Sliter med forholdet..

[Anonym bruker]

Jeg stoler ikke på min samboer.. 

Det er mange grunner til at jeg ikke klarer å stole på han, men jeg klarer heller ikke bare å bryte ut av forholdet.. 

 

Vi har vært sammen i 2 og et halvt år, og bodd sammen nesten hele forholdet (flyttet sammen etter 1,5 mnd). Vi fikk barn etter ett år og noen mnd. 

Jeg er nå gravid med nr 2. Jeg sier jeg elsker han.. Men tror ikke jeg føler det når jeg sier det til han..

 

Jeg har oppdaget flere ting ved han jeg ikke liker.. 

Når han blir sint eller vi diskuterer noe så kan han stenge seg helt, vil ikke prate om problemene.. Jeg har greid å finne ut av visse ting jeg sier for at han skal skjønne at vi er nødt for å prate sammen når vi diskuterer og at det ikke hjelper når han stenger meg ute. 

 

Han tåler også lite, klarer ikke høre barnegråt lenge.. Han har smelt knyttneven i veggen 2 ganger fordi jeg ikke har greid å roe ned barnet vårt fort nok midt på natta.  Han sier han ville aldri funnet på å slått oss, men veien dit er jo kort.. 

 

Jeg har ved flere anledninger oppdaget at han har opprettet profiler på nettdating sider (han har skrevet at han er i forhold, men fy for en følelse), har snakket til han om det og han sa at det ikke betydde noe. 

 

Han har skrevet ved flere anledninger til jenter, han har sett på live sexchat og ser for tiden mer og mer porno (porno er forhodsvis greit, men sexchat er noe annet..) fordi jeg er gravid regner jeg med. 

 

Jeg har gått opp mange kg i forholdet, jeg kom meg mange kg ned igjen etter første svangerskap, men ikke nok før jeg ble gravid igjen så jeg har jo forfalt litt fra opprinnelig hold. Hadde 10 kg før jeg nådde vekten jeg hadde da vi ble sammen. Han har også gått opp mange kg. Han har gått opp mellom 20-25 kg.. Men det spiller ingen rolle for meg, men bare sånn for å få det på det rene at jeg ikke er alene om å "forfalle."

 

Har ved flere anledninger sett at han har skrevet med andre damer, men han har slettet alt de har skrevet om, men glemt å slette den siste meldingen der det står f.eks. "jeg får slette meldingene så ikke noen kan se hva jeg har skrevet". Og en annen "hadde jeg vært singel, hadde jeg knulla deg." 

 

Han har ved 2 anledninger truffet gamle ekser (er venner med de), på byen etter at de har avtalt å møtes for en prat, men han sier ikke noe om at de har avtalt det.. Bare at de har møttes.. 

 

Jeg vet ikke lenger.. 

Anonymous poster hash: d5de2...edc

[Anonym bruker]

For en tufs!!

Anonymous poster hash: bc881...d06

[Anonym bruker]

Tror du kan si pent hadet til han!

Anonymous poster hash: 5915f...415

[Anonym bruker]

Og hvorfor vil du ikke gå sa du?

 

Som regel når folk ikke klarer å gå er de enten alt for redde samboeren/psykisk ødelagte ELLER så er det ikke så ille som de påstår.

 

 

Anonymous poster hash: 7e1c7...5c4

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg blir i forholdet fordi jeg har "vendt meg til det" uten å like det.. Det er ingen stor deal lenger at han skriver med andre.. For han blir jo hos meg.. Å kjære tid.. Jeg tror jeg er psykisk ødelagt.. 

Hvorfor klarer man ikke innse slikt før det er for sent..?

Takk for svar..

HI

Anonymous poster hash: d5de2...edc

[Anonym bruker]

Uff, høres ikke så greit ut så sender først og fremst en klem til deg!

Deretter bør du lese hva du selv har skrevet for om mulig kunne få øye på årsaker til hvorfor du fortsatt er sammen med en fyr som dette..... Tror dessverre ikke du finner så mange.....

Høres forøvrig ut som en fyr med issues, men det finnes ingen unnskyldning for å ikke respektere deg og sine barn- og det med å ha blitt gravid igjen med dette mennesket.....tja, om han sliter med å takle barnegråt med 1 hvordan vil det da bli med enda ett barn?

Høres ut som om det er en del ting dere skal finne ut av, men du må huske å ikke miste fokus som i et slikt forhold vil være barna!

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 6307e...a2f

[Anonym bruker]

Uff, høres ikke så greit ut så sender først og fremst en klem til deg!

Deretter bør du lese hva du selv har skrevet for om mulig kunne få øye på årsaker til hvorfor du fortsatt er sammen med en fyr som dette..... Tror dessverre ikke du finner så mange.....

Høres forøvrig ut som en fyr med issues, men det finnes ingen unnskyldning for å ikke respektere deg og sine barn- og det med å ha blitt gravid igjen med dette mennesket.....tja, om han sliter med å takle barnegråt med 1 hvordan vil det da bli med enda ett barn?

Høres ut som om det er en del ting dere skal finne ut av, men du må huske å ikke miste fokus som i et slikt forhold vil være barna!

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 6307e...a2f

 

Nr 2 var en glipp, joda vi hadde da sex, men jeg har gått på prevensjon.. 

Er redd for hvordan det kommer til å gå selv, tror jeg ikke har sånn innmari lyst til å finne ut av det.. Men likevel tenker jeg på barna som du sier.. Og det er kanskje en av grunnene til at jeg blir for jeg vil ikke de skal vokse opp uten far tilstede i hverdagen.. Men til hvilken pris blir det? Vet ikke om jeg blir lenge nok til å finne ut av det..

Kanskje jeg bare er gått over til å være med han av vane.. Er ikke stor lidenskap mellom oss.. Han er sky familien min, og jeg elsker å være med familien min i selskaper f.eks.. 

 

Takk for klemmen, tror den trengtes.. 

Jeg er kanskje litt lost både i forholdet og i tankegangen min.. Mye følelser som svinger også.. 

 

Anonymous poster hash: d5de2...edc

[Anonym bruker]

 

Jeg tror jeg blir i forholdet fordi jeg har "vendt meg til det" uten å like det.. Det er ingen stor deal lenger at han skriver med andre.. For han blir jo hos meg.. Å kjære tid.. Jeg tror jeg er psykisk ødelagt.. 

Hvorfor klarer man ikke innse slikt før det er for sent..?

Takk for svar..

HI

 

Anonymous poster hash: d5de2...edc

 

 

Historien din er veeeldig lik min. Vi har vært sammen i 2 år, fikk baby for 7 mnd siden, bodd sammen nesten helt fra starten. MEN, min er fantastisk med babyen og er trofast. Mitt problem er bare at jeg har ikke følelser for han lenger. Drømmer om singellivet.. Men klarer ikke gå fra han pga barnet og frykten for å bli alenemor.. Selvom din situasjon er mye verre en min så vet jeg hvor vanskelig det er å ta det store steget å gå ifra noen..

 

Anonymous poster hash: 1ada6...7e3

[Anonym bruker]

 

Og hvorfor vil du ikke gå sa du?

 

Som regel når folk ikke klarer å gå er de enten alt for redde samboeren/psykisk ødelagte ELLER så er det ikke så ille som de påstår.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e1c7...5c4

 

 

 

Og hvorfor vil du ikke gå sa du?

 

Som regel når folk ikke klarer å gå er de enten alt for redde samboeren/psykisk ødelagte ELLER så er det ikke så ille som de påstår.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e1c7...5c4

 

 

 

Ganske bastant påstand må jeg si... Jeg kan komme på langt flere grunner til at man velger å bli i et dårlig forhold: økonomiske årsaker, at man har små felles barn, trygghetsfølelsen et samboerskap eller ekteskap gir, det at vi er vanedyr, frykten for ensomhet og total uavhengighet, at forholdet har vært topp tidligere, at man slipper å stå alene om alt...ja... Kan nok komme på flere grunner også. Er ikke vits i å stemple fast kun 2 årsaker til at folk blir i et forhold mener nå jeg...

 

Det ligger alltid mye mer bak enn vi utenifra kan se uansett.

Og nå ba ikke HI om en analyse av hvorfor hun fortsatt er sammen med mannen, så litt dumt å sette henne i bås.

 

Anonymous poster hash: c2843...be7

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror jeg blir i forholdet fordi jeg har "vendt meg til det" uten å like det.. Det er ingen stor deal lenger at han skriver med andre.. For han blir jo hos meg.. Å kjære tid.. Jeg tror jeg er psykisk ødelagt.. 

Hvorfor klarer man ikke innse slikt før det er for sent..?

Takk for svar..

HI

 

Anonymous poster hash: d5de2...edc

 

 

Historien din er veeeldig lik min. Vi har vært sammen i 2 år, fikk baby for 7 mnd siden, bodd sammen nesten helt fra starten. MEN, min er fantastisk med babyen og er trofast. Mitt problem er bare at jeg har ikke følelser for han lenger. Drømmer om singellivet.. Men klarer ikke gå fra han pga barnet og frykten for å bli alenemor.. Selvom din situasjon er mye verre en min så vet jeg hvor vanskelig det er å ta det store steget å gå ifra noen..

 

Anonymous poster hash: 1ada6...7e3

 

 

Utover det med sønproblemene er han veldig flink med barnet vårt som snart er halvannet. 

Det er bare "trygt" å fortsette i forholdet siden vi venter barn og har barn, vi har kjøpt hus sammen, vet ikke om jeg klarer å forsørge meg og barnet(etterhvert barna) alene, jeg har akkurat klart studiekompetansen og tenkte å fortsette med studiene om ett år når det nye barnet har begynt i bhgog mannen har akkurat blitt ferdig med kurs og skal begynne i jobb fra høsten av.. 

Jeg har en jobb, men jeg kan ikke beholde den pga at det er nattesarbeid, og jeg regner med jeg evnt hadde kommet til å ha barnet/barna mest om det skulle blitt brudd.. 

 

Syns det er vanskelig å bare gå også når det er så mye mellom oss. Kanskje jeg burde ta det ordentlig opp med han.. igjen.. 

 

Anonymous poster hash: d5de2...edc