Grensesetting

[Anonym bruker]

Har ei datter på 3 år som tulla med middagen i dag, hun åt med fingrene, gjekk fra bordet ett par ganger, og kom igjen. Da sa jeg at viss hun går fra bordet en gang til så var hun ferdig med å spise. Hun gikk fra bordet, og ropte takk for maten. Da anså jeg henne som at hun var ferdig, men før jeg fikk begynne å rydde av bordet kom hun tilbake og ville ha mer. Jeg sa "Nei, du sa at du var ferdig med å spise, så du må vente til kveldsmat". Hun hylte, men roa seg egentlig ganske fort og det virka som hun forstod konsekvensen.  Mannen min ble hissig og sa at hun burde få middag viss hun ville det, for hun er bare 3 år. Vanskeligt når vi er uenige om hva som er rett:( Hva er egentlig rett? Og til kveldsmat begynte mannen min å dele opp skorpa til henne i små biter, mens jeg mente at hun burde kunne spise den uten å dele den opp.

Anonymous poster hash: 469b7...faf

[Anonym bruker]

Jeg bruker aldri mat i seg selv som straff eller belønning, men når man går fra bordet og sier "takk for maten" så er måltidet over. Det vet 3-åringen i huset og hun lærte det den harde veien.

 

Anonymous poster hash: 95fd5...911

[Superdolly]

Det finnes ikke en fasit for barneoppdragelse. For alle barn er forskjellige, og foreldre er forskjellige, og vi vektlegger ulike ting.

 

Selv har jeg vært råstreng på bordskikk helt fra mine barn var ganske små. Det inkluderer å sitte ved bordet til man er ferdig med å spise. Går man fra, og sier samtidig takk for maten, er man ferdig. Jeg hadde gjort som deg, sagt at dessverre, du var jo ferdig med å spise. Neste servering er kveldsmat.

 

(Men det har hendt at jeg har fremskyndet kveldsmaten en halvtimes tid, spesielt da de var så små at de ikke kunne klokka og ikke forsto at jeg gjorde det.)

 

For andre er ikke dette viktig i det hele tatt, og det er selvsagt greit. I og med at du og din mann står på hver deres plass i denne saken burde dere aller først prate sammen dere imellom. En gang barnet ikke hører. Prøve å virkelig høre på den andre, ikke bare la ham/henne prate mens man utålmodig venter på tur. Og så bli enige om hvordan dere vil takle dette i framtiden. For det kommer til å skje liknende ting igjen.

[Anonym bruker]

Prøve å virkelig høre på den andre, ikke bare la ham/henne prate mens man utålmodig venter på tur. Og så bli enige om hvordan dere vil takle dette i framtiden. For det kommer til å skje liknende ting igjen.

 

Av alle råd og tips jeg har lest her inne så var dette et av de bedre!

 

Anonymous poster hash: 95fd5...911

[Superdolly]

 

Prøve å virkelig høre på den andre, ikke bare la ham/henne prate mens man utålmodig venter på tur. Og så bli enige om hvordan dere vil takle dette i framtiden. For det kommer til å skje liknende ting igjen.

 Av alle råd og tips jeg har lest her inne så var dette et av de bedre! Anonymous poster hash: 95fd5...911

Oi, takk! Så hyggelig å høre .

[Anonym bruker]

Jeg er ikke veldig streng på sånt. Legger mer vekt på at måltidet skal være hyggelig for hele familien. Kan gi treåringen små påminnelser om hvordan jeg vil ha det, det synker inn etter hvert, det vet jeg.

 

Men dele opp skorpa gidder jeg ikke, det slutta jeg med for et par år siden.

 

Anonymous poster hash: 403da...4c4

[Anonym bruker]

Jeg er ikke veldig streng på sånt. Legger mer vekt på at måltidet skal være hyggelig for hele familien. Kan gi treåringen små påminnelser om hvordan jeg vil ha det, det synker inn etter hvert, det vet jeg.

 

Men dele opp skorpa gidder jeg ikke, det slutta jeg med for et par år siden.

 

Anonymous poster hash: 403da...4c4

Og før noen kommer med hele remsa om at den harde måten er den eneste som funker, så må jeg bare avkrefte det. Hyggelig stemning, små påminnelser og å gi ungene slitt slakk funker faktisk også.

 

Anonymous poster hash: 403da...4c4

[Anonym bruker]

Han mente at det gikk helt fint å dele opp skorpene hennes i dag, det gjorde vel ikke noe. Men jeg syns det er å behandle henne som en baby (og hvorfor kan vi gjøre det i dag, men ikke i morgen?). Litt dumt av meg å kommentere det mens hun hørte på, burde vel egentlig vente til hun var i seng.

 

 

HI

Anonymous poster hash: 469b7...faf

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke veldig streng på sånt. Legger mer vekt på at måltidet skal være hyggelig for hele familien. Kan gi treåringen små påminnelser om hvordan jeg vil ha det, det synker inn etter hvert, det vet jeg.

 

Men dele opp skorpa gidder jeg ikke, det slutta jeg med for et par år siden.

 

Anonymous poster hash: 403da...4c4

Og før noen kommer med hele remsa om at den harde måten er den eneste som funker, så må jeg bare avkrefte det. Hyggelig stemning, små påminnelser og å gi ungene slitt slakk funker faktisk også.

 

Anonymous poster hash: 403da...4c4

 

 

Jeg er enig i det at måltider skal være hyggelige og ikke bære preg av et strengt regime. Det at min lærte den harde veien var at jeg ble rett og slett lei av tull og tøys så da hun gikk fra bordet så var måltidet over. Ble skrik og skrål den dagen, men hun lærte

 

Jeg er også vokst opp med at middagen er dagens samlepunkt for hele familien der man snakker sammen og har det hyggelig mens man spiser middag. Så jeg er veldig enig med det i det

 

#2

 

Anonymous poster hash: 95fd5...911

[Anonym bruker]

Skal ta til meg det "superdolly" skriver. Er viktig for oss at vi er enige i barneoppdragelsen og bør snakke om det under fire øyne.

 

 

HI

Anonymous poster hash: 469b7...faf

[Anonym bruker]

Her i huset så betyr slikt avslutning av måltidet. Men jeg pleier å advare: blir det noe mer tull nå, så er du ferdig med å spise. Eller går du fra nå, så rydder vi bort maten din. Skorper klarer en 3-åring å spise.

Anonymous poster hash: 70888...56e

[Anonym bruker]

Ja, hun har alltid spist skorper. Så fatter ikke hvorfor mannen min delte de i små biter i dag. Sikkert for at jeg skulle bli irritert...

 

HI

Anonymous poster hash: 469b7...faf