Svigers til besvær eller..?

[svingen2]

Heisann :-)

 

Denne er til de av dere som har svigers som nærmeste nabo?

Hvordan takler dere det?

Vi har faktisk ikke barn enda og likevel føler jeg med litt kvelt..

Samboeren min er enebarn og mammas lille baby.

Klisje  I know..

 

Liker egentlig svigermor men føler hun presser seg litt mye på.

Privatliv finnes det svært lite av her i heimen, og føler hun aksepterer meg når

sønnen er i nærheten men at hun ellers ser på meg som en som rival..

Utgangspunktet for at vi burde fått et godt svigerforhold lå så absolutt til rette da jeg flyttet fra all min familie og venner for å bo med min kjære.

Ellers må jeg si at hun er meget smilende og blid mot meg hvis hun vet at jeg skal besøke familie og venner på motsatt side av landet..

Hvordan kan jeg få henne til å forstå at jeg ikke er en rival?

[Fighter`n]

Mitt råd er: FLYTT!!!

Det kommer jo sikkert aldri til å bli bedre - heller verre når dere får barn osv.  Få mannen din med, og flytt vekk. Trenger jo ikke å flytte til andre siden av landet, men kanskje sånn at dere bor midt i mellom dine og hans foreldre.

Lykke til!!!!

[KajaSH]

Hahahah...

 

Mine bor 50 meter unna, det gjør hele familien hans også..

 

min 50 MIL unna..

 

T er gullet deres selv om de har 2 til, og han hadde/har ett veldig nært forhold, men jeg sa hvordan jeg skulle ha det om vi skulle bo her, at de ikke får komme hver dag, at han ikke går dit hver gang han er alene med Ludvig, og at de ikke har noe å si i hva jeg gjør sier til min egen unge..

 

Det har han gått med på å er på min side..

 

Trodde de ville komme hver dag men bodd her nå i 1.5 år og de har vært på besøk kanskje 5-6 ganger..

 

ludvig ble født, bursdager og kaker på jul

 

 

Bare å spør om du trenger råd

[Mammatil2+lillespire<3]

det beste er rett og slett å flytte litt lengere bort... leide hos svigers, før vi kjøpte vårt første hus (for en god del år siden) mannen er ikke enebarn, men guuuuud altså.... brukte å si at hun var den største mannsjåvenistiske kvinnen jeg noen sinne hadde møtt... guttene hennes var perfekte, og kvinnene deres var trash... helt til det ble slutt mellom dem, så fortalte hun til de nye kjærestene hvor fantastisk x dama var.. hehe.. merkelig kvinne altså...  og det var en pine å bo så nært, ble myye bedre da vi flytta, og det var i samme by, 10 minutter med bil.. men det var nok

[svingen2]

Takker for svar :-)

Problemet er at vi bor gratis i hans besteforeldre sitt gamle hus (de er døde)

Og han driver sitt eget firma her.

 

Som sagt så er hun jo egentlig grei, men dette med å kneke på sønnen virker unormalt for meg.

Spurte ene kompisen hans i helgen angående mor/sønn forhold og han var enig etter mye om og men

at det var et merkelig forhold.

 

Får mote meg opp til å ta dette opp med sambo igjen.Har gjort det før uten særlig resultat.

Han står litt mellom barken og veden den ser jeg, og vil ikke såre noen av oss.Men han sårer heller

meg enn moren.Han er ekstremt beskyttende ovenfor henne.

Problemet mitt er at jeg er så fryktelig dårlig på sette foten ned.Biter heller tennene sammen og klager til venninner (eller nå forum   )

Men nå skal jeg begynne å jobbe borte fra hjemme hvor jeg er borte i 2 uker og hjemme i 2 uker.

OG da skal jeg gi beskjed om at når jeg har fri så vil jeg ha fred :-)

[Ms Moose]

Bor 50 m gra Svigers og syns d er topp. Hun kjenner sin besøkstid. :-D Så syns bare d er koselig når hun stikker nesen bortom. :-D

[svingen2]

Bor 50 m gra Svigers og syns d er topp. Hun kjenner sin besøkstid. :-D Så syns bare d er koselig når hun stikker nesen bortom. :-D

 

Ja men det er jo kjekt :-)   

[Spire nr.2 <3]

Heisann :-)

 

Denne er til de av dere som har svigers som nærmeste nabo?

Hvordan takler dere det?

Vi har faktisk ikke barn enda og likevel føler jeg med litt kvelt..

Samboeren min er enebarn og mammas lille baby.

Klisje  I know..

 

Liker egentlig svigermor men føler hun presser seg litt mye på.

Privatliv finnes det svært lite av her i heimen, og føler hun aksepterer meg når

sønnen er i nærheten men at hun ellers ser på meg som en som rival..

Utgangspunktet for at vi burde fått et godt svigerforhold lå så absolutt til rette da jeg flyttet fra all min familie og venner for å bo med min kjære.

Ellers må jeg si at hun er meget smilende og blid mot meg hvis hun vet at jeg skal besøke familie og venner på motsatt side av landet..

Hvordan kan jeg få henne til å forstå at jeg ikke er en rival?

 

Hei!

 

Jeg har også hatt svigers som nærmeste nabo. For å si det sånn så er jeg veldig glad vi har flyttet!! Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver, gode venner når sønnen er der, rival når han er borte osv. Mitt råd er å være bestemt på hvor dine grenser går, snakk med samboeren din om det, det er veldig viktig at han setter grenser også! Dere skal jo trives der begge to..Av og til må man kanskje ta en fight for å få frem sitt ønske eller standpunkt, men det er det verdt..Man står forhåpentligvis igjen med et bedre forhold etterhvert, så det er viktig å tidlig sette grenser. Hold døren f eks låst, av rent prinsipp.for ingen skal spasere rett inn i andres bolig. Du trenger kanskje ikke dele med de hvor du skal dra og hva du skal når du skal ut, men gjør deg selv litt mer privat..det tjente jeg på!

Idag har vi et godt forhold, det er kjekt når svigers kommer på besøk, og det er kjekt når de drar igjen

 

Lykke til

[2prins1prinsesse+bøllefrø]

Flytt til andre siden av byen! Trenger ikke mil unna, men må være mer en 15 miin i bil! Er ikke Sundt å bo så nærme svigers(verken hans eller dines). Vil bare bygge seg opp i frustrasjon og konflikt. Skjønner dere bor rimelig nå, men det er verdt å finne et sted hvor dere betaler litt og får ha forholdet deres ifred. Hvis du synes at dere får lite kvalitetstid nå, så kan du tenke hvordan det vil bli med et barn eller flere i bildet! Lurt å ha litt avstand, men samtidig i samme by! Da vil det bli naturlig mindre besøk! Blir litt tiltak å kjøre, samtidig som en kanskje ringer først med tanke på bomtur? Men svigers kan være en god ressurs for litt " avlastning" for forholdet når ungene ramler inn! Så samtidig kan det være greit å bo i samme by. Ser for meg at med såpass avstand så vil en unngå mange konflikter naturlig. Da trenger ikke du være "den slemme" som holder svigermor ute, men at det er naturlig! han kan også ofre noen mer minutter i bil for å komme til jobb i samme by! Er nok bra for han også å ikke ha mor så tilgjengelig...

Er MANGE i din situasjon, å har ikke hørt om noen som situasjonen ikke har krevd litt tiltak som å flytte!

Nå har han valgt deg og deres familie, det krever å kutte navlestrengen fra mamman, når hun ikke klarer det selv!

Men for all del ikke sett deg på krigsstien med moren, vær saklig! Dette er hennes eneste barn og familie. Jeg ser ikke for meg at hun vil miste dette. Men litt grensesetting trengs nok.

 

Du kan jo se selv nå som du mest sannsynlig prøver å få barn( i å med at du er inne på denne siden) at du bare får en sønn som du har et godt og tett forhold til, så kommer ei jente inn i livet og kutter deg ut! Er hjerteskjærende for mor. Sier ikke at det er riktig å være rival, men hun senser vel litt missnøye

[2prins1prinsesse+bøllefrø]

Flytt og ha en åpen dialog! Er det beste rådet jeg kan komme på! Hun er nok ikke innteressert i å miste verken forhold til sønn eller fremtidige barnebarn. Ønsker deg lykke til...

[3 i april]

Her må din samboer komme på banen, det er tross alt hans mor. Men jeg kan se for meg at din samboer syns at hele situasjonen er helt grei, for det første så bor han rett ved sin mor som kan fortelle han hvor fantastisk han er og i tillegg så bor helt gratis og for det tredje han har deg.

 

Men for at du ikke skal gå på veggene så MÅ du ta deg en alvorsprat med gubben. Han må forstå at dette ikke er idielt for deg og bo sånn og om dere ikke skal flytte så er dere nødt til og bli enige om visse "regler" som feks at svigermor ikke skal inviteres med på alt dere foreta dere, hun er gjest i deres hjem og har ingenting med   hvordan dere gjør ting, hun kan gi dere et pip før hun kommer på besøk.

 

Om hun har nøkler til deres bolig så forlang og få disse tilbake. Din mann må forstå at dette går utover deg og ikke minst forholdet deres. Men dette er noe din samboer må ta opp med sin mor, ikke du. Om du tar opp dette med henne så kan det tenkes at hun blir dødelig fornærmet og ser på deg som en enda større rival. 

[svingen2]

Flytt til andre siden av byen! Trenger ikke mil unna, men må være mer en 15 miin i bil! Er ikke Sundt å bo så nærme svigers(verken hans eller dines). Vil bare bygge seg opp i frustrasjon og konflikt. Skjønner dere bor rimelig nå, men det er verdt å finne et sted hvor dere betaler litt og får ha forholdet deres ifred. Hvis du synes at dere får lite kvalitetstid nå, så kan du tenke hvordan det vil bli med et barn eller flere i bildet! Lurt å ha litt avstand, men samtidig i samme by! Da vil det bli naturlig mindre besøk! Blir litt tiltak å kjøre, samtidig som en kanskje ringer først med tanke på bomtur? Men svigers kan være en god ressurs for litt " avlastning" for forholdet når ungene ramler inn! Så samtidig kan det være greit å bo i samme by. Ser for meg at med såpass avstand så vil en unngå mange konflikter naturlig. Da trenger ikke du være "den slemme" som holder svigermor ute, men at det er naturlig! han kan også ofre noen mer minutter i bil for å komme til jobb i samme by! Er nok bra for han også å ikke ha mor så tilgjengelig...

Er MANGE i din situasjon, å har ikke hørt om noen som situasjonen ikke har krevd litt tiltak som å flytte!

Nå har han valgt deg og deres familie, det krever å kutte navlestrengen fra mamman, når hun ikke klarer det selv!

Men for all del ikke sett deg på krigsstien med moren, vær saklig! Dette er hennes eneste barn og familie. Jeg ser ikke for meg at hun vil miste dette. Men litt grensesetting trengs nok.

 

Du kan jo se selv nå som du mest sannsynlig prøver å få barn( i å med at du er inne på denne siden) at du bare får en sønn som du har et godt og tett forhold til, så kommer ei jente inn i livet og kutter deg ut! Er hjerteskjærende for mor. Sier ikke at det er riktig å være rival, men hun senser vel litt missnøye

 

Ja er nok ikke lett for verken moren eller sønnen dette.Hun er vant til å ha babyen sin for seg selv, ser den, og han er vant til å ha mamma rundt bena. Og jeg vil jo ikke komme mellom men bare at hun skal skjønne at hennes "baby"  faktisk er min voksne kjæreste

Og det skal sies, hun har gjort en meget god jobb med han for han er en flott mann.Og hun blir nok en flott farmor en gang en tiden også.

Er kjempe takknemlig for alle tilbake meldinger.Det hjelper godt å høre fra andre i samme/lignende situasjoner :-)