg så har vi den vanlige trassen da: vil ikke kle på seg, ikke pusse tenner, ikke ha middag osv. Men det er denne sutringa over absolutt ingenting jeg blir tullerusk av. Prøver både å finne ut hva hun egentlig vil og å sette hardt mot hardt. Mannen mener jo at jeg "kjefter på henne når hun er lei seg" når jeg blir litt streng i stemmen og ber henne slutte med sutringa og snakke normalt.

 

Skal sies at hun ble storesøster for 6 uker siden da, og selv om hun tilsynelatende ikke er sjalu så kan det jo være en måte å få oppmerksomhet på.

 

Hvordan takler dere trass og sutring? Råd og tips?

 

Anonymous poster hash: 007f6...f9e

[Anonym bruker]

Når kom sutringen? Om det skjedde like etter at hun ble storesøster så er det jo ganske innlysende hva som har skjedd. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Sørg for at du som mamma ikke "forsvinner inn i babyen din", men at du har en god time hver dag kun til storesøster. Samme for pappaen i huset.

 

Her er det ikke så mye sutring hos 2-åringen (som ble storebror for 9 uker siden), han trasser generelt veldig lite. Men han kan få reale trassanfall tidlig på morgenene sammen med pappaen sin, da er det ingen sutring men hyling så tårene spruter og stemmen går i fistel. Her velger vi våre slag. Om han vil sitte på mammas plass under middagen så koster det meg ikke en kalori å sitte på hans tripp trapp stol for eksempel. Men vi kjører hardt på ting som MÅ gjøres. F eks tannpuss er det ingen bønn. Han er fremdeles grei å avlede om han slår seg vrang, f eks kan vi si "oi! mamma tror hun så en løve uti skogen, skal vi gå og lete!!" dersom han begynner å gire seg opp. Vi lar ham også få velge så mye som mulig. Han liker ikke å få på klær men det hjelper mye dersom vi lar ham velge mellom f eks to ulike t-skjorter og to ulike bukser, da opplever han jo kontroll og medbestemmelse. Vi forbereder ham også mye, f eks sier vi fra 30 minutter før, 15 minutter før, 10 og 5 minutter før vi drar til barnehagen slik at han ikke får seg en overraskelse når vi plutselig skal dra.

 

Ang sutring så høres det veldig slitsomt ut, men jeg hadde som deg forlangt at hun pratet med vanlig stemme. Si det med en rolig og bestemt stemme at mamma skjønner ikke sutrestemme. Om andre blander seg inn så er det faktisk dem som har et problem, det er du som kjenner din datter best og hvordan hun skal oppdras.

Anonymous poster hash: ad43c...f68

[Anonym bruker]

Hun sutret før babyen kom også. Prøver så godt vi kan å få tid til henne og la henne få delta i stell og slikt med lillesøster. Hun syns det er stor stas med søsteren sin,passer godt på og koser masse med henne. Hun får masse alenetid med pappaen sin, dessverre ikke så veldig mye med meg siden han har en tendens til å rope at baby er sulten hver gang hun klynker litt

 

Anonymous poster hash: 007f6...f9e