Blir så lei av nabojenta på 11 år!

[Anonym bruker]

Hver gang jeg eller mannen går ut i gata, spørr denne jenta ALLTID hva vi skal, hvorfor vi skal hit eller dit, hva gjør dere nå? Hvorfor ditt å hvorfor datt?

Moren er et naut som bare sitter der å ler å smiler av denne pågående jenta si. Har hørt hvordan denne jenta kjefter, dirigerer å bestemmer over sine foreldre.

 

Er redd dagen kommer der jenta vil være inn hos oss, må ærlig si at jeg overhode ikke vil ha denne jenta inn i vårt rolige liv...

Hva hadde dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 90175...d42

[Anonym bruker]

Bli voksen HI.

 

Du svare vel sanningen du da?

 

Anonymous poster hash: 2fb4c...f0e

[MammantilNurket]

Hun virker unektelig som et noe grenseløst barn. Her er det viktig å sette klare grenser.

Hvis du er i det tålmodige hjørnet kan du spørre henne hvorfor det er så viktig for henne å vite hvor dere skal.

Alternativt kan du si at "det ikke er så vanlig" å spørre "fremmede" om slike ting og at det kan oppfatten som uoppdragent.

Du kan også avvise henne og si at du ikke er interessert i å snakke med henne om akkurat det.

Du kan jo også prøve å ignorere henne.

[Anonym bruker]

Har hun en diagnose? Er vel ikke vanlig at barn over bhg alder holder på sånn...

 

Anonymous poster hash: 67c9e...df7

[Anonym bruker]

Litt spesiell adferd for en på 11 år... Hun høres unektelig ut som en i overkant intens, utadvent og kanskje umoden jente.

Prøv med rolig, hyggelig men bestemt avvisning. Jeg er nok typen som ville slått av en prat med henne, men ser jo at dere er redd det kan "utarte seg" og bli enda mere plagsomt på sikt.

Anonymous poster hash: 5fd0b...c36

[klg,2 boys now:)]

Sånne barn er bare ufordragelige beklager men det synes jeg.

 

Ville sagt til hun at det er ikke pent og spørre og mase sånn og at hun heler kan gå å leke seg.hun er sikkert ikke klar over at det ikke er greit og oppføre seg sånn siden moren tydeligvis ikke vet bedre

[Anonym bruker]

Jeg pleier å si "det har faktisk ikke du noe med" mens jeg smiler ltt, bare for å vise at jeg ikke er sint.

Anonymous poster hash: 89fce...152

[Anonym bruker]

Hvis det er det verste i deres nabolag så pris dere lykkelig

 

Anonymous poster hash: cd9ea...3e1

[valkyrien]

Hvis du overser henne lenge nok så kan det vel hende hun ikke gidder mer. Eller si at hun ikke har noe med det.

 

Og du bestemmer da selv hvem som skal inn hos dere?

[Anonym bruker]

Noen mennesker har litt færre sosiale antenner enn andre, og slik er de født.

 

Hun er 11 år, og mor har ikke lenger samme "makt" som du sikkert har overfor dine små nå. Kan være du faktisk er mor til et barn andre ikke takler om noen år, uten at du i hele tatt ser det i dag.

 

Jeg har barn, og jeg har vært singel i noen år. Møtte en kjempegrei mann, men takler bare ikke ene barnet hans, så der ble det ikke noe mer. Verken barnets eller fars feil, men det er bare sånn, om du kan forstå det.

 

Jeg har et barn mange andre ikke takler selv. Grei unge(noe alle sier som blir litt mer kjent med ungen), men gjør bare så ufattelig mye dumt pga diagnoser av flere typer. Så de som ikke vet nok, skyr oss.....

 

Og dette forstår jeg, for jeg gjør det samme.

 

Men jeg ville ikke gjort annet enn svart ja og ha til denne jenta, oversett mor, og om dagen kommer at jenta vil være inne hos deg/dere, så sier du jo bare nei.

 

Jeg vet du da vil føle du gjør noe galt, men det har med din samvittighet å gjøre mer enn hvordan det vil oppfattes av denne jente OM dagen kommer.

 

Og hvorfor er det så vanskelig å bare snakke overfladisk med jenta som stiller spørsmål? Hun inviterer jo bare til å prate litt overfladisk, men er bare 11 år. Du trenger ikke måtte ha henne i ditt hjem noengang.

Anonymous poster hash: 932fe...2a5

[Anonym bruker]

Takk for flotte svar!

Hittil har jeg svart henne, noen ganger om jeg hadde mulighet oversett henne. Hun blir verre å verre om vi er hyggelige å prater med henne. Jeg vil jo ikke være frekk med henne.

Jeg hadde virkelig skjønt det om hun gikk i barnehagen å var mye mindre, det hadde nok vært søtt men i dette tilfellet er det veldig plagsomt...

 

Vi har ingen barn enda, men et kjæledyr som liker å sitte å følge med ut av vinduet å dette har jo selvfølgelig jenta fått med seg. Hun står i gården vår å følger med dyret vårt, greit nok bare hun ikke ringer på..

Derfor er jeg redd dagen vil komme der hun vil inn å hilse på dyret, hun skulle gjerne ha fått det, men jeg er redd for at om hun får det en gang vil hun ta det som en selvfølge at hun kan komme hele tiden.

Jeg tror jeg hører på dere som mener vi bare kan overse henne, minst mulig kontakt er nok det beste.

 

Anonymous poster hash: 90175...d42

[Anonym bruker]

Vent til dere selv får barn ;-)

 

Anonymous poster hash: 8eb58...c3b

[Anonym bruker]

Takk, men jeg har tenkt å oppdra mine barn... Er mange barn i denne gata, men ingen er pågående som henne. Det handler vell litt om oppdragelse når barnet er så gammelt??? Jeg har småsøsken å de har aldri oppført seg sånn mot fremmede.

 

Anonymous poster hash: 90175...d42

[Anonym bruker]

Du er voksen, du trenger ikke være frekk mot en 11 åring

 

Anonymous poster hash: 40b9a...691

[Anonym bruker]

Har aldri vært frekk mot jenta, selv om jeg kunne tenkt meg å lære henne hva oppdragelse er.

 

Anonymous poster hash: 90175...d42

[Anonym bruker]

Det er gjerne de som ikke har barn som kan mest om oppdragelse

Utrolig hva ungene lirer av seg ,uansett hvor oppdradd de er....

 

Kanskje hun prøver å bli kjent med dere, hun liker dyr. Du har dyr= hun vil gjerne kose med de/det.

 

 

Anonymous poster hash: 6b9ca...d5c

[Anonym bruker]

Vi har hat og har barn på besøk som jeg har syntes har vært ufyselige ( oppførselen deres), men når barna ønsker å ha de på besøk så prøver vi. Ungene vet at her i huset følges våre regler. Jeg irettesetter barn om er på besøk selv om jeg ikke er like strenge med besøk som mine egene barn. Ungene syns det er helt greit.

 

Det er heldigvis ikke ofte jeg må irettesette noen som er på besøk. Ungene er veldig flinke til å siifra at slik ikke er lov her hjemme, og da er som oftes saken ferdig. De få gangene jeg har måtte gjøre det så har ungene hørt og vært greie siden, bare en som meg og min mann syns er fryktelig sliten å ha på besøk. Vi har sagt til barnet at det er greit at hun er på besøk, men ikke hver dag. Det var mye mas om p få henne på besøk i en periode, men hun merket det selv etter en stund at hun ble veldig sliten når hun var her. Mas og kjas fra hun så huset vårt.

Men har to nabounger som jeg ikke kan fordra. Har prøvd å være grei og se gjennom fingrene, men nå er det nok. Har finni de inne i huset lekende mens vi har vært ute i hagen. Vi ante ikke at de hadde kommet og hvertfall ikke gått rett inn og lekte med ungenes leker. Da var grensen nådd for min del, en ting er at de leker i hagen uten å spørre men å entre huset vårt er langt over streken. Ødlegger ting, tar med seg utelekene våre hjem til seg selv osv. Ungene liker heller ikke å leke med de. Idag var ungene alene hjemme litt, min mann måtte dra ett sted før jeg var ferdig på jobb. Noe de to syns er helt greit. Men de ringte min mann og sa naboungene plaget de så han raste hjem. Der sto en å ringte på og banket på døra konstant, en hadde klattret opp på vedbua og banket på kjøkkenvindu og siste sto på stuedøra og hamret. Ungene mine sa min mann hadde eksplodert og det har jeg igrunn aldri sett han har gjort før. Så ser jeg snurten av de her igjen blir de kjeppjaga, og gjør de noe med mine unger eller andre unger i gata så skal jeg følge de hjem og snakke til foreldra. Gjort det før, men til ingen nytte. Sosiale antenner tror jeg ikke finnes der.

Og jeg tror ikke jeg er så streng eller sær, for hagen vår er som regel full av barn hver dag. Og ungene ender som regel hos oss selv om de drar til andre. Hadde ikke andre barn syntes det var hyggelig å være her hadde de ikke kommet på besøk, og hadde jeg vært for streng hadde de heller ikke villet være her. Jeg er ganske så grei og litt til sier ungene mine, såfremt de selv er greie.

 

Anonymous poster hash: cdc15...616

[Gjest lykkeliggift]

Ingen som tenker tanken at denne jenta kanskje ikke har det så bra hjemme ? Og at dette er hennes måte å forsøke å komme i kontakt på ?

[MammantilNurket]

Ingen som tenker tanken at denne jenta kanskje ikke har det så bra hjemme ? Og at dette er hennes måte å forsøke å komme i kontakt på ?

Det kan så være, men dersom HI opplever antipati for dette barnet ser jeg likevel ingen grunn til at hun skal gå inn i en omsorgsrolle. Dersom nabojenta "har problemer hjemme" får heller HI legge inn en bekymringsmelding hos BVT.

[Anonym bruker]

Kanskje hun er psykisk utviklingshemmet? Trenger ikke vises utenpå og hun kan ha høy funksjon, men fungere marginalt sosialt; slik man ser hos voksne som er høyfungerende PU.

 

Anonymous poster hash: 85329...446

[Gjest lykkeliggift]

 

Ingen som tenker tanken at denne jenta kanskje ikke har det så bra hjemme ? Og at dette er hennes måte å forsøke å komme i kontakt på ?

Det kan så være, men dersom HI opplever antipati for dette barnet ser jeg likevel ingen grunn til at hun skal gå inn i en omsorgsrolle. Dersom nabojenta "har problemer hjemme" får heller HI legge inn en bekymringsmelding hos BVT.

Ingen her som har sagt at hi skal det. Jeg spurte bare om ingen av dere engang har tenkt tanken.