Pardon my french men faen så drittlei!

[Anonym bruker]

Hele livet har folk hatt forventninger til alt jeg gjør, først foreldrene, så eksen, venninner osv. Helt urealistiske forventninger egentlig, a la det at man skal være perfekt på alt. Gjør man en liten feil, ja, da har man mislyktes og er en taper. Har delt bekymringen med samboer i starten av vårt forhold, og han sa at han forstod. Men nå begynner faen meg han også med akkurat det samme. Han ser så å si ingenting av det positive jeg gjør, men negative? Joooda, og det går jeg høre i form av misnøye og sure kommentarer. Hvis jeg vasker hele huset og lar en kasserolle stå på kjøkkenbenken, så kan dere vedde på at denne kasserollen er det eneste han merker. Og blir sur.  Vet ikke om jeg holder ut med ham i lengden, synd å si det, men slik er det bare. Denne misnøyen og pirkingen ødelegger meg. Nei, jeg er ikke perfekt!! Og det er heller ikke meninga at jeg skal være det. Nytter lite å sammenligne meg med sine venninner og ekser i stille sinn. ARgh!

Anonymous poster hash: 59328...cad

[Anonym bruker]

Forresten, noen som har opplevd det samme?

Anonymous poster hash: 59328...cad

[Anonym bruker]

Alle har hatt så høye forhåpninger og forventninger til meg opp igjennom årene, at om det er noen nå som forventer noe av meg så blir jeg som en trassig unge  
Jeg _hater_ at folk forventer noe av meg. Jeg lider av snillpikesyndromet, og om folk forventer noe av meg, så føler jeg at det aldri blir bra nok uansett hva jeg gjør.

Anonymous poster hash: f43d3...da5

[Anonym bruker]

 

Alle har hatt så høye forhåpninger og forventninger til meg opp igjennom årene, at om det er noen nå som forventer noe av meg så blir jeg som en trassig unge  

Jeg _hater_ at folk forventer noe av meg. Jeg lider av snillpikesyndromet, og om folk forventer noe av meg, så føler jeg at det aldri blir bra nok uansett hva jeg gjør.

 

Anonymous poster hash: f43d3...da5

 

 

 

Snillpikesyndrom her også. Har for eksempel gått på jobb kjempesyk og høygravid fordi jeg følte dårlig samvittighet overfor kolleger som kunne bli nødt til å gjøre min jobb hvis jeg ble hjemme. Men jeg kan dessverre ikke ha strøkent hus 24/7, la mannen få frie tøyler på alt, innrette meg etter humøret hans hele tiden, forvente ingenting av ham, se ut som fotomodell, ha styr på absolutt alle avtaler, regninger, happenings, både mine og hans og aldri ha vondt, være syk eller klage over noe. Sorry mack.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 59328...cad

[supersnartmamma]

litt kjipt med tanke på historien din, men tror ALLE mannfolk er litt sånn avogtil, er godt mulig han ikke mente noe stygt med det,, du burde snakke med han om det, fordi han har helt sikkert glemt det   er litt sånn her og, men det er bare fordi samboeren min er bakterie gal.. ingenting er godt nok (rengjøring) når jeg gjør det. han kan ikke koke fjordland (altså mat inni plast,,) hvis ikke kasserollen er veldig ren, -.- så han klager mye på  hvordan jeg vasker, men jeg vet han ikke mener å være slem så snakk med han om det, bare si hva du mener

[Anonym bruker]

det gjelder ikke bare vasking, han er for eksempel ikke interessert å høre på meg hvis jeg er sliten eller trenger å prate. Og jeg synes at daglig klaging på partneren ikke hører hjemme i et sunt forhold

 

Anonymous poster hash: 59328...cad