Ville du lat din bestevenn flyttet inn til deg, hvis krise?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 17. Min bestevenn har det økonomisk tøft om dagen, såpass tøft at han trenger et billig sted å bo. Her kommer jeg og samboer inn i bildet.

 

Vedkommende lurte på om han kunne bo hos oss frem til fødselen, ville du gjort dette?

 

Dette er altså din bestevenn, som du kan stole på betaler en liten slant i mnd for å bo hos deg, vedkommende er ryddig, så det blir ikke masse rot. Vi har ett ekstra soverom evt.

 

Jeg føler liksom ikke at jeg kan si nei, samtidig føles det rart å ikke skulle kunne vandre rundt i mitt eget hjem, naken om jeg ønsker det. Jeg blir sikkert sliten frem mot fødsel og ønsker nok å bruke den siste tiden alene med mannen før ungen kommer... Dele tanker og følelser uten at noen andre sitter i samme rom..

Anonymous poster hash: ed7fa...23a

[Anonym bruker]

Ups, skrivefeil. LAT faktisk. Jaja dere forsto sikkert overskriften uansett..

Anonymous poster hash: ed7fa...23a

[Anonym bruker]

Nei.

 

For en uke eller to, ja. Utover det forventer jeg av voksne folk at de holder styr nok på økonomien til å kunne betale for bosted, eventuelt kontakter NAV.

Anonymous poster hash: 8f592...fb7

[Guttaboys]

Ja, jeg ville stilt opp for en god venn i nøden. For en periode.

[Anonym bruker]

Dersom vedkommende ville fortsette å være min bestevenn hadde h*n ikke spurt om det i hvert fall. Jeg greier ikke å ha andre enn mann og barn så nær meg over tid, og mitt hjem er min borg, stedet hvor jeg trekker meg tilbake og pønsker ut ny faenskap eller bare slikker mine sår Å bo så tett på hverandre kunne alvorlig talt ødelagt vennskapet, og selv om jeg hadde ønsket å hjelpe tror jeg det hadde vært best om bestevennen min flyttet hjem til sin egen mamma

Anonymous poster hash: 751cf...816

[Bavarian]

Hvis jeg hadde hatt plass og mulighet så ville jeg det. 

[Anonym bruker]

Ja, det ville jeg ikke hatt noe problem med, hadde bare syntes det var koselig. Men hvis jeg derimot ikke hadde følt meg komfortabel med en slik situasjon (som du tydeligvis ikke gjør), så ville jeg sagt nei, evt. tilbudt ham å bo her for en kortere periode, som en uke eller to.

Anonymous poster hash: a4967...9bb

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg gjort- og det har jeg gjort tidligere  
Men du må gjøre det som føles rett for deg og din mann, og ikke hva vi dib-damer tenker.

Anonymous poster hash: 19566...9bb

[Anonym bruker]

Ja selvfølgelig

 

Anonymous poster hash: 73363...b5c

[Anonym bruker]

Jeg glemte å skrive at det er snakk om ca 5mnd... Syntes dette blir litt lenge jeg, hvertfall nå frem mot fødsel. Selv om jeg får dårlig samvittighet av å si nei...

 

Flere?

 

HI

Anonymous poster hash: ed7fa...23a

[Gjest ronja røverdatter]

Ja og nei.  Ja, for en kort periode.  Nei, fra uke 17 i svangerskapet og frem til fødselen, nei. 

[*sutrikus-trassaldrius*]

Hvis du ikke har andre barn fra før så -ja! 

[Anonym bruker]

Uten å tvile!

Anonymous poster hash: d0016...bda

[Elsker livet]

Hadde nok heller stilt opp økonomisk slik at vedkommende hadde hatt råd til å leie et sted. Sliter veldig med tanken på å ha noen boende i huset over tid, spesielt om jeg var gravid og hormonell.

[Anonym bruker]

Ja, men min bestevenn er ikke plagsom og i veien å ha i huset. Hadde vel tvert i mot vært god hjelp for meg. Hadde garantert tatt seg av matlaging, vask og støvsuging og slikt siden jeg er gravid. I din situasjon, når du egentlig ikke har lyst, ville jeg sagt nei.

 

Anonymous poster hash: 00001...657

[Anonym bruker]

Hadde nok heller stilt opp økonomisk slik at vedkommende hadde hatt råd til å leie et sted. Sliter veldig med tanken på å ha noen boende i huset over tid, spesielt om jeg var gravid og hormonell.

Problemet er at det er snakk om ca 30 000kr. Ja jeg har pengene, men de er min back up som jeg ikke låner ut. jeg vet også at han ikke hadde tatt i mot pengene heller. Dessuten løser ikke dette problemet på langsikt, jobbsituasjon, bosituasjon må også forandres om den økonomiske situasjonen skal bedres...

 

hi

 

Anonymous poster hash: ed7fa...23a

[Gjest Skofantomet]

Selvfølgelig stiller jeg opp for min bestevenn

Endret 18. juni 2013 av Skofantomet

[Anonym bruker]

Dette er noe som har så stor innvirkning på deg og ditt liv over så lang tid, at det er fullt lovlig å si nei. Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for det i det hele tatt, uansett hva andre ville gjort i samme situasjon.

Anonymous poster hash: a4967...9bb

[*Smiley*]

Tror du har svaret på dette og siden du føler som du gjør så ikke si ja pga dårlig samvittighet. Det kan bli ødeleggende for vennskapet hvis du sier ja og så mistrives med avgjørelsen.

Hadde også heller tilbudt å hjelpe til med husleie et annet sted. Jeg hadde ikke spurt en gravid venninne om å få flytte inn.

[Anonym bruker]

Ja, men det er bare fordi vi bor på gård og kårstua står tom. Hadde jeg ikke hatt eget hus, hadde jeg sagt nei, spesielt hvis det var i et svangerskap. Og for såpass lenge som 5 mnd. Jeg var så dårlig, sliten og hormonell i svangerskapene mine at jeg hadde ikke orket noe som helst ekstra.

 

Hva sier samboeren din da hi?

 

Anonymous poster hash: 988a7...1a1

[3 i april]

Ja det hadde jeg men jeg hadde gitt han  klare betingelser for at det ikke skulle bli noe tull. Hadde også sagt at du i slutten av svangerskapet kommer til og være veldig sliten og stilt et ultimatum om han feks kunne prøvd og finne seg noe annet den siste mnd før fødselen.

 

Men lurt at dere blir enige om betingelsene om hvor mye han skal betale i husleie om han skal betale for strøm, om dere skal spise middag sammen eller ikke, at dere må få lov til og være alene i stuen uten at han er der osv, osv.

[Gjest yrild]

Jeg hadde sagt ja til kun en måned. Som høygravid ville jeg ikke hatt noen andre i huset. Du kan stille opp litt med fem måneder.... Nei det hadde jeg ikke gjort. Kunne betalt et par tusen også, men ikke tredve tusen. Har han ikke jobb, spillegjeld?

[Håper<3]

For et par uker, ja. For fem mnd., nei! Lurer på hva slags venn dette er som sitter deg i en slik situasjon når du er gravid...

[Mia_73]

Du bor vel ikke alene, så hva sier egentlig mannen din?

 

Selv hadde jeg nok gått med for en kort overgangsperiode, men ikke så lenge som 5 måneder. Maks en måned, å ha rundt noen hele tiden som ikke er barn eller livsledsager blir vanskelig for meg, gravid eller ei.

[Anonym bruker]

Nei det hadde jeg faktisk ikke, selv om vi har 3 soverom til overs.

Jeg er veldig privat av meg og trives ikke når det er folksomt, så det ville være å frarøve meg selv friheten til å slappe av, selv om det hadde vært snakk om min beste venn...

Jeg viille stilt opp på alle mulig andre måter jeg var kappabel til.

Anonymous poster hash: d6897...f27