Meninger om arv

[Anonym bruker]

Ei nær venninne av meg har en datter på fire år.

Datteren bor med faren, og har bodd med ham hele livet sitt, av årsaker jeg ikke ønsker å gå inn på. Men hun har en del samvær nå, selv om far fremdeles har omsorgen alene. Datteren har kun fars etternavn.

 

Venninnen min kommer til å arve en del av sine foreldre den dagen de dør, foreldrene har et stort hus uten lån, med flott tomt og alt. Min venninne sier at hun krever at dattern skal ha hennes etternavn for å kunne arve fra besteforeldrene sine på morssiden. Faren til datteren, som har omsorgen alene og dermed kan alene avgjøre datterens navn, vil ikke legge til mors etternavn. Så min venninne har bestemt seg for å si til dattern når hun blir tenåring at om hun ikke selv velger å legge til morens etternavn blir hun arveløs. 

 

Det ligger selvsagt mye sårhet bak dette, og min venninne føler seg tråkket på, selv om det altså skal sies at det er grunner til at far har omsorgen alene og min venninne bare ser datteren innimellom. Jeg forstår min venninnes frustrasjon, men er det vedig egoistisk av henne å tenke slik? Eller er det far som er egoistisk som ikke vil legge til mors etternavn?

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at far burde legge til navnet til mor. Skjønner at det er årsaker til hvorfor far har fullt ansvar, men det er en liten ting å gjøre synes jeg....

Anonymous poster hash: 9301a...b30

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det egoistisk. Hun høres ut som et nepeskrell.

 

Uansett kan hun ikke frata barnet minimumsarven på alle verdier inntil en million.

Anonymous poster hash: 79bfc...4a1

[Anonym bruker]

Ei nær venninne av meg har en datter på fire år.Datteren bor med faren, og har bodd med ham hele livet sitt, av årsaker jeg ikke ønsker å gå inn på. Men hun har en del samvær nå, selv om far fremdeles har omsorgen alene. Datteren har kun fars etternavn. Venninnen min kommer til å arve en del av sine foreldre den dagen de dør, foreldrene har et stort hus uten lån, med flott tomt og alt. Min venninne sier at hun krever at dattern skal ha hennes etternavn for å kunne arve fra besteforeldrene sine på morssiden. Faren til datteren, som har omsorgen alene og dermed kan alene avgjøre datterens navn, vil ikke legge til mors etternavn. Så min venninne har bestemt seg for å si til dattern når hun blir tenåring at om hun ikke selv velger å legge til morens etternavn blir hun arveløs.  Det ligger selvsagt mye sårhet bak dette, og min venninne føler seg tråkket på, selv om det altså skal sies at det er grunner til at far har omsorgen alene og min venninne bare ser datteren innimellom. Jeg forstår min venninnes frustrasjon, men er det vedig egoistisk av henne å tenke slik? Eller er det far som er egoistisk som ikke vil legge til mors etternavn? Anonymous poster hash: 4ba86...a20

En kan ikke gjøre barn arveløs i Norge. Barnet skal ha sin plikdelsarv som er på såsåmange kroner.. Hvis det er noe igjen kan hun testamentere dette bort. Hun kan og velge å bruke opp alt slik at det ikke er noe å arve.

Jeg kan ikke fatte at noen legger så mye i et navn, venninna di høres merkelig ut.

 

Anonymous poster hash: a3918...d9b

[Anonym bruker]

Hva om mor skriver et testament der hun gir sin arv til noen andre, fordi hun ikke vil gi det til dattern (som ikke ønsker mors etternavn) (DERSOM dattern når hun er eldre ikke ønsker mors etternavn, selvsagt), står da dattern helt uten rett på arv fordi mor velger å gi det til noen andre? Hilsen TS.

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

[Anonym bruker]

Hun høres ikke helt god ut når hun vil straffe barnet for noe far bestemmer.

 

Hun kan uansett ikke gjøre barnet arveløs, som nevnt av andre i tråden

Anonymous poster hash: d472d...c3c

[Gjest tilda med to små <3]

Alternativet er jo at din venninne blir sittende på verdiene til hun dør, og da arver jo datteren hennes henne uansett hvilket etternavn hun har. Så hun itsetter vel bare arven egentlig. Men, nå synes jeg også det er unødvendig av far å ikke ville legge til mors navn. Jeg skjønner at han ikke vil bytte ut sitt med hennes, men ham bør da kunne legge morens etternavn til som mellomnavn. Virker som det er problemer og vrangvilje på begge sider her.

[Anonym bruker]

 

Hva om mor skriver et testament der hun gir sin arv til noen andre, fordi hun ikke vil gi det til dattern (som ikke ønsker mors etternavn) (DERSOM dattern når hun er eldre ikke ønsker mors etternavn, selvsagt), står da dattern helt uten rett på arv fordi mor velger å gi det til noen andre? Hilsen TS.

 

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

 

 

Mor kan ikke testamentere bort arven til livsarvinger (barn) så det kommer hun ikke langt med uansett. Men hun kan selvsagt bruke opp alt hun eier og har slik at det ikke er noe igjen å arve. Det kan hun gjøre

 

 

Anonymous poster hash: d472d...c3c

[Anonym bruker]

 

Hva om mor skriver et testament der hun gir sin arv til noen andre, fordi hun ikke vil gi det til dattern (som ikke ønsker mors etternavn) (DERSOM dattern når hun er eldre ikke ønsker mors etternavn, selvsagt), står da dattern helt uten rett på arv fordi mor velger å gi det til noen andre? Hilsen TS.

 

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

Nei. Som de andre skriver har datteren uansett rett på minimumsarv. Det er loven og kan ikke endres av et testamente.

 

Anonymous poster hash: 1068c...a81

[Anonym bruker]

Man har krav på pliktdel av foreldrearv uansett, dvs er hun moren rent fysisk og juridisk (hun har født barnet og det er ikke adoptert av en annen etter at mor har sagt fra seg foreldrerett) vil hun være pålagt å la barnet arve 2/3 av sin formue (om det altså ikke er andre barn i bildet) begrenset til 1 million.

Forøvrig har navn ikke noe med arv å gjøre, og moren kan være så sår hun måtte ønske men hun kan ikke frata datteren noe som helst på et slikt tåpelig grunnlag, å kreve denslags er komplett egoisme og kontrollbehov. Er nok grunner til at hun ikke ser datteren mer, tenker jeg.

Anonymous poster hash: cd067...a09

[Anonym bruker]

 

Hva om mor skriver et testament der hun gir sin arv til noen andre, fordi hun ikke vil gi det til dattern (som ikke ønsker mors etternavn) (DERSOM dattern når hun er eldre ikke ønsker mors etternavn, selvsagt), står da dattern helt uten rett på arv fordi mor velger å gi det til noen andre? Hilsen TS.

 

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

 

Verdier over 1 mill kan hun fritt testamentere bort (forutsatt at hun bare har ett barn). Det som er under vil gå til barnet, etter at eventuell ektefelle har fått sin pliktdel på 1/4 av hennes verdier.

 

 

Anonymous poster hash: 79bfc...4a1

[Anonym bruker]

Mor kan gi bort alle sine verdier mens hun lever - men er det noe igjen når hun dør vil datteren få to tredjedeler (dvs alle morens evt barn deler 2/3, om de er flere) mens mor fritt kan testamentere bort resten.

Anonymous poster hash: cd067...a09

[Anonym bruker]

Hva om mor skriver et testament der hun gir sin arv til noen andre, fordi hun ikke vil gi det til dattern (som ikke ønsker mors etternavn) (DERSOM dattern når hun er eldre ikke ønsker mors etternavn, selvsagt), står da dattern helt uten rett på arv fordi mor velger å gi det til noen andre? Hilsen TS. Anonymous poster hash: 4ba86...a20

Nei. Hvis hun vil frasi seg arven sin etter foreldrene sine vildenne delen automatisk gå til din venninnes datter og eventuellt andre barn.

 

Anonymous poster hash: a3918...d9b

[Anonym bruker]

Venninna di høres ut som et hespetre...

Anonymous poster hash: 81464...f08

[Anonym bruker]

 

 

Hva om mor skriver et testament der hun gir sin arv til noen andre, fordi hun ikke vil gi det til dattern (som ikke ønsker mors etternavn) (DERSOM dattern når hun er eldre ikke ønsker mors etternavn, selvsagt), står da dattern helt uten rett på arv fordi mor velger å gi det til noen andre? Hilsen TS.

 

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

 

 

Mor kan ikke testamentere bort arven til livsarvinger (barn) så det kommer hun ikke langt med uansett. Men hun kan selvsagt bruke opp alt hun eier og har slik at det ikke er noe igjen å arve. Det kan hun gjøre

 

 

Anonymous poster hash: d472d...c3c

 

 

Selv om mor ikke har omsorgen for datteren?

Altså at hun er biologisk mor betyr dermed at datteren arver etter henne, uansett etternavn og om hun så bor med sin far hele livet?

 

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

[Superdolly]

 

 

Hva om mor skriver et testament der hun gir sin arv til noen andre, fordi hun ikke vil gi det til dattern (som ikke ønsker mors etternavn) (DERSOM dattern når hun er eldre ikke ønsker mors etternavn, selvsagt), står da dattern helt uten rett på arv fordi mor velger å gi det til noen andre? Hilsen TS.Anonymous poster hash: 4ba86...a20

 

 Mor kan ikke testamentere bort arven til livsarvinger (barn) så det kommer hun ikke langt med uansett. Men hun kan selvsagt bruke opp alt hun eier og har slik at det ikke er noe igjen å arve. Det kan hun gjøre Anonymous poster hash: d472d...c3c

 Selv om mor ikke har omsorgen for datteren?Altså at hun er biologisk mor betyr dermed at datteren arver etter henne, uansett etternavn og om hun så bor med sin far hele livet? Anonymous poster hash: 4ba86...a20

Ja.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hva om mor skriver et testament der hun gir sin arv til noen andre, fordi hun ikke vil gi det til dattern (som ikke ønsker mors etternavn) (DERSOM dattern når hun er eldre ikke ønsker mors etternavn, selvsagt), står da dattern helt uten rett på arv fordi mor velger å gi det til noen andre? Hilsen TS.

 

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

 

Mor kan ikke testamentere bort arven til livsarvinger (barn) så det kommer hun ikke langt med uansett. Men hun kan selvsagt bruke opp alt hun eier og har slik at det ikke er noe igjen å arve. Det kan hun gjøre

 

 

Anonymous poster hash: d472d...c3c

Selv om mor ikke har omsorgen for datteren?

Altså at hun er biologisk mor betyr dermed at datteren arver etter henne, uansett etternavn og om hun så bor med sin far hele livet?

 

Anonymous poster hash: 4ba86...a20

Omsorg, hvem hun bor hos og hva hun heter spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: 1068c...a81

[Gjest Visten Vrangskapning]

Enhver står fritt til å kvitte seg med verdier mens man fortsatt lever og på denne måten sikre at det ikke finnes noen arv igjen å fordele. Personlig synes jeg denne pliktdelarven er uspiselig. Dersom mine foreldre ikke ønsker at jeg arver noe etter deres død bør det være opp til dem - ettersom de tross alt har skrapt sammen det de eier selv uten hjelp fra meg.

[Anonym bruker]

Høres ut som neper begge to, både du og din venninne.

 

 

Anonymous poster hash: 910c4...1b7