Svigermor forherliger det ene barnet....

[Anonym bruker]

Vi har to jenter. Min mann og jeg er svært ulike utseendemessig. Eldste er lik meg og minstejenta er veldig lik far.

 

Når svigermor er på besøk diller hun voldsomt med minste og prater ustanselig om hvor vakker hun er. Mens eldste (de er 4 og 2) hører på. Aldri nevnes hennes utseende.

 

Begge barna våre er søte, men som sagt ulike og svigermor synes da tydeligvis at genene fra hennes side er penere. Greit nok at hun synes det, men jeg blir litt ille berørt av det og prøver å avverge, komme inn på noe annet fordi fireåringen også sitter der og får ingen komplimenter.

 

Hva gjør jeg, sier det til svigermor eller? Og hvordan? Hun er av typen som fort blir fornærma og da går hun rett i sutremodus og kan bli der i ukesvis.

 

Anonymous poster hash: 1805b...bfd

[Anonym bruker]

Det er så motbydelig og lavmål med slik favorisering. 

 

Her er det omvent; det barnet som ikke ligner på sin far blir favorisert av moren til mannen min. Mannen min sier det direkte til henne, at hun ikke kan holde på sånn. Men det hjelper ingenting dessverre.

Anonymous poster hash: 8de4a...33f

[Anonym bruker]

Her er det bare en ting å gjøre, og det er å si tydelig ifra! Gjerne rett ut uten å pakke det inn. Og selvsagt uten barna tilstede. Om svigermor hadde sutra i flere år, så hadde det ikke brydd meg det grann! Sånn oppførsel er rett og slett uhørt, og hun burde vite bedre!

Uansett regner jeg med at dine barns følelser betyr uendelig mye mer enn humøret til svigermor...?

Hopp i det og lykke til!

Anonymous poster hash: 3d90b...f14

[Monajenten]

Få mannen til å gi beskjed, det der er IKKE greit. Stakkars eldste som aldri får ros av farmor

Det er viktig at du tar tak i det, for sånne ting kan skape konflikter mellom jentene dine når de blir større. Lett for at eldste vil føle seg sjalu og misunnelig på lillesøster

[Bustetroll]

Uff kjenner meg igjen.. Jeg har dog alltid vært favoritten.
Min farmor er det man mildt sagt kan kalle psyko.. 
Hele oppveksten til bror min (Som ikke er henne ekste barnebarn, men vært der siden han var 2 år og sier pappa til min pappa og alltid kalt dem farmor og farfar)har han fått høre hvor dum han er , stygg han er, at han var handikappet fordi han hadde adhd..

Altså.. Et eksempel: " Se her "Bror", se på denne tegningen som søsteren din lagde da hun var 3 år, og se på denne som du lagde da du var 3 år, se så mye finere søsteren din sin er i forhold". 

Og vi har alle vokst opp i samme hus !!!! Skjønner ikke hvordan mamma har orket å bo der. Hun inviterte meg meg og venner til sydenferier, uten å invitere broren min. Hun har gått rundt til hele nabolaget og fortalt at mamma ikke tar vare på oss, at det er hun som må være moren vår på en måte.

Hadde mamma laget fisk, ropte hun i gangen at hun hadde pølser f.eks, og frista oss så vi maste om å få spise ned hos henne, det ble til at hun gikk rundt og sa at "barna kommer jo ned til meg for å spise, morra dems lager jo ikke mat".

Hun har vært direkte slem mot broren min og mamma i alle år, men mest broren min. Et lite barn og gjennom hele oppveksten hans.. 

Det rare er at det er JEG som hater henne. Jeg klarer ikke høre stemmen hennes da får jeg lyst til å rive av meg armen og slå henne med den. Broren min er tolmodig og hyggelig mot henne, klarer ikke forstå.. Jeg ser henne ganske ofte, da alle er i samme hus og jeg ELSKER farfar som er verdens snilleste. 

Så slike ting ødelegger familier , helt klart!

Men nå håper jeg ikke din svigermor er like psykopat som min farmor, og kanskje hører etter hvis du sier ifra tidlig. Det er bedre det enn at det utvikles noe hatforhold i senere tid

[Anonym bruker]

Sånn er det her også,men moren min. siden min sønn ligner meg veldig. Men heldigvis så klarer hun å "ta seg sammen" nå når jenta har blitt større. Når hun var baby var jeg veldig bekymret for dette. Men nå er jo også hun begynt å bli helt lik meg, så merker at det jevner seg ut. Men hadde dette vært et problem så hadde jeg tatt det opp med henne. Men nei det er ikke noe morsomt.

Anonymous poster hash: 60f4b...171

[Anonym bruker]

Dette må mannen din ta med sin mor.

Det kan ikke være greit for ham heller.

 

Anonymous poster hash: dcebb...6a4

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt omtrent samme komplimentet til søsteren så både barna og svigermor hørte det jeg tror jeg.

 

Hadde noen sagt til mitt ene barn at hun var så vakker, mens søsteren sto ved siden av og hørte hadde jeg lagt til noe om at jeg har de to vakreste barna en mamma kan tenke seg, eller sagt noe om at jeg føler meg heldig som har to så vakre barn e.l. Forhåpentligvis hadde personen som gav komplimentet blitt flau og selv sett at begge barna selvfølgelig må få godord.

Anonymous poster hash: 9fc9f...72b

[Gjest FinogFjong]

Huff.

Fortell farmor temmelig kjølig at har hun ikke noe pent å si om begge, må hun holde kjeft...

[Anonym bruker]

Slik er det her også.. Farmor favoriserer veldig den eldste! Hun er lik pappaen sin.

Minste får svært lite positive kommentarer og ting. Det plager meg!!!

 

Anonymous poster hash: cea41...5ef

[Anonym bruker]

Sånn er farmoren til to venninner også. De er søstre, og den ene har rødt hår og blå øyne som farmor, den andre er blond med grønne øyne. Den som ligner farmor blir alltid favorisert, f.eks. til jul kunne den blonde få et par strikkesokker og den rødhårede en flott diamantring. Koselig.

 

Anonymous poster hash: 16b73...dc3

[Anonym bruker]

Vokst opp med en slik farmor jeg også, hun hadde tre sønner og "likte ikke jentebarn", det sa hun høyt til oss faktisk. 

 

Broren min og fetteren vår kunne få tv-spill og slike ting til jul mens vi jentene fikk f.eks en 2-pk med tynne strømper i farge pudder.

 

Her gjorde mormor litt for å kompensere da, hun tok seg litt ekstra av oss jentene. Når broren vår ble invitert på overnatting og kos hos farmor inviterte hun oss jentene til seg o.l. 

 

Vi lo mest av det, men jeg hadde jo en søster også så vi var to stykker som ikke ble likt, derfor ble det ikke så sårt, mest komisk.

Anonymous poster hash: 9fc9f...72b

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke erfaring med slikt, men hadde det skjedd her kan jeg love deg at jeg hadde sagt ifra. Tror vel egentlig jeg kunne blitt så sint at jeg, om det ikke hjalp at mannen snakket med henne, ville gitt henne en advarsel; enten begge barna eller ingen. Stakkars eldste som må vokse opp med en farmor som mobber, er det virkelig verdt å ha henne inne i bildet i nevneverdig grad om det går på selvfølelsen til det ene barnet løs? Her er det null-toleranse for mobbing uansett hvem det er som mobber; man trenger ikke å være involvert med familie om de ikke kan oppføre seg!

 

Og ja, søsken beskytter hverandre - så det er ganske sannsynlig at minste vil føle like ille for farmoren sin som eldste om dette får lov å fortsette.

 

HI, det er klart man skal være snill og overbærende, men man skal ikke være dumsnill og legge seg ned som er dørmatte bare fordi det er familie. Se nå til å beskytte barna dine mot mobbing du ser skje. Den som ikke prøver å forhindre mobbing vil jeg si er delaktig i ugjerningen.

Anonymous poster hash: 784db...766

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Foreløpig er det litt sånn her også, det er alle besteforeldre da. Førstemann er født med et syndrom som går på ørene og som kan gå på utseendet.

Han har noen egne trekk men de trekkene er vakre! Helt rart, vet det.

Så kom minsta som er nydelig hun også, en helt normal nydelig baby på ti mnd.

 

Han er brunish i huden med brune øyne etter pappaen og med mitt hvite hår, helt spesiell øyenform og med et vanvittig Glimt i øyet.

Hun har min lyse hud og blå øyne og hvite hår. Nydelig liten tulle!

 

Jeg tror det er noe med at når han kom til så var vi så usikre på fremtiden hans, hvor ille han var "angrepet" hvordan det skulle bli. Han var også første barnebarn i begge familiene.

 

Dette kommer nok ikke til å gå ut over minsta når hun blir eldre, det er liksom bare det at det er noe helt spesielt med han. Forskjellsbehandling derimot er vi alle i sterkt mot!!

[Anonym bruker]

Foreløpig er det litt sånn her også, det er alle besteforeldre da. Førstemann er født med et syndrom som går på ørene og som kan gå på utseendet.

Han har noen egne trekk men de trekkene er vakre! Helt rart, vet det.

Så kom minsta som er nydelig hun også, en helt normal nydelig baby på ti mnd.

 

Han er brunish i huden med brune øyne etter pappaen og med mitt hvite hår, helt spesiell øyenform og med et vanvittig Glimt i øyet.

Hun har min lyse hud og blå øyne og hvite hår. Nydelig liten tulle!

 

Jeg tror det er noe med at når han kom til så var vi så usikre på fremtiden hans, hvor ille han var "angrepet" hvordan det skulle bli. Han var også første barnebarn i begge familiene.

 

Dette kommer nok ikke til å gå ut over minsta når hun blir eldre, det er liksom bare det at det er noe helt spesielt med han. Forskjellsbehandling derimot er vi alle i sterkt mot!!

Men det er jo ikke snakk om det å like en mer enn den andre her.. Det er snakk om en bestemor som helt åpenlyst skryter av ene barnet mens det andre ikke blir nevnt i det hele tatt - i barnas påhør! Så langt fra akseptabelt som det går an å komme, tenker jeg. På lik linje med å gi ene barnet present til jul mens den andre ikke får noe men er tvunget til å se på at søsteren eller broren pakker opp sine fine leker.

 

Anonymous poster hash: 784db...766

[Anonym bruker]

Det er ditt ansvar som mor å beskytte barnet ditt, så du må si fra, uavhengig av om svigermor blir fornærmet. Evevtuelt må du få mannen din til å si fra. En 4-åring vil begynne å legge merke til og reflektere rundt forskjellsbehandlingen, så dette er ikke bra.

Anonymous poster hash: 7287a...287

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

 

Foreløpig er det litt sånn her også, det er alle besteforeldre da. Førstemann er født med et syndrom som går på ørene og som kan gå på utseendet.Han har noen egne trekk men de trekkene er vakre! Helt rart, vet det. :)Så kom minsta som er nydelig hun også, en helt normal nydelig baby på ti mnd.Han er brunish i huden med brune øyne etter pappaen og med mitt hvite hår, helt spesiell øyenform og med et vanvittig Glimt i øyet.Hun har min lyse hud og blå øyne og hvite hår. Nydelig liten tulle!Jeg tror det er noe med at når han kom til så var vi så usikre på fremtiden hans, hvor ille han var "angrepet" hvordan det skulle bli. Han var også første barnebarn i begge familiene.Dette kommer nok ikke til å gå ut over minsta når hun blir eldre, det er liksom bare det at det er noe helt spesielt med han. Forskjellsbehandling derimot er vi alle i sterkt mot!!

Men det er jo ikke snakk om det å like en mer enn den andre her.. Det er snakk om en bestemor som helt åpenlyst skryter av ene barnet mens det andre ikke blir nevnt i det hele tatt - i barnas påhør! Så langt fra akseptabelt som det går an å komme, tenker jeg. På lik linje med å gi ene barnet present til jul mens den andre ikke får noe men er tvunget til å se på at søsteren eller broren pakker opp sine fine leker. Anonymous poster hash: 784db...766

 

 

Helt enig med deg!!