Negativ familie

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av å bli hakket ned på hver minste ting jeg gjør eller hver eneste mening jeg har.

Både min mor og søster er negativ til alt jeg foretar meg, og jeg aner ikke hvorfor. De går konstant bak ryggen min og snakker stygt om alt jeg foretar meg.

Og nå har jeg kjøpt nytt hus, som ligger ca 35 min lengre kjøretur vekke fra her jeg bor, det vil si ca 55 min vekke fra de. Og istede for å være glad på mine vegne, så får jeg kun negativt derfra. Som feks det er for langt vekke, hvorfor vil du bo der, har du overhode tenkt på oss, hvorfor skal du flytte i det hele tatt osv. Og dette sies på en sur måte. Hvorfor ikke glede seg på mine vegner?

Reiser jeg noen steder er de sur, kjøper jeg noen nye ting er de sur , er jeg uenig med de , så er de sur, har jeg ikke tid til å komme på besøk hver uke, så er de sur , ringer jeg er de sur, ringer jeg ikke , er det og gale.

Jeg skjønner ikke hvorfor de skal være sånn mot meg.. Alle rundt meg som ser hvordan de holder på , mener jeg bør kutte de ut og ikke la de behandle meg sånn, men det er vanskelig å bare droppe de helt, for jeg vil at barnet mitt skal ha ett forhold til sin mormor og tante og jeg vil ha kontakt med mine tantebarn.

 

Men hvordan få de til å slutte å snakke så negativt til meg og om mitt liv hele tiden?

 

Anonymous poster hash: b8356...538

[Gjest sug lut]

Er det en mormor og tante det er verd for barnet ditt å ha utbredt kontakt med, da?

[Anonym bruker]

Dette kan handle om mange ting og det er ikke sikkert de er bevisst hvordan de behandler deg. Slike usunne samhandlingsmønstre har det med å gro fast i familier og man kommer seg ikke ut av det. Hvis du våger og orker kan det være fruktbart å ha samtaler omdette med en profesjonell som kanstudere dynamikken deres. Jeg vet ikke om dette er noe familievernkontoret muligens kan hjelpe dere med men det ksn bære verdt å ta en trlefon og høre...

 

Anonymous poster hash: 74984...204

[Anonym bruker]

Er det en mormor og tante det er verd for barnet ditt å ha utbredt kontakt med, da?

Egentlig ikke når det er sånn de er, men de får aldri lov å ha hun alene . Pga jeg vet hvordan de snakker negativt til barnet mitt og har hørt historiene de dikter opp til de andre ungene og. Feks sa min mor til min nevø at han måtte skjerpe deg og ikke ødelegge livet til faren sin. Han er 11 år og har litt problemer etter en trøblete barndom, og damen til min bror liker han ikke og det merker han, så han vil ikke bo der, og får da beskjed om at HAN må skjerpe deg og ikke ødelegge ? Og at det er bare så og så mange år til han er 18, og da kan han flytte. Stakkers barn

Hi

 

Anonymous poster hash: b8356...538

[Anonym bruker]

Du må ikke omgås folk bare fordi dere deler noen gener, altså.

Anonymous poster hash: 6eaeb...92e

[Gjest sug lut]

 

Er det en mormor og tante det er verd for barnet ditt å ha utbredt kontakt med, da?

Egentlig ikke når det er sånn de er, men de får aldri lov å ha hun alene . Pga jeg vet hvordan de snakker negativt til barnet mitt og har hørt historiene de dikter opp til de andre ungene og. Feks sa min mor til min nevø at han måtte skjerpe deg og ikke ødelegge livet til faren sin. Han er 11 år og har litt problemer etter en trøblete barndom, og damen til min bror liker han ikke og det merker han, så han vil ikke bo der, og får da beskjed om at HAN må skjerpe deg og ikke ødelegge ? Og at det er bare så og så mange år til han er 18, og da kan han flytte. Stakkers barn

Hi

 

Anonymous poster hash: b8356...538

 

Da ville jeg definitivt flytta og fått avstand til tante/mormor som en hyggelig bivirkning. Du trenger ikke kutte all kontakt, bare kutte naturlig ned til et absolutt minimum.

[Anonym bruker]

Dette kan handle om mange ting og det er ikke sikkert de er bevisst hvordan de behandler deg. Slike usunne samhandlingsmønstre har det med å gro fast i familier og man kommer seg ikke ut av det. Hvis du våger og orker kan det være fruktbart å ha samtaler omdette med en profesjonell som kanstudere dynamikken deres. Jeg vet ikke om dette er noe familievernkontoret muligens kan hjelpe dere med men det ksn bære verdt å ta en trlefon og høre...

 

Anonymous poster hash: 74984...204

De gikk langt over streken for ca to år siden, og jeg gav grei beskjed da om hva jeg mente om måten de holder på med, og at jeg nå ikke orket mer. Så da gikk det noen mnd uten at vi hadde kontakt, men så ble det sykdom i familien og ett dødsfall, så da bli vi jo nødt til å møtes igjen, og har hatt kontakt etter det, men bare minimalt og overfladisk på en måte. Det verste jeg vet er urettferdighet og baksnakking, og når jeg gang på gang får det mot meg av de som skal stå meg nærmest, da gjør det vondt. Og hvertfall når jeg ikke skjønner hvorfor.

Så om de ikke har skjønt det ennå, vet jeg ikke hvordan de skal skjønne det?

 

Anonymous poster hash: b8356...538

[Anonym bruker]

Enig med sug lut. Tenk hva barna dnie lærer av disse negative menneskene! Er det virkelig verdt å ha en slik mormor og tante? Jeg ville fortalt mormor og tante at så lenge de var så negative, vil du ikke omgås dem. Enkelt og greit. Vil de treffe ungene dine, så må dem endre seg. Vil de ikke endre seg, så er tydeligvis ikke DU og dine barn verdt det. 

Anonymous poster hash: 466a2...46d

[Anonym bruker]

 

 

 

Er det en mormor og tante det er verd for barnet ditt å ha utbredt kontakt med, da?

Egentlig ikke når det er sånn de er, men de får aldri lov å ha hun alene . Pga jeg vet hvordan de snakker negativt til barnet mitt og har hørt historiene de dikter opp til de andre ungene og. Feks sa min mor til min nevø at han måtte skjerpe deg og ikke ødelegge livet til faren sin. Han er 11 år og har litt problemer etter en trøblete barndom, og damen til min bror liker han ikke og det merker han, så han vil ikke bo der, og får da beskjed om at HAN må skjerpe deg og ikke ødelegge ? Og at det er bare så og så mange år til han er 18, og da kan han flytte. Stakkers barn

Hi

 

Anonymous poster hash: b8356...538

Da ville jeg definitivt flytta og fått avstand til tante/mormor som en hyggelig bivirkning. Du trenger ikke kutte all kontakt, bare kutte naturlig ned til et absolutt minimum.

Ja jeg flytter uansett, har jo kjøpt huset. Er super stolt over å ha kjøpt enebolig og for å gå mine veier og ikke være avhengig av familien får å få det til, men så er det så dumt at de skal kun komme med negative synspunkt og bli sure for ting som jeg forteller som en gladnyhet.

Jeg skal faktisk gifte meg snart,og velger å gjøre det i utlandet , uten at de vet det. For jeg vil ha en god opplevelse og kun gode minner fra mitt bryllup, ikke noen som kun finner feilene .

 

Og avstanden ser jeg på kun som positiv sånn som ting er .

Hi

 

Anonymous poster hash: b8356...538

[Anonym bruker]

 

Enig med sug lut. Tenk hva barna dnie lærer av disse negative menneskene! Er det virkelig verdt å ha en slik mormor og tante? Jeg ville fortalt mormor og tante at så lenge de var så negative, vil du ikke omgås dem. Enkelt og greit. Vil de treffe ungene dine, så må dem endre seg. Vil de ikke endre seg, så er tydeligvis ikke DU og dine barn verdt det.

 

Anonymous poster hash: 466a2...46d

Tusen takk for svar.

Ja jeg må nok gi beskjed igjen om at jeg ikke orker å ha noe med de å gjøre hvis de fortsetter å hakke ned på alt jeg gjør. Er glad for at jeg har en far som er oppegående og støtter meg uansett . Og han vet godt at de holder på sånn med meg, og han mener det må ligge misunnelse bak og litt psykisk . Men dumt at det skal gå utover spesielt meg. Jeg har alltid gjort som jeg skal, fullført skole, utdanning , jobber , betaler alt av regninger i tide , sparer penger osv. Mens min søster aldri har fullført skole, drakk fra hun var unge, jobber ikke, bor i kommunalbolig , osv. Så hva gjør jeg galt liksom?

Hi

 

Anonymous poster hash: b8356...538

[Anonym bruker]

Jeg følte jeg hadde en stilling i min mors øyne at jeg var lettere å snakke dritt om, være sur på.

 

Om noen snakket negativt om noen i familien, ble det raskt stoppet av henne, men med meg var det helt greit. Tror det hang igjen fra en del konflikter fra tenårene. Må få understreke at det var mye positivt og da, i hovedsak positivt.

 

Det ble en skikkelig konflikt for noen år siden, hvor dette ble tatt opp. Det resulterte i at jeg og mine var fryst helt ut av familien i over et halvt år, alle vendte seg mot meg når hun gjorde det.

Men luften ble rensket, det var ikke slik ment som jeg oppfattet det.

Og etter dette mindre koselige halvåret har ting vært veldig annerledes.

Det negative jeg så er borte.

 

Hos oss trengte vi å røske godt opp i ting, og det kom noe veldig godt ut av det. Men det var et vondt halvår.

Hadde noe slikt skjedd i min svigerfamilie tror jeg det hadde ført til et permanent brudd, de er helt annerledes. Der er noen mer verdt, noen er planlagte, noen er bare feil, og behandles deretter. Det må bare svelges, og de det gjelder har lite kontakt med familie.

 

Har du noen søskenbarn, tanter og onkler som har sett og kommentert? De kjenner vel familien din godt nok til kanskje å kunne gi noen råd om hva som er lurt.

Jeg hadde tanter som var veldig gode rådgivere, og som hjalp meg der.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 35335...bd0

[Anonym bruker]

Jeg følte jeg hadde en stilling i min mors øyne at jeg var lettere å snakke dritt om, være sur på.

 

Om noen snakket negativt om noen i familien, ble det raskt stoppet av henne, men med meg var det helt greit. Tror det hang igjen fra en del konflikter fra tenårene. Må få understreke at det var mye positivt og da, i hovedsak positivt.

 

Det ble en skikkelig konflikt for noen år siden, hvor dette ble tatt opp. Det resulterte i at jeg og mine var fryst helt ut av familien i over et halvt år, alle vendte seg mot meg når hun gjorde det.

Men luften ble rensket, det var ikke slik ment som jeg oppfattet det.

Og etter dette mindre koselige halvåret har ting vært veldig annerledes.

Det negative jeg så er borte.

 

Hos oss trengte vi å røske godt opp i ting, og det kom noe veldig godt ut av det. Men det var et vondt halvår.

Hadde noe slikt skjedd i min svigerfamilie tror jeg det hadde ført til et permanent brudd, de er helt annerledes. Der er noen mer verdt, noen er planlagte, noen er bare feil, og behandles deretter. Det må bare svelges, og de det gjelder har lite kontakt med familie.

 

Har du noen søskenbarn, tanter og onkler som har sett og kommentert? De kjenner vel familien din godt nok til kanskje å kunne gi noen råd om hva som er lurt.

Jeg hadde tanter som var veldig gode rådgivere, og som hjalp meg der.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 35335...bd0

Tusen takk! Så bra at dere fikk ordnet det da.

Her har det vært sånn hele tiden. Jeg er yngst av 5 barn, og når jeg ble 18 måtte jeg begynne å betale husleie for å bo hjemme på rommet mitt, 3000 kr mnd . Da bodde fremdeles ene broren min hjemme, som er to år eldre , han jobbet 100 % jeg gikk på skole og jobbet helger, han bodde gratis. Min søster flyttet hjem i to perioder med barna med seg, hun måtte ikke betale noe. Så ville min mor plutselig ha mer penger av meg, for hun hadde sett i posten min at jeg fikk utbetalt mer enn 3000 kr. Jeg flyttet da ut 3 dager etter på, og har siden ikke sett meg tilbake der. Min bror ble boende i 7 år til uten å betale en krone.

De blir sure hvis barnet mitt er på overnatting hos svigermor og de, pga de mener vi er mer med de enn min mor og de. Men det er jo en selvfølge når de faktisk er hyggelige og positive mennesker som viser at de bryr seg om oss.

De snakker og mye negativt om venner rundt seg, så om de kan endres vet ikke jeg .

Jeg har og snakket med søsteren til min mor om det, og hun ser det samme som meg, men mener jeg må jo tenke på at min mor er alene og har det da vanskelig . Hvorfor skal det gå negativt utover meg da?!

Hi

 

Anonymous poster hash: b8356...538

[Gjest FinogFjong]

Det går negativt utover deg fordi du tillater at det gjør det...(tenk litt på det )

 

Det jeg mener ar at du er ansvarlig for din egen lykke. Innse at mor og søster ikke vil forandre seg, men fortsette å være sånn mot deg så lenge du tillater denne oppførselen og ikke sier dem i mot.

 

Hvorfor vil du la dine barn ommgås noen med så negativt atferdsmønster, og la de forme dine barn?

Du må ta styringen, begrens kontakten og sørg for av evt. samvær skjer på din hjemmenbane. Det er mye vanskeligere for dem å overta styringen i ditt hjem, enn hos dem selv, det gjør noe med "maktbalansen" i besøket.

Men det viktigste er å ta et oppgjør med seg selv, ta kontroll over ulike situasjoner som kan gi dem mulighet til å forsure situasjonen, gjør alle avtaler og besøk korte, pakk sammen hele familien og dra når de er ukoslige osv. og sett betingelsene for omgangsformen. Vær konsekvent.

Takk nei til evt invitajsoner en periode dersom forrige besøk var utrivelig, og begrunn dette.

 

Du kan aldri forandre andre menneskers oppførsel og holdning, men du kan forandre deg selv!

[Anonym bruker]

 

Jeg følte jeg hadde en stilling i min mors øyne at jeg var lettere å snakke dritt om, være sur på.

Om noen snakket negativt om noen i familien, ble det raskt stoppet av henne, men med meg var det helt greit. Tror det hang igjen fra en del konflikter fra tenårene. Må få understreke at det var mye positivt og da, i hovedsak positivt.

Det ble en skikkelig konflikt for noen år siden, hvor dette ble tatt opp. Det resulterte i at jeg og mine var fryst helt ut av familien i over et halvt år, alle vendte seg mot meg når hun gjorde det.

Men luften ble rensket, det var ikke slik ment som jeg oppfattet det.

Og etter dette mindre koselige halvåret har ting vært veldig annerledes.

Det negative jeg så er borte.

Hos oss trengte vi å røske godt opp i ting, og det kom noe veldig godt ut av det. Men det var et vondt halvår.

Hadde noe slikt skjedd i min svigerfamilie tror jeg det hadde ført til et permanent brudd, de er helt annerledes. Der er noen mer verdt, noen er planlagte, noen er bare feil, og behandles deretter. Det må bare svelges, og de det gjelder har lite kontakt med familie.

Har du noen søskenbarn, tanter og onkler som har sett og kommentert? De kjenner vel familien din godt nok til kanskje å kunne gi noen råd om hva som er lurt.

Jeg hadde tanter som var veldig gode rådgivere, og som hjalp meg der.

Lykke til.Anonymous poster hash: 35335...bd0

Tusen takk! Så bra at dere fikk ordnet det da.

Her har det vært sånn hele tiden. Jeg er yngst av 5 barn, og når jeg ble 18 måtte jeg begynne å betale husleie for å bo hjemme på rommet mitt, 3000 kr mnd . Da bodde fremdeles ene broren min hjemme, som er to år eldre , han jobbet 100 % jeg gikk på skole og jobbet helger, han bodde gratis. Min søster flyttet hjem i to perioder med barna med seg, hun måtte ikke betale noe. Så ville min mor plutselig ha mer penger av meg, for hun hadde sett i posten min at jeg fikk utbetalt mer enn 3000 kr. Jeg flyttet da ut 3 dager etter på, og har siden ikke sett meg tilbake der. Min bror ble boende i 7 år til uten å betale en krone.

De blir sure hvis barnet mitt er på overnatting hos svigermor og de, pga de mener vi er mer med de enn min mor og de. Men det er jo en selvfølge når de faktisk er hyggelige og positive mennesker som viser at de bryr seg om oss.

De snakker og mye negativt om venner rundt seg, så om de kan endres vet ikke jeg .

Jeg har og snakket med søsteren til min mor om det, og hun ser det samme som meg, men mener jeg må jo tenke på at min mor er alene og har det da vanskelig . Hvorfor skal det gå negativt utover meg da?!

HiAnonymous poster hash: b8356...538

Jeg ser av flere av dine svar at situasjonene kan jo ikke sammenlignes i det hele tatt.

 

Så godt at du kommer deg lengre bort

Blir et valg for deg å veie verdien av familien opp mot kostnadene ved det.

Tøft!

 

Kjenner flere som har et greit avstandsforhold til familien, preget av overflødig høflighet.

Lykke til med flyttingen, ny enebolig høres herlig ut

 

 

Anonymous poster hash: 35335...bd0

[energibomba]

Energivampyrer som suger energi utav deg er ikke bra for noen.. Si hva du føler og hvorfor, så holder du avstand til de har fått tenkt litt. Tar de kontakt og prøver, så kan det bli hyggelug igjen.

[Anonym bruker]

Tenk deg godt om. Ta en prat med dem uten barna tilstede (en av gangen). Vær spørrende. Si hvordan du opplever det og spør hva de kan bidra med for å endre dette (tenk eventuelt over hva du kan bidra med, vær tydelig på hva du ønsker utover i samtalen). Hvis resultatet er positivt, så har du fortsatt kontakt. Hvis samtalen ender i "dass" holder du kontakten på et minimum.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: fd103...da9

[Anonym bruker]

Aldri i livet om jeg hadde hatt kontakt med den familien der! Jeg hadde kutta kontakten tvert. Forlange husleie fra deg mens de andre bor gratis. Er sjokkert! Hadde kun truffet dem i bursdager og begravelser og ellers ikke ringt eller tatt tlf når de ringte

Anonymous poster hash: 9fd7b...6b2

[Anonym bruker]

Nok en gang tusen takk for svar! Samboeren min mener jeg bør kutte kontakten helt sånn som de behandler meg.

Men det er ikke alltid lett det heller. Jeg er ikke tøff nok. Men jeg har kuttet kontakten til det minimume, som kun bursdager og sånn som du over her skriver. Og barnet får ikke være alene med de. Jeg er høflig ovenfor de, og lar meg ikke gå ned på samme nivå som de. Og jeg snakker aldri stygt om de ovenfor barna.

Skal prøve å fremdeles holde det til det minimume, og jeg skal manne meg opp til å gi skikkelig beskjed til de. Det er vanskelig når de to som skal stå meg nærmest behandler meg sånn,men det er jo da jeg bør være flink og sette en stopper for det. Har prøvd. Men prøver igjen.

Og når jeg ikke ringer de , noe jeg svært sjeldent gjør, så ringer mamma til meg og er kjempe sur for at jeg aldri ringer og aldri er på besøk. Men hun må jo skjønne at jeg ikke vil være hakkemat hele tiden!

Gleder meg til å komme i hus.

Hi

 

Anonymous poster hash: b8356...538

[Anonym bruker]

Nok en gang tusen takk for svar! Samboeren min mener jeg bør kutte kontakten helt sånn som de behandler meg.

Men det er ikke alltid lett det heller. Jeg er ikke tøff nok. Men jeg har kuttet kontakten til det minimume, som kun bursdager og sånn som du over her skriver. Og barnet får ikke være alene med de. Jeg er høflig ovenfor de, og lar meg ikke gå ned på samme nivå som de. Og jeg snakker aldri stygt om de ovenfor barna.

Skal prøve å fremdeles holde det til det minimume, og jeg skal manne meg opp til å gi skikkelig beskjed til de. Det er vanskelig når de to som skal stå meg nærmest behandler meg sånn,men det er jo da jeg bør være flink og sette en stopper for det. Har prøvd. Men prøver igjen.

Og når jeg ikke ringer de , noe jeg svært sjeldent gjør, så ringer mamma til meg og er kjempe sur for at jeg aldri ringer og aldri er på besøk. Men hun må jo skjønne at jeg ikke vil være hakkemat hele tiden!

Gleder meg til å komme i hus.

Hi

 

Anonymous poster hash: b8356...538

Neste gang hun ringer så sier du at det er fordi du ikke gidder å bli hakket på. Så får hun svare for seg!

 

Anonymous poster hash: 9fd7b...6b2