Noen her med små tvillinger og eldre søsken?

[Anonym bruker]

Ser først om det er noen her, skriver spørsmålet mitt hvis jeg får svar.( Litt innviklet..)

 

Anonymous poster hash: 9a746...b1e

[Anonym bruker]

Venninnen min har tvillinger som er 1 år og eldre søsken. Kjenner de godt og har passet de alle endel. Kanskje jeg vet svaret på spm ditt?

Anonymous poster hash: c75f7...3e5

[Anonym bruker]

 

Venninnen min har tvillinger som er 1 år og eldre søsken. Kjenner de godt og har passet de alle endel. Kanskje jeg vet svaret på spm ditt?

 

Anonymous poster hash: c75f7...3e5

Ok, det er litt flaut. Mine små er snart ett år, og storebror 3. Elsker de små og ville ikke vært dem foruten, men blir aldri kvitt savnet etter tiden med bare ett barn. Storebror og jeg har/hadde noe helt spesielt som jeg føler forsvinner mer og mer fordi tvillingene tar så mye tid. Har alenetid med den store og alt det der, men savner sååååå tiden med bare ham!

Lurer bare på om dett er vanlig og om det går over. Vil jo gjerne akseptere at de nå er tre, men føler liksom familien er delt. Sliter med tanker om at vi har gjort en "feil" og at vi burde holdt oss til et barn.

Ante jo ikke at det skulle bli tvillinger, kanskje hadde jeg hatt det på samme måte hvis det bare var en?

Vonde tanker... Ikke kjekt:(

 

Anonymous poster hash: 9a746...b1e

[Gjest Kira bjeffer!]

 

Venninnen min har tvillinger som er 1 år og eldre søsken. Kjenner de godt og har passet de alle endel. Kanskje jeg vet svaret på spm ditt?

 

Anonymous poster hash: c75f7...3e5

Ok, det er litt flaut. Mine små er snart ett år, og storebror 3. Elsker de små og ville ikke vært dem foruten, men blir aldri kvitt savnet etter tiden med bare ett barn. Storebror og jeg har/hadde noe helt spesielt som jeg føler forsvinner mer og mer fordi tvillingene tar så mye tid. Har alenetid med den store og alt det der, men savner sååååå tiden med bare ham!

Lurer bare på om dett er vanlig og om det går over. Vil jo gjerne akseptere at de nå er tre, men føler liksom familien er delt. Sliter med tanker om at vi har gjort en "feil" og at vi burde holdt oss til et barn.

Ante jo ikke at det skulle bli tvillinger, kanskje hadde jeg hatt det på samme måte hvis det bare var en?

Vonde tanker... Ikke kjekt:(

 

Anonymous poster hash: 9a746...b1e

 

 

 

Jeg tror det der er en ganske vanlig tanke, både for de som har tvillinger og kun et barn.

Man går rundt med konstant dårlig samvittighet ovenfor den eldste (ihvertfall den første tiden), og innimellom tenker man at det var så rolig og deilig når man kun hadde et barn å fokusere på.

Jeg har selv en på 1 år og en på 3 år, og kjenner meg litt igjen i dine tanker. Selv om det selvsagt ikke kan sammenlignes med tvillinger. Da har du dobbelt opp, og alt tar dobbelt så lang tid. Har også en venninne med tvillinger på 1 år og eldre søsken på 3 år, og jeg vet at hun innimellom har hatt de samme tankene. Men som hun sier, det blir bedre og bedre for hver dag som går.

 

Jeg er helt sikker på at det blir bedre med tiden. Dine tvillinger er fortsatt så små at de trenger masse oppmerksomhet og hjelp, etterhvert blir de jo mer selvstendige. Skjønner at de er vondt å tenke at man noen ganger skulle ønske at man bare hadde et barn, men jeg tror ikke du er alene om å ha denne tanken.

[Anonym bruker]

Den følelsen er jeg redd for å få også, selvom jeg ikke venter tvillinger. Men det er ting som forandrer seg og aldri vil bli det samme igjen. Selvfølgelig gleder jeg meg veldig til den lille kommer, men har samtidig litt klump i magen fordi dette er den siste tiden jeg har med bare storejenta mi. Hun er stor jente nå og vi kan prate sammen og gjøre mye gøy som blir vanskeligere når den lille kommer. Så jeg kan veldig godt forestille meg at den følelsen blir enda sterkere når du har fått tvillinger, det er jo mye mer krevende enn 1 baby. Men tenk at det er naturlig og normalt og helt "lov" å føle det sånn. Det betyr jo ikke at du ikke er glad i de små.

Anonymous poster hash: c2869...d6a

[Anonym bruker]

Takk for fine svar. Betryggende at flere har disse tankene, og troen om at de går over er blir litt større.. Men er veldig bekymret over at jeg tenker sånn allikevel, kanskje HAR vi gjort en feil, tenk om de neste 10 årene bare blir stress og mas?

Huff, alt (nesten) var bare kos med en. Nå må vi planlegge 14 dager i forveien bare en lyspære skal skiftes;)

Dessuten kjenner jeg at jeg blir sjalu på min mamma som har ham (storebror ) helt for seg selv innimellom..

Vet at det er lite voksent å tenke sånn, men JEG vil ha ham alene.. Ta toget med ham... Sove i samme seng som ham.. Bake med ham i ro og fred..

.....

Savner ham bare så sinnsykt!

 

 

Anonymous poster hash: 9a746...b1e

[Puma - sprekker snart!]

Venter tvillinger nå og har en liten drømmrmann på 6 fra før. Redd for det samme og jeg og mannen planlegger hvordan vi skal dele oss og avlaste hverandre. Slik at han kan være hjemme m babyene, evt ut på tur, og så kan jeg kose meg m eldstemann. Om du ikke er singel, prøv et fordelingssystem som er forutsigbart for store og små og som sikrer alle kvalitetstid.

Endret 14. juni 2013 av Puma - sprekker snart!