Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #1 Skrevet 21. juni 2013 Jeg er delvis ufør, og har en datter på snart 1 år. De få timene jeg jobber i uka er på kveldstid. Hadde tenkt å ha henne hjemme til hun var 2-2,5 år, da jeg anser barnehage før den tid for å være kun for foreldrenes del. Men nå ser det ut som jeg havner der selv. Altså at jeg trenger barnehage, for min del. Ungen er ikke veldig krevende, men jeg trenger å sove flere timer på dagen etc. Det er jo en grunn til at jeg ikke jobber. Jeg klarer ikke å underholde henne hele dagen. Gikk greit da hun var mindre, for da sov vi begge to masse smålurer gjennom dagen, men nå trenger hun å passes på hele tiden, og selv om hun kan leke selvstendig kan jeg ikke bare legge meg og sove. Vi må/bør også ut og leke i hagen, på lekeplass etc hver dag, og helst møte andre barn i hvert fall noen ganger hver uke. Jeg kjenner at jeg klarer det ikke. Er det ego og feil av meg å vurdere en halv barnehageplass? (La oss se bort i fra diskusjonen om jeg i det hele tatt burde få lov å ha barn siden jeg ikke er 100 % ufør, nå er hun her tross alt). Eller er det å ta ansvar for det som er best for barnet? Er jeg en dårligere mor om ungen er i barnehage 3-4 timer om dagen mens jeg sover, enn om hun hadde vært det fordi jeg jobbet de timene? Anonymous poster hash: 83c92...154
valkyrien Skrevet 21. juni 2013 #2 Skrevet 21. juni 2013 Guttungen her går 60% selv om jeg er hjemme. Han trenger de tre dagene i uka sammen med andre barn, jeg trenger å hente meg inn så de øvrige 4 dagene i uka går greit. Barn har goddt av å få være sammen med andre barn, så en halv plass trenger du ikke ha dårlig samvittighet for
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #3 Skrevet 21. juni 2013 Hvorfor spør du om dette??? Hvis du har behov for en halv bhg plass, så kjøper du det. Så enkelt er det. Hvorfor trenger du alle andres velsignelse for å gjøre dette? Anonymous poster hash: 47a57...fd1
BareMas Skrevet 21. juni 2013 #4 Skrevet 21. juni 2013 Se på det slik: Med 50% barnehageplass vil dere begge få det beste av 2 verdener. Hun vil få gleden av å leke med andre unger og litt annet opplegg noen timer i uka, og kose seg med en opplagt mamma resten av uka. I tillegg vil hun jo få en mykere overgang til barnehagetilværelsen.
Gjest Hyacinth Bouquet Skrevet 21. juni 2013 #5 Skrevet 21. juni 2013 Synes 50% plass er helt supert. Det finnes grenser for hvor lenge barna synes et er gøy å dilte etter foreldrene hele dagen. Jeg har en supersosial unge som hadde kjedet vettet av seg sammen med meg hele dagen, hver dag. Andre igjen er veldig flinke til å aktivisere barna sine hele tiden og derfor tjener barna mer på å være hjemme. Men sånn er det ikke hos oss. Barnet mitt elsker barnehagen.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #6 Skrevet 21. juni 2013 Gjør det! Absolutt! Jeg har en på snart 2, og er 100% ufør. Jeg var så "lur" at jeg fant ut jeg skulle ha ham hjemme til han var 2, siden jeg er hjemme likevel, men har funnet ut at det var en stor tabbe for min del. Fra 1 til 2 år skjer det utrolig mye, han har fått et vanvittig mye større behov for sosialisering, for å være ute og herje, løpe osv, og dagene krever mye mye mer av meg nå enn for ett år siden, selv om jeg ble sliten da også... Jeg har angret så mye på at jeg ikke søkte plass til han i fjor. Søkte halv plass etter nyttår, men da var det fullt. Vi hadde nok begge hatt godt av at han fikk det beste fra begge verdener som noen nevner; litt i barnehagen og masse sammen med mamma i tillegg. Så hadde jeg fått pause og hentet meg inn igjen for å kunne være mer tålmodig og aktiv med ham etterpå, og han hadde fått dekt litt av behovet for å være aktiv og sammen med andre barn. Gleder meg kjempemasse til han skal begynne i august, det er på høy tid! Anonymous poster hash: 8be94...fb7
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #7 Skrevet 21. juni 2013 Dette skal du ikke ha snev av dårlig samvittighet for. De aller fleste barn trives veldig godt i barnehage. Kjør på! Det blir bra for både barnet og deg. Anonymous poster hash: e8006...e47
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2013 #8 Skrevet 21. juni 2013 Du sier det selv: Det er en grunn til at du ikke jobber. Jeg har en krevende jobb, men det er faktisk like slitsomt å være hjemme med min utforskende, aktive, nysgjerrige, rampete halvannetåring, som er høyt og lavt hele tida og egentlig må passes på absolutt hele tida. Du kan med god samvittighet sende barnet i barnehagen, og hvile deg/"lade opp" til hun kommer hjem igjen, eller til du skal på jobb på kvelden. Anonymous poster hash: 364c1...10a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå