Hva ville dere valgt? Ang å gå hjemme en periode.

[Anonym bruker]

Jeg er sykepleier og jobber i turnus. Mannen driver eget firma og sammen har vi to barn under skolealder. Firmaet til mannen går veldig bra, og nå vil han utvide, noe som krever mer jobb en periode (2 år?). Han har til nå hatt "late" dager, og har fint tilpasset seg min turnus med kveldsvakter. Vi snakker om muligheten til at jeg kan være hjemme denne perioden. Det er alt for ofte syke barn, planleggingsdager og div, dere kjenner til det.

 

Utvidelsen krever at han må være mer tilstede på jobben, og mer av det hjemme faller på meg. Vi har god økonomi, og han vil fortsette med pensjonssparing til meg (3000), og overføre 10000 i mnd. Vi har matkonto han betaler, og huset som eies av begge betaler han. Han betaler egentlig det meste.

Er bare veldig redd for at jeg skal føle jeg får lommepenger av mannen, og å miste meg selv ved å være hjemme. Er veldig glad når jeg har senvakt og kan gi barna en lang deilig morgen uten stress, men permanent? Hvis vi velger at jeg skal være hjemme og han satse på jobben er det ingen vei tilbake, og ordningen vil vare ca to år, kanskje tre.

 

Har noen vært i samme situasjon og vil fortelle litt om hvordan det er? Har alltid vært glad i å jobbe, føle meg nyttig og være i utvikling. Men å være hjemme har også en verdi. Veldig usikker!

 

Anonymous poster hash: 4a018...a3f

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri gjort det. Kanskje redusert stilling, aldri i verden vært fulltids hjemmeværende. Jeg hadde blitt gal av kjedsomhet og mangel på voksenkontakt og barnefri tematikk.

 

Med god økonomi ville alternativet heller vært å kjøpe seg ut av tidsklemma med f.eks vaskehjelp, dagligvarer på døra eller middagstjenester.

Anonymous poster hash: c6cb5...696

[Anonym bruker]

Høres veldig lurt ut og best for familien som helhet 2-3 år går fort, og siden sparing og økonomi er på stell ser jeg ingen grunn til ikke gjøre det. Jeg går faktisk hjemme og vi har ikke engang god råd, men vi ønsker ikke stress og hektisk hverdag for noen i familien og spesielt ikke når vi har småbarn. Og mannen min jobber normalt 8 timers dager( så han jobber ikke ræva av seg og ikke ser barna så jeg skal kunne " bare gå hjemme" ) er ofte det argumentet kommer her inne...... Vi fatter ikke hvordan mange norske familier orker og gidder tidspresset de selv påfører seg. Go for it og nyyyyyt late morgener

 

Anonymous poster hash: 83dba...71e

[Anonym bruker]

Jeg er sykepleier og jobber i turnus. Mannen driver eget firma og sammen har vi to barn under skolealder. Firmaet til mannen går veldig bra, og nå vil han utvide, noe som krever mer jobb en periode (2 år?). Han har til nå hatt "late" dager, og har fint tilpasset seg min turnus med kveldsvakter. Vi snakker om muligheten til at jeg kan være hjemme denne perioden. Det er alt for ofte syke barn, planleggingsdager og div, dere kjenner til det.

 

Utvidelsen krever at han må være mer tilstede på jobben, og mer av det hjemme faller på meg. Vi har god økonomi, og han vil fortsette med pensjonssparing til meg (3000), og overføre 10000 i mnd. Vi har matkonto han betaler, og huset som eies av begge betaler han. Han betaler egentlig det meste.

Er bare veldig redd for at jeg skal føle jeg får lommepenger av mannen, og å miste meg selv ved å være hjemme. Er veldig glad når jeg har senvakt og kan gi barna en lang deilig morgen uten stress, men permanent? Hvis vi velger at jeg skal være hjemme og han satse på jobben er det ingen vei tilbake, og ordningen vil vare ca to år, kanskje tre.

 

Har noen vært i samme situasjon og vil fortelle litt om hvordan det er? Har alltid vært glad i å jobbe, føle meg nyttig og være i utvikling. Men å være hjemme har også en verdi. Veldig usikker!

 

Anonymous poster hash: 4a018...a3f

 

 

Jeg er litt delt her. Selv hater jeg og gå hjemme, en og annen dag er det helt OK, men hver dag? Jeg hadde blitt gal og gått på veggene. Men så er det jo helt fantastisk å slippe tidsklemma hver dag, stress og mas. 

 

Anonymous poster hash: d215c...ab3

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det.

Jeg har hjemmeværende i snart 2 år med sønnen min,å jeg må innrømme at jeg ser frem til han får barnehageplass så jeg kan begynne å jobbe igjen.

Syns dagene går altfor sakte her hjemme!

Anonymous poster hash: 88be7...193

[Anonym bruker]

Hva med å gå ned i stillingsprosent? Evt ta permisjon fra en del av stillingen i et år for å se om det funker..

 

 

Jeg hadde aldri gått fullt hjemme, men hadde nok jobbet litt for det sosiale, og holde kunnskapene i orden.

Anonymous poster hash: 95274...262

[Anonym bruker]

Takk for svar. For tenke litt til. Begge barna har barnehageplass, det skal de fortsette med, men kortere dager og fridager innimellom. Jeg er avgengig av å ha alenetid en gang i blant. Vaskehjelp har vi også, så vil ikke være sånn at jeg skal være hjemme for å vaske hus hele dagen, mer for å kunne ta lange sykdomsperioder og være den som levere barna om morgenen. Barna er 3,5 og et førskolebarn. Det som frister ved det er mulighet til å ta med begge barna på ferier når eldste begynner på skole og har mange ferier gjennom skoleåret. Mannen vil ha mer og gjøre, men ikke sånn at han ikke ser barna eller kan delta i familielivet på en tilnærmet normal måte, det ville han aldri gått med på. Kanskje sjekke mulighetene for en deltidsjobb..

 

Anonymous poster hash: 4a018...a3f

[Anonym bruker]

Jeg ville spurt sjefen om en deltidsstilling.

Da har du fremdeles en jobb, du har mulighet til "voksenkontakt" og være nyttig også har du fremdeles en fot innenfor for den dagen du skal tilbake til jobben

Jeg har selv en 17% stilling og jobber 5 dager i turnusen på 6 uker. dvs 2 helger. Også er jeg vikar, så da blir det litt ekstra når det passer.

Anonymous poster hash: 824e6...4a3

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon, mannen utvidet sin bedrift i fjor, ansatte folk og jobber veldig veldig mye (selv om han har litt rolige perioder av året også).

 

Jeg sa fra meg fulltidsstillingen min med en del ansvar og jobber nå 2 dager i uken uten noe særlig ansvar. Jeg jobber en dagvakt og en kveldsvakt i uken.

 

Jeg er veldig fornøyd med den ordningen, jeg faller ikke helt utenfor arbeidslivet og har ingen hull i min cv, men jeg prioriterer familien veldig akkurat nå. Det er godt å ha det sosiale på jobb og det er godt å komme seg ut litt til noe som er mitt, noe jeg gjør for min egen skyld og fordi jeg liker det. Jeg trenger input utenfra også, kan ikke være BARE mamma og husmor liksom.

 

Skulle barna bli syke på mine arbeidsdager må mannen hjem til jeg skal på kveldsvakt eller ta en fridag om det havner på dagen med min dagvakt. Jeg kan selvfølgelig bruke sykt-barn-dager jeg også, men prøver å unngå det siden jeg allerede jobber så lite. Til nå har det gått veldig greit, ungene har faktisk som regel blitt syke på mine fridager

Anonymous poster hash: f8bc5...2bc

[Elsker livet]

Jeg er også sykepleier og jobbet i turnus, men har vært hjemmeværende i snart 8 år. Vi gjør det på samme måte. Mannen sparer til pensjonen min i mitt navn og jeg får ca. 25000 inkludert barnetrygdene overført til min konto hver måned. Det er i stedet for min gamle lønn pluss litt ekstra. Han står for de fleste utgifter, mitt ansvar er mat, klær og småinnkjøp til hus og hage. Jeg føler ikke det slik at mannen gir meg lommepenger. Penger som kommer inn er våre, nå har vi sammen bestemt at han skal tjene dem, jeg skal bruke dem. 

 

Jeg kjeder meg sjelden, det er mye å gjøre med 4 barn. De tre yngste har 60 % barnehage og eldste går på skolen. Vi bor et stykke utenfor sentrum av bygda, så en del av dagene mine går med til å kjøre på barn og gjøre innkjøp. Jeg har ikke vaskehjelp, men trives med å gjøre husarbeid. Om du trives med det er vanskelig for meg å si, men jeg har det veldig veldig fint. Jeg føler jeg er til nytte og gjør noe verdifullt.

Mannen jobber mye, han er bonde og er i tillegg fastlege i vanlig kontortid og varierende legevaktsvakter. 

 

Du kan kanskje søke permisjon fra jobben og prøve det ut?

[Anonym bruker]

Jeg er også sykepleier og  har måtte gå fra 100% stilling til å kun ta vakter her og der pga mannens jobb. Han tjener også veldig godt og det er egentlig ikke behov for at jeg jobber, men jeg ønsker ikke å gå hjemme. 

 

Han er borte søn-fre i store perioder og så er han borte 6 mnd i strekk i andre perioder. Jeg tar da bare på meg dagvakter i ukedagene+ at jeg jobber annenhver helg(har kun ett barn som da er på helgesamvær hos sin far). Vi har ingen felles barn. 

 

Jeg kunne aldri tenkt meg å gå hjemme selv om jeg fint kunne gjort det økonomisk. Men nå er barnet mitt 8 år og er på skolen uansett, og i helgen jeg jobber så er hun hos sin far, så min jobb går ikke utover henne. Men når mannen er ferdig med denne perioden om noen år så kommer jeg til å gå tilbake til full stilling. 

Anonymous poster hash: 9fc63...700

[Tresøtesmå141517]

Hva med å begynne å studere? Da får man kortere dager og dager som man bestemmer over selv 

[soleia]

Eg kunne ikkje tenkt meg å berre gå heime, det fann eg ut under permisjonane, men eg trives veldig godt med å jobbe deltid.  Då er det og lettare å kunne byte vakter for å få fri når det trengs. 

[Anonym bruker]

Jeg har det omtrent som deg, HI, og for en periode. Nå plukker jeg litt vikarvakter her og der så jeg får komme ut og lufte meg litt.Sykepleier i hjemmesykepleien, alltid ledige vakter når det måtte passe meg. Har på det jevne en to-tre vakter i uka, men kan for eksempel la være om det passer sånn. Setter dette anonymt, for jeg blir kanskje lett gjenkjennelig, vet jeg har mange kolleger her...

Akkurat nå i en periode er det supert å ha det sånn. Jeg kommer til å studere litt ved siden av fra høsten av, men er tilgjengelig sånn som i vinter når ungene var syke nonstop(og ikke samtidig, må vite). Akkurat i etableringsfasen for mannens bedrift har det vært umulig for ham å ta sykebarn-fri, men da føler jeg meg heldig som får krype opp i sofakroken og lese Dustefjerten med minstemann.. Og som elsker livet sier, vi deler på samlivet vårt. Vi deler penger og vi deler arbeid. Det er jo sånn det skal være. Jeg vet at mannen min jobber, men han vet også godt at jeg ikke sitter på rumpa med bena på bordet hele dagen.. Livene våre er jo et samarbeidsprosjekt!

Anonymous poster hash: dc415...f39