6 års trass?

[Anonym bruker]

Kan dere fortelle hvordan dere opplevde denne? Vi har hatt en engel av en gutt hele tiden. Vi hadde en periode som var veldig kort, i 3-4 års alderen, der vi var konsekvente, og han lærte. Tiden nå er så tøff Han har fått ei lillesøster som er 11 mnd, og neste mnd får han enda ei. Han er kjempeflink som storebror, men mot oss er han så forandret! Jeg får så dårlig samvittighet, for jeg er sikker på at hele trasset er min feil. Jeg klarer ikke gi han den oppmerksomheten og tiden han fortjener, dermed er det vanskelig å gi konsekvenser denne gangen... Det har liksom en naturlig forklaring slik han oppfører seg. Han har alltid vært forsiktig og "sår" av seg, tåler lite og har veldig respekt for voksne (og barn forsåvidt). Så jeg vil ikke være så hard med han, men kan noen her hjelpe meg så jeg blir en bedre mor? Hvordan bør jeg håndtere trasset, akkurat det med å gi han mer kvalitetstid skjønner jeg også, det er bare så vanskelig å ha nok krefter for tiden. Hva er "vanlig" i en 6 års trass, og hvordan håndterer dere det? Ps: jeg får litt avlastning innimellom fra familie, så der er jeg heldig. Likevel strekker jeg ikke helt til akkurat nå.

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...e8b

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke igjen noen 6-års trass annet enn at han må prates til flere ganger før ørene ikke "fungerer".

Skal han begynne på skolen eller har han begynt? Skolen kan være en overgang og de er plutselig minst og vil derfor hevde seg litt. Men det er jo ikke innenfor i hjemmet da..

 

Anonymous poster hash: acab5...639

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har ikke opplevd noe 6 årstrass, men lillebror blir ikke 6 år før om 1 1/2 mnd.

Storesøster da, hun begynte vel når hun var ca 5 år og holder på enda, hun ble nettopp 8   Hehe neida, men det er nesten som hun har startet tidlig på puberteten. Det går nok mer på personlighet, hun er sta, liker ikke at vi snakker til henne eller retter på henne, hun vil ha ting gjort på sin måte osv.

[Anonym bruker]

HI her. Han er 6,5 og begynner på skolen til høsten. Av og til føles det som tidlig puberteten ja, tanken har slått meg, hehe. For det første "virker ikke ørene" som beskrevet over her, så vi må gi samme beskjed sikkert 5 ganger før noe skjer. Da blir vi utålmodige, noe som igjen baller på seg. Som at han sier "nei, dere har ikke sagt det til meg mer enn en gang" (sagt med en trassig tone og med et uttrykk som gjør at vi som kjenner han VET han har hørt beskjeden kanskje 3 ganger selv om han nekter og kverulerer). Sier vi han skal på badet for kveldsstellet, får vi "nei, det skal jeg ikke" slengt tilbake. Han svarer det motsatte av oss, og mange vil kanskje ikke se på det som trass... Men vi er vant til en som hører beskjeder, gjør det vi sier, og viser oss respekt. Plutselig er han blitt "frekk", samtidig som jeg ser at han er sår hvis dere skjønner. At hvis jeg snakket for hardt til han blir det mye tårer. Bare vanskelig å forholde seg til når man har ei jente på snart 1 år som krever sitt, når jeg går sliten og høygravid med 30 dager til termin, og en mann som jobber veldig mye. Huset står på hodet og slike ting gjør noe med tålmodigheten oppi det hele. -HI-

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...e8b

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2013/04/26/tema/skolebarn/foreldre/klikk/helse/26879465/

 

Her står det litt om denne trassen og noen råd:)

 

 

Anonymous poster hash: 202d5...6e1

[Anonym bruker]

Tusen takk Da ble jeg nok en gang påminnet at jeg må stagge de hissige utbruddene som kan komme fra meg midt oppi dette, samt velge mine kamper. Av og til bobler det virkelig bare over for ho mor. Men vil jo at han skal bli mer "tøff" av seg, så jeg må ikke underslå han helt... Han er en altfor forsiktig gutt som egentlig kunne trengt å oppmuntres til å stå mer opp for seg selv. Ikke bare-bare å være mamma alltid... -HI-

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...e8b

[Anonym bruker]

Min reagerer på at han skal bli storebror mye mulig at det er årsaken til noe av oppførselen men det er fremdeles ikke ok, nå men er jo din storebror allerede,

 

Det har hjulpet bare det å snakke med ham å vise at eg er der for ham men tror di er litt i en utprøvende fase mye nytt som sjer, skolestart, går fra størst til minst osv å nå er dei jo så store at enn kan forvente at di forstår det du sier til dem. I tillegg så blir han jo som sagt storebror så når han er hos meg vil han ikke lenger være minst slik han blir hos faren, mulig han også er redd for at jeg ikke skal følge di opp slik jeg har gjort til nå med å følge på aktiviteter når di er hos far osv, noe jeg kommer til å fortsette med men som sikkert ikke er lett å forstå om noen sier at jeg vil få det såååå travelt med en baby, men jeg vet at jeg kommertil å fortsette å følge dem opp så må jeg bare vise det når baby kommer i hus.

 

Min har hatt tendenser til å ikke svare, svare frekt, slå, spenne osv når han starter får han beskjed om å ta enn tur på rommet å tenke over hvordan vi snakker/er mot kvarandre (dette har di lært i bhg gjennom art) når han da kommer ned igjen ber han om unskulning for det han sa eller gjore åsså snakker vi mer om hvordan vi er med kvarandre. Han har en to år eldre bror som det går mye ut over, det har blitt mye betre di siste ukene

 

Anonymous poster hash: 0d266...24f

[Anonym bruker]

Mine har reagert veldig i den alderen. Så gale at jeg har luftet det for helsestasjon og lærer. Men så går det over.

 

Anonymous poster hash: 943f7...329

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar. Min har ALDRI slått/sparket meg eller noen som helst andre, det hadde han aldri turt. Det er vel det jeg mener med at han kunne ha godt av å stå litt mer opp for seg selv (hvis f eks andre er slemme med han og ikke gir seg, han har lært at å være fysisk ikke er lov, og slike ting har han veldig respekt for). Så det er en litt kinkig situasjon. Vil ikke at han skal trasse mot oss, men vil at han skal bli tøffere av seg og tryggere på seg selv.

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...e8b

[Anonym bruker]

Min eldste blir 6 i juli, og har stort sett vært grei å ha med å gjøre. Hun har to mindre søsken på 3 år og 5 mnd og det har selvfølgelig vært både trass og sjalusi i perioder, men stort sett har hun vært blid og grei. Det som er "nytt" nå er at hun får sinneutbrudd som går ut over oss foreldre og særlig meg. Da er vi "dumme" og en "bæsjing". Hun svarer av og til frekt, hører ikke på beskjeder og vil ikke hjelpe til leke mye som før. Virker litt "pubertal" på en måte. Håper dette er en fase som går over snart:)

Anonymous poster hash: b4d4e...d3d