Dette med å la babyen skrike....

[Anonym bruker]

Ser det har vært flere tråder om det her i dag.

 

Jeg har flere ganger opplevd at voksne damer har sagt at jeg bare skal la datteren min på 6 uker skrike litt, Ingen barn tar skade av det og de mener også at dersom de tas opp med en gang de gir fra seg en lyd hver gang så vil man få en baby som aldri roer seg av seg selv og man vil kunne få trøbbel når barnet skal innarbeide soverutiner. Med skriking menes da utilpasse lyder for så å stoppe litt og så starte igjen etter noen sekunders pause.

 

Hva tenker dere om det? Tror dere det er noe sannhet i dette? Jeg klarer ikke å høre henne ligge der slik jeg, så tar henne opp selv om de sier at jeg bør la det være

 

Anonymous poster hash: 74d2e...cbe

[Poetika med K]

Før trodde man at det var sunt for utviklingen av lungene å la babyen skrike. Vi er vel ikke helt der lengre.

Jeg har aldri latt mine ligge og skrike. Men litt "knirking" (eller små lyder av ubehag) har jeg oversett. Min yngste måtte "knirke" seg til søvn da han var mindre. Hvis jeg tok ham opp eller forstyrret ham i innsovningen så fikk han ikke sove.

[LillaGorilla♥♥]

Nei, det er ikke sannhet i det. 

Eller, barn som aldri plukkes opp og bare blir liggende, vil til slutt blir apatiske og gi opp, fordi de aldri får respons likevel. Type barnehjem i Romania-opplegg. Men det er da virkelig ikke noe å trakte etter.

 

Babyer som ikke får respons for sine behov, heri det å bli plukket opp/trøstet/få hjelp når de gråter, vil bli stresset, det utløser stresshormoner i hjernen deres, noe som kan ha konsekvenser for deres intellektuelle og emosjonelle utvikling.

Jeg har forresten lest artikler som også viser at endel barn tvert imot kan bli svært sutrete av det, og at barn som får dekket sine behov tilfredsstillende ved å bli plukket opp blir mindre sutrete og mer trygge etterhvert som de vokser til.

 

Det er bare å google, så finner man mye om dette temaet. 

 

Uansett skal du ikke høre på eldre damer når det gjelder dette, på deres tid fikk man høre at man skjemte bort babyene om man tok dem opp når de gråt, og dessuten at de måtte skrike slik at de styrket lungene sine. Begge deler er feil, det vet vi nå. Så de har ingen autoritet i så måte.

 

Instinktet ditt forteller deg at du skal trøste ungen din når hun gråter. Og det er det riktige.

[Anonym bruker]

Når datteren min var lita (7 mnd nå) så la jeg henne "knirke" litt, gråt hun ved sovning så la jeg henne gråte, men jeg gikk, snakket til henne, strauk henne over magen, holdt i hånden. Men tok henne svært sjelden opp! Nå så får hun gråte litt når hun legger seg, men går fortsatt inn etter en liten stund, setter inn smokken og sjekker at alt er greit

Personlig syns jeg litt skriking er greit, og nå elsker hun å ligge å hyle for full hals på gulvet under leking har funnet stemmen sin nå hehe

Anonymous poster hash: 3481b...577

[Anonym bruker]

Jeg har aldri latt mine skrike. Har skjemt de bort med å amme i søvn, bære, samsove osv. Har ikke hatt problemer eller sett negative konsekvenser av dette. Jeg har lukket ørene før slike råd som du nevner og heller fulgt instinktet mitt.

 

Anonymous poster hash: 67d9d...a09

[Anonym bruker]

Jeg tar opp datteren min om hun gråter. Men om hun ynker seg, sutrer eller "knirker", så lar jeg henne ligge der. Men aldri alene, er hun utilpass så stryker jeg på henne og da roer hun seg veldig fort. Trenger ikke ta henne opp, hun er fornøyd bare mammaen er å se

 

Hun pleier å ligge å sutre før hun sovner. Sånn skikkelig sutregråt, med furteleppe og hele pakka Hvis jeg smiler til henne så smiler hun tilbake, for så å sutre litt til. Dette skjer et par ganger, så slokner hun Sånn gråt tåler jeg å høre, og siden hun nesten er blid og sutrete samtidig så tar jeg henne ikke opp. Vet jo hun sovner på et blunk uansett. Hysterisk gråt takler jeg ikke. Får så vondt av henne at jeg tar henne opp nesten før hun rekker å begynne å gråte

 

Anonymous poster hash: 07453...dc8

[skinnfilla]

Bare ta henne opp, du:) kos med henne og nyt at hun er en liten klump som trenger mammaen sin mest av alt:)

[Anonym bruker]

Når datteren min var lita (7 mnd nå) så la jeg henne "knirke" litt, gråt hun ved sovning så la jeg henne gråte, men jeg gikk, snakket til henne, strauk henne over magen, holdt i hånden. Men tok henne svært sjelden opp! Nå så får hun gråte litt når hun legger seg, men går fortsatt inn etter en liten stund, setter inn smokken og sjekker at alt er greit :)Personlig syns jeg litt skriking er greit, og nå elsker hun å ligge å hyle for full hals på gulvet under leking har funnet stemmen sin nå hehe Anonymous poster hash: 3481b...577

Ja, hun fant nok helt sikkert stemmen sin fordi hun må skrike seg i søvn! Applaus til deg, NOT!

 

Anonymous poster hash: 81e2e...9b4

[Amygdala84]

Det er da lov til å formidle til en baby på åtte-ni måneder at nå er det slutt på fem nattpupper hver bidige natt. Det blir selvsagt gråting når baby skjønner at baren heretter er stengt på nattestid, men hva er alternativet?!

[Anonym bruker]

 

Når datteren min var lita (7 mnd nå) så la jeg henne "knirke" litt, gråt hun ved sovning så la jeg henne gråte, men jeg gikk, snakket til henne, strauk henne over magen, holdt i hånden. Men tok henne svært sjelden opp! Nå så får hun gråte litt når hun legger seg, men går fortsatt inn etter en liten stund, setter inn smokken og sjekker at alt er greit

Personlig syns jeg litt skriking er greit, og nå elsker hun å ligge å hyle for full hals på gulvet under leking har funnet stemmen sin nå hehe

 

Anonymous poster hash: 3481b...577

Hva er litt skriking da?? Hvor lenge?

 

Men lot du babyen skrike når den bare var uker eller få mnd? Du sier du gikk ut av rommet?? Får vondt inni meg av å lese dette jeg da.

 

Anonymous poster hash: 3b059...186