Føler at det er litt galt....

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på 3 år som jeg aldri har vært borte fra(Bortett fra en og annen natt når h*n har ligget hos bestemor)

Nå skal jeg og en venninne bort i 5 dager og jeg føler meg så slem som drar uten barnet mitt!

 

Mannen min mener jeg trenger å komme meg litt bort å slappe litt av, jeg jobber 100%(noen ganger mere) og har en stressende hverdag ellers.

 

Vi hadde en tøff start med barnet og jeg har gått på tåhev siden,men jeg tenker egentlig at h*n er så stor nå og pappaen er hjemme med h*n at det burde jo gå bra...men jeg tenker jo alt av farer hele tiden...uff:S hva om noe skjer med h*n eller meg, hva om h*n kommer til å skrike etter meg, hva om...............

Anonymous poster hash: bf8ad...5e7

[Anonym bruker]

Nyt ferien din

 

Anonymous poster hash: 7ee54...7fa

[Anonym bruker]

Kos deg på tur, du Barnet er jo hjemme med pappaen sin som det kjenner godt Det kan jo like gjerne skje noe med deg når du er på vei hjem fra jobb, på vei til butikken osv...

Anonymous poster hash: 3746a...72d

[Anonym bruker]

Takk for svar:-) Ja, jeg har avbrutt en tur tidligere pga dette, men jeg må nesten bare gjøre det:)

Anonymous poster hash: bf8ad...5e7

[moota m storebror&lillebror]

Dra på tur og kos deg! Det er nok bra for dere begge   Tipper pappaen også blir glad for tilliten fra deg + litt alenetid. Jeg tenker at jo lenger du venter, dess vanskeligere blir det og dess mer vil du tenke at bare du har fulle og hele kontrollen.

 

Dra på tur og spør pappaen hvordan det går.

[Anonym bruker]

Det er bare sunt for dere begge å få litt tid fra hverandre. Iallfall ingen ting å ha dårlig samvittighet for.

 

Anonymous poster hash: 563e1...941

[Koala *g07*]

Høres ut som det sunneste du kan gjøre nå er å reise bort å kjenne litt på at mamma faktisk kan være venninne også. Nyt det og kom hjem med nye krefter. Barnet ditt har jo pappaen sin der, og vil skjønne at det faktisk går an at mamma er borte, og ser jo at du kommer tilbake