De som har opplevd avstandsforhold, se hit!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt kontakt med en som jeg traff igjennom nettet i 2 år nå, vi har bestandig hatt en god tone og da vi møttes for første gang ble vi forelsket og det har vi sagt at vi føler det samme. Vi har hatt av og på kontakt FORDI vi begge eller aller mest meg har visst at dette kan umulig bli noe av, han har hatt en jobb som ikke egner seg til familie og dessuten er det vanskelig å treffes å bli godt kjent når vi bor på hver vår kant av landet, han bor i Bergen og jeg i Nordnorge. For ett par mnd siden begynte vi å snakke igjen hver dag, de laaange tlf samtalene, sommerfuglene i magen og når han da forteller at han har byttet jobb, så jeg ett lite lys i enden av tunellen. Vi snakket vel og lenge om det, men så til slutt bestemte vi oss for å ta sjangsen og hoppe i det, så nå skal jeg nedover til ham en langhelg for å møtes for andre gang å bli mere kjent å se om dette kan bli til noe. Vi har blitt enige om at hvis vi føler det samme som nå og sterkere etter vi har tilbrakt tid sammen så skal vi ha ett avstandsforhold ett år, vi har begge ferier som vi kan bruke på å treffes og det begynner å se lysere ut. Hvis vi bestemmer oss for å bli ett ordentlig par og året med avstandsforhold går bra, så skal jeg og sønnen min flytte nedover til ham. Jeg er på en måte veldig spent, men samtidig skeptisk til dette, jeg føler at det er riktig, men man kan jo ta feil? Man lever jo bare livet en gang, og hvis man tar STOR hensyn til barnet mitt oppi dette her så ser jeg ingen grunn til at dette ikke kan gå? Jeg har forresten venner og familie der nede så jeg flytter ikke fra alt for å si det slikt, dette forholdet kan også bety at jeg får fullført utdannelsen min og slippe å jobbe ute på havet her. Hva tror dere, hva har dere erfart og burde jeg ta sjangsen?

Anonymous poster hash: 56f5b...5ff

[Anonym bruker]

Jeg møtte min mann på nettet. Hadde avstandsforhold i 1 år før vi flyttet sammen. Jeg bodde i Oslo, han i Nord-Norge. Jeg flyttet opp til ham. Nå, 8 år senere, har vi to barn, hus bil o hele pakka. Ta sjansen!

Anonymous poster hash: 86c6c...e65

[Anonym bruker]

Go for it:D

 

Anonymous poster hash: 32a2d...719

[Anonym bruker]

Man lever bare en gang, så hvorfor ikke... Ville brukt sjansen til å få utdannelse da.

 

 

Jeg og min samboer adde avstandsforhold i 3år, fungerte det, men det var veldig godt når vi flyttet sammen.

Anonymous poster hash: 00b85...9d3

[Anonym bruker]

Møt han først da, så får du se :-) Ting kan være veldig annerledes i virkeligheten enn på nett/tlf. 

Men hadde det klaffet kunne jeg flyttet for kjærligheten sin skyld. Jeg er i et avstandsforhold, men vi bor bare noen timer unna hverandre med bil og sees i helgene. 

Anonymous poster hash: 4f496...0a0

[Anonym bruker]

Vi har treftes en gang før, da jeg var på besøk hos moren min, men det var bare noen timer, men ja det blir annerledes å skulle overnatte, treffe venner sammen og tilbringe flere dager sammen, men jeg gleder meg så mye. Jeg tenker tanken at jeg kanskje endelig er heldig her, men man vet jo aldri

Anonymous poster hash: 56f5b...5ff

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten har avstandsforhold. Vi har begge barn fra tidligere forhold, hvor han har 2 barn og jeg har 1.

Han har barna sine 50/50, mens jeg har hovedomsorgen for mitt barn( da hun er hos pappaen sin annenhver helg.)

Vi har vært sammen i 8mnd, og skal vi bli samboere så blir det jeg og datteren min som flytter til han. Bor ca 30min unna hverandre, da vi i Oslo og han i Vestby.

Avstandsforhold er krevende, og håper vi blir samboere etter hvert. Ser for meg 1-2 år til.

Anonymous poster hash: a048d...8b4

[Anonym bruker]

Ikke direkte avstandsforhold, men jeg var sammen med en toppidrettsutøver som hadde over 200 reisedøgn i året på det meste. Han var fra nordnorge, jeg fra østlandet. Det fungerte greit det. Var selvsagt litt tungt å være borte fra hverandre til tider, men det gikk greit. Jeg var klar over hva jeg "gikk" til før jeg gikk inn i det.

Føltes godt når han la opp og vi hadde mer tid til hverandre, men forholdet vårt blei nødvendigvis ikke sterkere/bedre av det.

 

Jeg trur at hvis det er "ment to be" så spiller ikke avstanden noen rolle.

Go for it. Tviler på du vil angre.

Anonymous poster hash: 40ca1...1ad

[Light of my life]

Jeg og mannen ble tvunget inn i et avstandsforhold i ca 6 mnd da vi først møttes og var nyforelsket (pga immigrasjonsissues, vi bodde begge i utlandet). Vi holdt kjærligheten het via telefon og messenger, og 12 år etter kan man jo si at det funket fint

 

Go for it!!