Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #1 Skrevet 15. juni 2013 Hvor begynner man? Er det papirer som må fylles ut? Hvordan fordele samværet? Noen som har erfaring med 50/50? Anonymous poster hash: cc7d6...943
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #2 Skrevet 15. juni 2013 Dere må begynne med å bestille time til mekling på nærmeste familievernkontor. Anonymous poster hash: a1254...a35
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #3 Skrevet 15. juni 2013 50/50 er ikke en bra ordning for barna! Er kun egoistiske foreldre som bruker denne ordningen. Barna trenger tid til å venne seg til å være en plass. Anonymous poster hash: 89de1...3d9
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #4 Skrevet 15. juni 2013 50/50 er ikke en bra ordning for barna! Er kun egoistiske foreldre som bruker denne ordningen. Barna trenger tid til å venne seg til å være en plass. Anonymous poster hash: 89de1...3d9 Måtte nesten le av denne.. MEN det er jo helt sant, det er egoistiske foreldre. Men det er det vi er i dag, vi skiller oss for vår egen del og ikke barnas. Noen barn trives godt med 50/50 andre ikke. Barne får jo enda dårligere tid å venne seg til den andre plassen hvis de bare er der 30 %. Og all forskning har vist at barn har det best hvis de har god kontakt med begge foreldrene!! Jeg er ikke skilt altså - eller har deling på barn - så jeg er faktisk objektiv (i den grad det er mulig)! Anonymous poster hash: 75f66...9f5
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #5 Skrevet 15. juni 2013 http://mobil.tv2.no/nyheter/vartlilleland/mari-14-har-flyttet-hver-uke-i-seks-aar-3982975.html Anonymous poster hash: a6b07...792
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #6 Skrevet 15. juni 2013 Handler ikke diskusjonen om 50/50 eller ikke 50/50 like mye om hvordan foreldrene gjennomfører det de bestemmer seg for, som akkurat tallet 50/50 eller ikke 50/50? Noen barn har det best med 50/50, mens andre har det best med å være mest hos en av foreldrene. Og personlig tror jeg at det som avgjør hva barna har det best med, er hvordan foreldrene bidrar til at dette blir gjennomført. Selvfølgelig vil det være utfordrende for et barn å skulle flytte mellom foreldrene (enten det er likt eller ulikt fordelt) dersom det mellom foreldrene blir uenigheter, krangling osv. Barn oppfatter slikt. Samtidig er jeg overbevist om at dersom foreldrene gjør det de kan for at byttene blir gode, vil barn kunne takle både 50/50 og ulik fordeling godt. Selv ser jeg hvor bra barna til min bror har det, selv om de bor 50/50 hos han og deres mor. Broren min ville gjort alt han kunne for at han og hans ex skulle jobbe med forholdet og finne ut av ting, men det hjelper ikke noe verdens tibg så lenge barnas mor sa rett ut til min bror at hun ikke ville være sammen mef han lengre, og noen mnd etter har funnet seg en ny mann. Barna har blitt skåna for alt dette, de har aldri sett sine foreldre krangle hverken før eller etter de flyttet fra hverandre. De har idag, tre år etterpå, et nært forhold til både sin mamma og pappa, min bror og hans ex er flinke til å organisere når barna skal fra ene til andre annenhver uke, og de trives begge steder. De bor ikke mange km fra hverandre, og barna går også selvfølgelig på samme skole enten de er hos mamma eller pappa. Jeg deler dette mest fordi jeg syns alle er så negative til å dele 50/50, men vil si at det også kan funke. Men jeg tror ikke det funker bare fordi det er 50/50, men fordi foreldrene jobber for at det skal fungere. Jeg tror at 50/50 er bra for barna dersom det blir gjennomført og organisert på en god og konfliktløs måte! Anonymous poster hash: 3fcad...6f0
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #7 Skrevet 15. juni 2013 Og som det også blir nevnt over her: kontakt familievernkontoret! De er flinke på det som du står foran nå, hi! Anonymous poster hash: 3fcad...6f0
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #8 Skrevet 15. juni 2013 Det aller beste for barnet er at dere fortsetter å bo nærme hverandre så barnet kan ha samme vennekrets og gangavstand til skole, uansett hvilken deling dere velger. Jeg ville vært forsiktig med en 50-50 deling for et barn under skolealder, rett og slett fordi jeg tror ikke det er heldig for et så lite barn. Vi har hatt 50-50 for vårt barn, siden 2009, det var da 9 år gammelt. Men det bodde 2+2 uker og flyttet dermed kun 1 gang per måned. Vi har bodd nær hverandre helt frem til far bestemte seg for å flytte ut av vår hjemstedskommune i april i år. Vårt barn vil dermed bo mest hos meg, altså en 70-30 deling siden far flytter, og vårt barn ikke har noe forhold til plassen der far har flyttet til. Ønsker dere maser av lykke til, prøv å bevare en god relasjon på tross av bruddet Anonymous poster hash: de7f1...ce2
Gemini77 Skrevet 15. juni 2013 #9 Skrevet 15. juni 2013 Jeg og min eks har våre to barn 50-50. Det krever mye av barna selvfølgelig men det gjør alle delingen. Og det krever mye av foreldrene når delingen er 50-50. Det fungerer godt for oss. Vi bor i nærheten av hverandre og vi er fortsatt gode venner. Kan spise middag hos hverandre hvis vi leverer utenfor skolen f.eks. I tillegg har vi lav terskel for å ringe hverandre når vi har barna for å fortelle hva vi driver med etc slik at barna føler vi fortsatt er en familie. Bare litt anderledes. Vi pratet mye med barna om hvordan de selv ønsker det og de sier de vil ha det som nå. De har samme venner uansett om de er hos meg eller hos pappa'n. De har selvfølgelig egne rom og alltid dobbelt så de må ikke pakke. Jeg leverer på fredager og han henter de. De tar ikke med seg noe ekstra når de skal til den andre. Og hvis sønnen min vil gå hjem fra skolen hjem til meg så gjør han det. Så henter pappa'n hans her senere. Men dette går kun hvis dere har en veldig god tone dere imellom og samarbeider godt. Barna mine var 4 og 6 da vi gikk fra hverandre. Nå er de 5,5 og 7,5.
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #10 Skrevet 15. juni 2013 Jeg og min eks har våre to barn 50-50. Det krever mye av barna selvfølgelig men det gjør alle delingen. Og det krever mye av foreldrene når delingen er 50-50. Det fungerer godt for oss. Vi bor i nærheten av hverandre og vi er fortsatt gode venner. Kan spise middag hos hverandre hvis vi leverer utenfor skolen f.eks. I tillegg har vi lav terskel for å ringe hverandre når vi har barna for å fortelle hva vi driver med etc slik at barna føler vi fortsatt er en familie. Bare litt anderledes. Vi pratet mye med barna om hvordan de selv ønsker det og de sier de vil ha det som nå. De har samme venner uansett om de er hos meg eller hos pappa'n. De har selvfølgelig egne rom og alltid dobbelt så de må ikke pakke. Jeg leverer på fredager og han henter de. De tar ikke med seg noe ekstra når de skal til den andre. Og hvis sønnen min vil gå hjem fra skolen hjem til meg så gjør han det. Så henter pappa'n hans her senere. Men dette går kun hvis dere har en veldig god tone dere imellom og samarbeider godt. Barna mine var 4 og 6 da vi gikk fra hverandre. Nå er de 5,5 og 7,5. Nok et eksempel på at godt samarbeid er det første og viktigste utgangspunktet! Flott å lese at det fungerer så bra for dere. Anonymous poster hash: 3fcad...6f0
Gjest FinogFjong Skrevet 15. juni 2013 #11 Skrevet 15. juni 2013 Dersom en skal vurdere 50/50 bør barna være minst 7 år (se barneombudets anbefalinger). Et minste minimum er at foreldrene bor så nært hverandre, at ungene har gangavstand til venner fra begge hjem, slik at de kan beholde nærmiljøet sitt hos begge foreldrene. Dersom dette ikke er aktuellt for foreldrene, syns jeg (min personlige mening) at 50/50 er ren voksen-egoisme og har lite med barnets beste å gjøre. Nærhet og et "godt forhold" har ingenting med samværsmengde å gjøre, men interesse og deltakelse fra forledrene å gjøre. Det handler om å kjøre til fortballkamp, selv om det ikke er "min" dag, eller ringe å slå av en prat fordi en har lyst. Fleksible og rause voksne unner hverandre dette, uavhengig ah hvilken "prosentstilling" man har på samværsavtalen.
Gemini77 Skrevet 15. juni 2013 #12 Skrevet 15. juni 2013 Jeg og min eks har våre to barn 50-50. Det krever mye av barna selvfølgelig men det gjør alle delingen. Og det krever mye av foreldrene når delingen er 50-50. Det fungerer godt for oss. Vi bor i nærheten av hverandre og vi er fortsatt gode venner. Kan spise middag hos hverandre hvis vi leverer utenfor skolen f.eks. I tillegg har vi lav terskel for å ringe hverandre når vi har barna for å fortelle hva vi driver med etc slik at barna føler vi fortsatt er en familie. Bare litt anderledes. Vi pratet mye med barna om hvordan de selv ønsker det og de sier de vil ha det som nå. De har samme venner uansett om de er hos meg eller hos pappa'n. De har selvfølgelig egne rom og alltid dobbelt så de må ikke pakke. Jeg leverer på fredager og han henter de. De tar ikke med seg noe ekstra når de skal til den andre. Og hvis sønnen min vil gå hjem fra skolen hjem til meg så gjør han det. Så henter pappa'n hans her senere. Men dette går kun hvis dere har en veldig god tone dere imellom og samarbeider godt. Barna mine var 4 og 6 da vi gikk fra hverandre. Nå er de 5,5 og 7,5. Nok et eksempel på at godt samarbeid er det første og viktigste utgangspunktet! Flott å lese at det fungerer så bra for dere. Anonymous poster hash: 3fcad...6f0 Tusen takk for hyggelige ord :-) Jeg ser mange kaller meg og eksen egoistisk og jeg kan love dere at jeg hadde blitt veldig glad for å ha barna mer. Men slik vi har det nå fungerer veldig bra og barna er lykkelige. Har barna en legetime når jeg har barna så er det like stor sjanse at eksen tar de og omvendt. Vi har nøkler til hverandres hus også. Syns vi er nesten like nære hverandre nå som vi har flyttet hver for oss. Det er bare det seksuelle som er borte. Så barna merker sånn sett ikke noe på oss som foreldre når vi er sammen. Drar på tusenfryd sammen alle 4 og feirer felles bursdager. Jeg har ny forlovede og vi feiret 17.mai sammen. Inkludert besteforeldre og søsken på begge sider. Jeg er klar over at barna kanskje ønsker en annen ordning i fremtiden og det er vi begge åpne til. Vi tar det som det kommer :-)
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2013 #13 Skrevet 15. juni 2013 Jeg og min eks har våre to barn 50-50. Det krever mye av barna selvfølgelig men det gjør alle delingen. Og det krever mye av foreldrene når delingen er 50-50. Det fungerer godt for oss. Vi bor i nærheten av hverandre og vi er fortsatt gode venner. Kan spise middag hos hverandre hvis vi leverer utenfor skolen f.eks. I tillegg har vi lav terskel for å ringe hverandre når vi har barna for å fortelle hva vi driver med etc slik at barna føler vi fortsatt er en familie. Bare litt anderledes. Vi pratet mye med barna om hvordan de selv ønsker det og de sier de vil ha det som nå. De har samme venner uansett om de er hos meg eller hos pappa'n. De har selvfølgelig egne rom og alltid dobbelt så de må ikke pakke. Jeg leverer på fredager og han henter de. De tar ikke med seg noe ekstra når de skal til den andre. Og hvis sønnen min vil gå hjem fra skolen hjem til meg så gjør han det. Så henter pappa'n hans her senere. Men dette går kun hvis dere har en veldig god tone dere imellom og samarbeider godt. Barna mine var 4 og 6 da vi gikk fra hverandre. Nå er de 5,5 og 7,5. Nok et eksempel på at godt samarbeid er det første og viktigste utgangspunktet! Flott å lese at det fungerer så bra for dere. Anonymous poster hash: 3fcad...6f0 Tusen takk for hyggelige ord :-) Jeg ser mange kaller meg og eksen egoistisk og jeg kan love dere at jeg hadde blitt veldig glad for å ha barna mer. Men slik vi har det nå fungerer veldig bra og barna er lykkelige. Har barna en legetime når jeg har barna så er det like stor sjanse at eksen tar de og omvendt. Vi har nøkler til hverandres hus også. Syns vi er nesten like nære hverandre nå som vi har flyttet hver for oss. Det er bare det seksuelle som er borte. Så barna merker sånn sett ikke noe på oss som foreldre når vi er sammen. Drar på tusenfryd sammen alle 4 og feirer felles bursdager. Jeg har ny forlovede og vi feiret 17.mai sammen. Inkludert besteforeldre og søsken på begge sider. Jeg er klar over at barna kanskje ønsker en annen ordning i fremtiden og det er vi begge åpne til. Vi tar det som det kommer :-) Dere virker som fornuftige foreldre, og ut fra det du skriver vil jeg ikke si at dere er egoistiske! Desverre er det ikke alltid et alternativ å forsette å holde sammen som foreldre (av mange årsaker) selv om en gjerne skulle ønske at barna skulle hatt et a4-familieliv, og da må en gjøre som best en kan, være voksne nok og prioritere et godt samarbeid. Spesielt bra er det jo at dere klarer dette selv om du har fått ny kjæreste - ekstra kreditt til din eks om han fortsatt er alene og likevel klarer å samarbeide så godt som du beskriver dere gjør! Jeg heier på foreldre som dere!! Anonymous poster hash: 3fcad...6f0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå