Dere med en "strevsom" førstemann...

[Anonym bruker]

I det mener jeg da av den typen som krever mer enn gjennomsnittsbarnet.

 

Når dere har fått en andremann, hvordan endret da hverdagen seg? Vanskeligere? Enklere? Har dere angret? Hva anbefaler dere andre i samme situasjon?

Anonymous poster hash: 650cb...52f

[Anonym bruker]

Han har alltid sovet godt, er bare på dagtid han krever litt ekstra heldigvis. Synes det var kjempeenkelt med nr to, hun er snill og rolig som dagen er lang. Ventet tålmodig på tur mens eldste blir prioritert. Er litt krangling innimellom nå som de er eldre, men siden minste er føyelig er det overkommelig.

 

Anonymous poster hash: 5ea02...d14

[Underveis -->]

Vet ikke om vi har en strevsom førstemann, men han har et helvetes temperament og svært atletisk fysikk (sånn for å vinkle det på max positiv måte!) :-P Han er i alle fall den mest aktive av de barna vi kjenner. Vi har vært gjennom det tyngste året nå etter at Minsten ble født. Ramlet midt i T R A S SE N ;-) Nå går det heldigvis bedre nå som han har blitt fire, men da tar Minsten også litt mer plass, for han har blitt ett og er en skikkelig rævdilter. Samme fysikk og temperament, men virker allikevel litt enklere å kommunisere med.

 

Jeg tror "rikere" er et ord jeg vil bruke om hverdagen. Travlere, går mer utover oss som voksne, men vi er gode til å samarbeide, heldigvis!

 

Anbefales! Det er helt fantastisk å se de leke sammen, for de er veldig glad i hverandre. Så bra er det, faktisk, at vi nå venter nr 3!

 

.... Men det er ikke hver dag jeg synes at det er en sabla god idè! ;-)

[Anonym bruker]

Min førstemann var krevende. Han skrek det første halvåret, sutret det neste året, sov max en time i strekk de første månedene... og hadde mye smerter (som vi fant ut senere)... noe som gjorde han redd for andre enn meg og pappan... Han var også sent utviklet pga smertene, og hadde ca. 25 ord inntil han var 2,5 år. Utrolig mye frustrasjon. Sterk vilje og liten evne til å uttrykke seg er ingen god kombo...

 

Jeg var langt mer sliten da han var liten enn jeg var da minstemann var på samme alder - selv om jeg da hadde to stykker. Det var så enkelt og koselig å få nummer to.. og endelig skjønte jeg veldig mye av det andre snakker om.. kosen med spedbarnstiden, og en del av det som sies om "oppdragelse av spedbarn"... f.eks, de har ikke vondt av å skrike bittelitt før de sovner, man skal ikke ta dem opp for hver klynk, de må lære seg å sovne selv og en del sånt... Med storebror var det ingenting som lignet på LITT skriking eller små klynk.. han hylte som om jeg var i ferd med å kappe bena av han - i enhver situasjon. Med minstemor oppdaget jeg at signaler kunne tolkes, og gråt hørtes forskjellig ut avhengig av om hun var sulten eller søkte nærhet f.eks.

 

Det var bare en fryd å få henne - virkelig!! Jeg er så glad for at jeg fikk henne, selv om jeg må innrømme at jeg kviet meg. Jeg tenkte at hvis jeg får en baby til som storebror så går jeg til grunne! Det hadde vel gått det og, fordi det måtte gått, men fy søren for en prøvelse det var med han!!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ca92e...ac0

[TPK]

Tja,  hva menes med "strevsom"? Han var ganske blid, men sov bare max 30 min på dagtid. Mye våken på natt og generelt hele døgnet. Men ellers veldig blid og ingen kolikk o.l. Vi fikk nr. 2 år etter. Jeg hadde et slitsomt sv.skap med lite søvn og bekkenløsning, og jeg kan ærlig si at jeg hadde ikke sovet så godt å¨2 år, som de to første ukene etter andremann ble født! Da var pappaen hjemme, og gjorde "alt" unntatt ammingen.

 

Og nr.2 var jo en sovebaby de luxe i begynnelsen. Sov 20 t i døgnet! Men nå siden han ble 7-8 mnd våkner han 5 hver morgen, og er ikke mulig å få ham til å sove igjen... Før 8-9, og da skal jo eldste i bhg...

Endret 14. juni 2013 av GGI

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere som har delt erfaringer Kom gjerne med flere innspill også! HI

Anonymous poster hash: d0a4e...525

[Gjest Sekretøsa]

Når andremann ble født, så var det fortsatt førstemann vi var oppe med på natta, som ikke sov. Så jeg er veldig veldig glad for at nummer to var et sovedyr...

[Anonym bruker]

Nr to var enda mer krevende på noen områder: søvn (gikk visst an å sove dårligere..), mat (skjønner nå hvor heldige vi var med nr 1), og hyyyyyyyyyyling. Mindre krevende mht å være grinete (første var stort sett misfornøyd og måtte underholdes intenst frem til 1,5 år) og han prøver ikke å pådra seg massive skader hele tida.

 

Jeg har angret på nr mange ganger, men aldri på dagtid... Og ikke egentlig, men mer som et utrykk for frustrasjon og vanvittig slitenhet.

 

Hverdagen ble ikke så mye forandret, annet enn at nr 2 våknet minst hver time frem til han var åtte måneder, hvilket betød at det var lite tid til hvile og voksentid etter 19.00. Husket jo likevel godt at det var sånn første halvåret med eldste også.

 

Anonymous poster hash: 355ea...f4b