Hormonell, er så lei meg i dag:(

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 12. Tar definitivt lettere til tårene enn tidligere (da gråt jeg en gang i året, nå flere ganger i uken).

 

Jeg har en flott mann. Familiekjær, stiller opp for meg, flott med vennene våre, til å stole på osv. I fjor hadde vi en episode jeg ikke var så glad for. Mulig jeg overreagerer, men han inviterte med seg en for meg ukjent jente på en fest han skulle overnatte på. Ikke at jeg tror han skulle være utro men jeg opplevde dette som ett tillitsbrudd

 

Nå er jeg altså gravid, hormonell, tenker mye. Denne episoden har nå dukket opp i hodet mitt igjen. Gjort meg usikker. Han sier det er meg han vil ha, barnet vårt og at vi skal være en familie. Han gir meg en rekke komplimenter, så jeg har egentlig ingen grunn til å tvile på han. Men hormonene herjer, å jeg griner over denne greia ett år etterpå.

 

Patetisk? Hehe jeg vet vel egentlig det.

 

Noen som kan gi meg noen kloke ord? Jeg har så mye følelser i kroppen at jeg ikke klarer å tenke helt normalt eller rasjonelt.

 

Anonymous poster hash: ca5fb...8fb

[Anonym bruker]

Det er ikke så greit å være gravid alltid! Man er ekstra sårbar, så skjønner at slike hendelser dukker opp igjen. hvordan håndterte dere situasjonen etter det hendte? Hvis det hele var ment uskyldig fra hans side, og hvis han la seg flat når han skjønte hvordan du opplevde det, så ville jeg tenkt at du ikke trenger å høre så mye på følelsene dine, selv om det er vanskelig! Hvis dere ikke helt har fått gjort opp, så ville jeg tatt meg en samtale med ham der du uttrykker hvordan du har det. Det er ikke noe greit å føle på en sånn usikkerhet som du beskriver, så jeg håper du føler deg bedre snart

Anonymous poster hash: f364f...394

[Anonym bruker]

Fikk dere pratet skikkelig ut den gangen da, eller føler du at det er noe usagt? Har du flere sp.mål rundt det osv? Fortalte han hvem denne jenta var og hvorfor han inviterte henne?

 

Hvis du ikke har fått skikkelig oppklaring i ting så er det jo naturlig at du fortsatt tenker på det og det at du er gravid kan jo selvfølgelig forsterke det

Samtidig så er du kanskje mer redd for å miste ham nå som dere skal bli en familie.

Anonymous poster hash: 863fb...f48

[Anonym bruker]

 

Det er ikke så greit å være gravid alltid! Man er ekstra sårbar, så skjønner at slike hendelser dukker opp igjen. hvordan håndterte dere situasjonen etter det hendte? Hvis det hele var ment uskyldig fra hans side, og hvis han la seg flat når han skjønte hvordan du opplevde det, så ville jeg tenkt at du ikke trenger å høre så mye på følelsene dine, selv om det er vanskelig! Hvis dere ikke helt har fått gjort opp, så ville jeg tatt meg en samtale med ham der du uttrykker hvordan du har det. Det er ikke noe greit å føle på en sånn usikkerhet som du beskriver, så jeg håper du føler deg bedre snart

 

Anonymous poster hash: f364f...394

 

Takk for svar kjære deg. Trengte å høre noen andres mening. Jeg vet jeg er hormonell om dagen, alt er liksom rørende og flott. hehe. Vi snakket om dette her etter hendelsen. Han la seg helt flat, skjønte at jeg reagerte som jeg gjorde. Han sier han har lært av sine feil, å kommer ikke til å gjøre noe slikt igjen. Etter alle disse årene sammen (6år) har jeg aldri sett han gråte. Men når vi begynte å snakke om dette her (for 1år siden) var jeg både hard og kald mot han. Sa at jeg fant meg ikke i det, å at det var brudd på alt som het tillitt. Han ble livredd, blek og redd for å miste meg. For første gang begynte han faktisk å gråte, fordi han sa han var redd for at jeg ville gå i fra han. Det trengte jeg å se. Vi snakket om denne jenta, det var en gammel bekjent fra barndommen. Hun og mannen bodde nær hverandre ca 70 mil fra her vi bor nå. Hun hadde flyttet hit, de kom tilfeldigvis i prat og hun kjente ingen. Han sa han ville være hyggelig å inviterte henne med på fest. Jeg fikk ikke blitt med da jeg jobbet. Det jeg ble så lei meg for var at han skulle overnatte på denne festen, og at da måtte hun også sovet over. For meg var det et svik at han ikke nevnte noe, hvis det bare var en "venninne" ville han sagt noe tenkte jeg. Jeg vet at også andre (hvertfall 4-5 til) skulle sove over på denne festen..

 

En annen grunn til at jeg reagerer er at min x var utro mot meg, utallige ganger i fylla. Så dette med fyll og utroskap sitter brent fast i minnet mitt, dessverre...

 

Jeg vet at jeg kanskje overdramatiserer her. Men som nr 2 sier, jeg er redd for å miste han nå som vi skal bli en familie. Sikekrt derfor alle disse dumme følelsene dukker opp igjen!

 

Ikke greit å være gravid alltid;)

 

hi

 

 

Anonymous poster hash: ca5fb...8fb