Hadde dere blitt sint på samboer?

[Anonym bruker]

Er nå 35 uker på vei, og har hatt et tøft svangerskap, blant annet med fare for prematur fødsel.

 

I går drog samboer på fest, og forsikret meg om at han bare skulle ta seg noen øl, og han skulle ikke på byen....

 

Kl halv fire i natt kom han hjem, og var ikke en gang i stand til å fokusere blikket på meg når jeg snakket til ham..... Sendte ham ned på kjellerstua for å sove ut der.

 

Føler meg mest såret, men også rasende sint - for hva om noe hadde startet i natt? Han viser jo at han er villig til å risikere å gå glipp av fødselen til sitt eget barn, for å få ta seg fest....gjør han ikke?

 

Jeg hadde i hvert fall aldri lavt ham bli med på sykehuset i den tilstanden....

 

Overreagerer jeg?

 

Anonymous poster hash: 7d991...14f

[Anonym bruker]

Ja, sjansen for at fødselen skal starte nå er jo veldig liten. Mener du at han ikke skulle kunne tatt seg en fest fra uke 23 da?

 

Anonymous poster hash: 5ee38...fa0

[Anonym bruker]

Ja, sjansen for at fødselen skal starte nå er jo veldig liten. Mener du at han ikke skulle kunne tatt seg en fest fra uke 23 da?

 

Anonymous poster hash: 5ee38...fa0

Hva snakker du om? Hva har uke 23 med saken å gjøre? Sjangsen er STOR for at noe skal starte nå, det var nettopp det som var hele poenget med innlegget mitt....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7d991...14f

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt sint. Har generelt lite til overs for å drikke seg så full jeg da.

 

Særlig når du har stor risiko for tidlig fødsel synes jeg det er skikkelig dårlig gjort, og i hvert fall om avtalen var et par øl. Alkoholproblem?

 

Anonymous poster hash: 63f2b...404

[Anonym bruker]

Hadde blitt sint.

 

Anonymous poster hash: 92674...9e7

[Anonym bruker]

HI skriver jo at faren for prematur fødsel har vært tilstede hele tiden.

 

Ville blitt sint ja.

Anonymous poster hash: df2be...dde

[Anonym bruker]

Ja, jeg ville blitt sint! Har han null respekt for deg og barnet? Og til deg som mener det er synd for pappaen å måtte holde seg hjemme: har du noengang hørt om solidaritet? Jeg mener ikke det er synd å måtte kutte uhemmet drikking fem uker før fødsel, og da slett ikke om det er risiko for for tidlig fødsel! Damen har vel nok å gjøre med å gjennomføre svangerskapet og fødselen og bekymre seg for barnets helse -hun trenger ikke måtte bekymre seg for en full mann på fødestua (om han greier å våkne) eller å spekulere på nummeret til taxiselskapet midt opp i en prematur fødsel? Sybes du virkelig at mannen er fullstendig fritatt fra ansvar før ungen er ute av livmoren (og kanskje etter også)? I så fall høres du ut som et levn fra en fjern fortid

 

Anonymous poster hash: ca77e...757

[Anonym bruker]

Ja, jeg ville blitt sint! Har han null respekt for deg og barnet? Og til deg som mener det er synd for pappaen å måtte holde seg hjemme: har du noengang hørt om solidaritet? Jeg mener ikke det er synd å måtte kutte uhemmet drikking fem uker før fødsel, og da slett ikke om det er risiko for for tidlig fødsel! Damen har vel nok å gjøre med å gjennomføre svangerskapet og fødselen og bekymre seg for barnets helse -hun trenger ikke måtte bekymre seg for en full mann på fødestua (om han greier å våkne) eller å spekulere på nummeret til taxiselskapet midt opp i en prematur fødsel? Sybes du virkelig at mannen er fullstendig fritatt fra ansvar før ungen er ute av livmoren (og kanskje etter også)? I så fall høres du ut som et levn fra en fjern fortid

 

Anonymous poster hash: ca77e...757

[Anonym bruker]

Jeg hadde inngått avtale med min mann om at han ikke ble med på fødestuen dersom han var dritings når jeg måtte avgårde. Dersom det var avklart kunne han drukket så mye han ville for min del. Da er det hans valg og ansvar. At fødselen starter er ikke en akutt situasjon for meg. Jeg klarer helt fint å ringe taxi og komme meg til fødestuen. Hadde også kanskje valgt å ringe en venn . Men at far hadde drukket så mye at han var ute av stand til å delta hadde gjort noe med min tillit til ham. Dersom han vil velge å stole på flaks er det hans valg. Jeg har født fra uke 36-42 så jeg kan ikke akkurat beregne når det er sannsynlig at fødsel starter.

 

Anonymous poster hash: 51b25...ce2

[Anonym bruker]

Første reaksjon ville vært å bli sint.

Mem dagen etter hadde jeg reflektert over hele situasjonen, og da ville jeg nok tenkt at ingen fare skjedd, nå gikk det jo heldigvis bra.

 

Men før jeg hadde kommet til det punktet hvor jeg begynner å tenke rasjonelt så ville han fått et aldri så lite helvete!

 

Anonymous poster hash: bf95e...83d

[soleia]

sint, ja.

[DaTuMa]

Jeg tror ikke jeg hadde blitt sint. Men tror heller ikke jeg hadde kommet i en slik situasjon. Er i uke 35 nå og hadde mannen vært på fylla nå og fødselen min startet hadde jeg nok bare ringt en taxi. Så kunne mannen tatt seg et par glass vann og kommet etter. Fødselen skjer jo ikke på minuttet uansett. Mulig jeg er litt over snittet avslappet (les i fornektelse ) Min første fødsel tok 4,5 timer fra første ri.Her lever vi livet som normalt frem til noe skjer....

[Kaklehøna]

Nei, jeg hadde ikke blitt sint. Jeg hadde muligens blitt skuffet fordi han gjorde noe annet enn hva han hadde lovet meg, men ikke noe mer enn det.

[Anonym bruker]

Nei jeg hadde ikke blitt sint.jeg forventer ikke at han skal være hjemme med meg og holde meg i hånden hele svangerskapet. Hadde fødselen skjedd hadde jeg ring en i familien. Han hadde riktignok ikke fått lov til å bli med inn på føden. Og ikke holde babyen før han var edru og opplagt

 

Anonymous poster hash: 9b2da...3d9

[Anonym bruker]

Ja jeg ville blitt sint. En avtale er en avtale og jeg forventer at mannen min er voksen nok til både å være fornuftig ift alkohol og holde seg til det vi har avtalt.

 

Anonymous poster hash: 9fb47...3fa

[Våryr ✿]

Det er nok noen menn som ikke skjønner hvorfor de må være avholds. Og en del damer er nok vel strenge. (sier ikke at det gjelder deg, HI )

 

Men poenget mitt er at når dama er høygravid, og nervøs for fødsel. Og ønsker å ha mannen sin klar i hodet og tilstede. Så er det det minste en mann kan gjøre for kona si. Det handler om å ta hensyn, og respektere den andre sine følelser.

 

Svar på spørsmålet ditt er: Ja, jeg hadde blitt skuffa og sint.

[NormaJean]

Skuffet kanskje, men ikke sint! Orker ikke å hisse meg opp over slikt. Hvis følelsen hadde startet så kunne han hatt det så godt og så hadde jeg tatt med meg mamma eller en venninne istede. His loss

[LittLykkelig]

Hadde ikke blitt sint. Men så hadde jeg heller ikke "latt han dra" på fest uten å ha i betraktning at han da ble satt ut av spill til å være med meg på fødestua. Ikke edru er ikke edru i en sånn situasjon, uansett om han kom hjem klokka elleve eller klokka fem. Så ville jeg heller kalt det max uflaks om fødselen startet da i uke 35.

[Kanutten83]

Hvis det hadde vært fare for prematur fødsel slik som det er hos deg, så ja, da hadde jeg blitt sint. Han vet jo at ungen har stor sjanse for at ungen kommer når som helst, men det er viktigere for ham å feste så hardt at han ikke kan fokusere en gang, enn at han kan støtte under fødsel og se og holde sitt nyfødte barn...

Det er jo så mye snakk om at foreldrene er likestilte, pappa er like viktig som mamma fra første stund, skal ha like mange goder når barnet er født osv... Da skulle det bare mangle at han stiller opp og holder seg på matta før fødselen også når situasjonen er som den er!

[Anonym bruker]

Herregud nei!!! Skal han være hjemme å holde deg i hånden hele svangerskapet??! Du over-agerer HI.

Anonymous poster hash: dc6c0...e46

[Våryr ✿]

 

Herregud nei!!! Skal han være hjemme å holde deg i hånden hele svangerskapet??! Du over-agerer HI.

 

Anonymous poster hash: dc6c0...e46

 

 

Det er vel ikke snakk om å holde henne i hånden, gjennom hele svangerskapet.

Her er det en risiko for prematur fødsel. HI sa at det var helt greit at han tok seg noen øl. Og mannen forsikret om at han ikke skulle ut på byn.

 

Det er snakk om å ta hensyn. Og spesielt dersom kona er førstegangs fødene, nervøs, fare for komplikasjoner e.l. En mann bør være MANN nok til å ta hensyn til kona, disse få ukene det gjelder.

[Anonym bruker]

 

Herregud nei!!! Skal han være hjemme å holde deg i hånden hele svangerskapet??! Du over-agerer HI.

 

Anonymous poster hash: dc6c0...e46

 

 

 

Thi-hi, morsom du! Jeg tror forresten du glemte å lese hovedinnlegget før du svarte. Kan være en fordel så du ikke driter deg helt ut når du svarer helt på jordet...

 

Anonymous poster hash: 9fb47...3fa

[Heihånåerdetjuligjen]

Er nå 35 uker på vei, og har hatt et tøft svangerskap, blant annet med fare for prematur fødsel.

 

I går drog samboer på fest, og forsikret meg om at han bare skulle ta seg noen øl, og han skulle ikke på byen....

 

Kl halv fire i natt kom han hjem, og var ikke en gang i stand til å fokusere blikket på meg når jeg snakket til ham..... Sendte ham ned på kjellerstua for å sove ut der.

 

Føler meg mest såret, men også rasende sint - for hva om noe hadde startet i natt? Han viser jo at han er villig til å risikere å gå glipp av fødselen til sitt eget barn, for å få ta seg fest....gjør han ikke?

 

Jeg hadde i hvert fall aldri lavt ham bli med på sykehuset i den tilstanden....

 

Overreagerer jeg?

 

Anonymous poster hash: 7d991...14f

 

Jeg synes ikke du overreagerer i det hele tatt! Du er i uke 35, altså mot slutten av svangerskapet. Selvfølgelig skal han holde seg edru og være i stand til å kjøre og følge deg gjennom en fødsel. Det kan veldig godt skje før de 40 fullgåtte ukene. Kan jo ikke være for mye forlangt av en vordende far.

 

Jeg hadde også blitt sint.

[Solstrålen+englejenta]

Jeg hadde nok blitt veldig sint. En ting er at du kan føde når som helst, skulle tro det er viktig nok ifht å ikke bli overstadig beruset. En annen ting er at han faktisk har løyet til deg. Han har ikke ringt, og en avtale er en avtale.

Så jeg synes absolutt ikke du overreagerer, hi.

 

Men jeg er mer overrasket over at dere dibdamer synes dette er greit. Dere må ha store kommunikasjonsproblemer i eget forhold dersom dere mener det er greit at mennene deres ikke holder avtaler og unnlater å fortelle sin kjære om det. Ikke rart skilsmisse er så vanlig

[Anonym bruker]

Glemte forresten å si at jeg skal ta planlagt ks om tre uker. Så om noe skjer før så er det raskt inn på sykehuset for å sette i gang ks.

 

Tanken på at samboer faktisk risikerte å la meg gå gjennom dette alene (alle andre enn samboer hadde bare føltes feil), gjør meg bare så såret.... Og I tillegg blir dette vårt siste barn, så han får ikke flere sjangser til å oppleve det største i livet....

 

Kjenner blodtrykket stiger når jeg skriver dette... Fest og alkohol eller å se ditt barn komme til verden? Jeg mener valget burde være enkelt...

 

Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham når han etterhvert våkner til live i dag...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7d991...14f