Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #1 Skrevet 21. juni 2013 Etter en lang tid med betenkning og prøving fra min side, så har jeg bestemt meg. Jeg har forsøkt iherdig i måneder å finne tilbake til de følelsene jeg har mistet for min mann. Det har ikke gått. Jeg har mistet følelsene helt og det blir en vanskelig samtale jeg skal ha. Vi har barn sammen, og vi må jo prate sammen om det meste. Jeg forventer at han blir sint og utrolig såret men jeg klarer ikke å leve i et forhold hvor jeg ikke ser på han som noe annet enn en venn. Noen som har vært i lignende situasjon? (Til dere som evt. kommer til å bare svare negativt; spar dere. Dette var ikke en lett beslutning men vi begge fortjener å finne noen som vi elsker like høyt og gjensidig.) Anonymous poster hash: 2ac5b...454
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #2 Skrevet 21. juni 2013 Slike ting er alltid tungt og vanskelig. Du gjør nok det rette med tanke på deg selv og han. Sender deg en god klem og lykke til Anonymous poster hash: ec831...56c
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #3 Skrevet 21. juni 2013 Slike ting er alltid tungt og vanskelig. Du gjør nok det rette med tanke på deg selv og han. Sender deg en god klem og lykke til Anonymous poster hash: ec831...56c Takk for klemmen Ja, synes ikke det er riktig å skulle late som at jeg har følelser og frarøve oss begge muligheten til å finne lykken. Ungene vil jo også bli påvirket av å se meg slik. Så håper han en dag forstår at jeg ikke ville annet enn at vi begge skulle bli lykkelige. HI Anonymous poster hash: 2ac5b...454
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #4 Skrevet 21. juni 2013 Hvordan går det med deg? Anonymous poster hash: 0b671...3c8
Gjest sug lut Skrevet 21. juni 2013 #5 Skrevet 21. juni 2013 Vel, egen lykke ser ut til å ha høyest pri om dagen, så du er i alle fall midt i motebildet. Vennskap er imidlertid neppe det dårligste utgangspunktet for å fortsette å være familie.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #6 Skrevet 21. juni 2013 Litt enig med sug lut. Nå kommer det an på hva du mener med lengre tid, men jeg og mannen slet begge med følelsene i over ett år. For oss var det ikke et tema å gi opp etter så kort tid. Et år er en forsvinnende liten del av livet. Følelsene svinger gjennom livet, sånn er det bare. Hos oss blomstret følelsene igjen og vi venter barn nr 3 sammen. Livet smiler til oss om dagen. Forhold er hardt arbeid også. Når alt det er sagt. Dette er naturligvis din avgjørelse. Lykke til. Anonymous poster hash: d8772...6e7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå