Anonym bruker Skrevet 11. juni 2013 #1 Skrevet 11. juni 2013 Hvordan lever dere i hverdagen? Handler dere i butikken? Gjør dere noen form for husarbeid? Treffer dere venner? Og dere som har barn fra før, henter dere i barnehage, evt. skole? Anonymous poster hash: e8869...67d
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2013 #2 Skrevet 11. juni 2013 Kan være med og handle i blant, men aldri bære handleposer. Kan gjøre husarbeid i stå/sittehøyde, men ingenting som skjer på gulvet eller involverer bøying. Det blir mest klesbretting på et bord og littegrann matlaging. Treffer venner i blant, helst hjemme så jeg kan halvligge på sofaen. Kafe går an, men ikke om jeg blir stillesittende i mer enn en time. Henter og leverer i barnehage når jeg absolutt må, men det har hendt vi har måttet ta taxi (det er ti minutter å gå til vanlig, tar en halvtime med krykker) - barnet er stort nok til å gå selv, dytte barnevogn hadde ikke gått. Anonymous poster hash: 9a519...602
Guttaboys Skrevet 11. juni 2013 #3 Skrevet 11. juni 2013 Jeg var sykmeldt begge graviditetene. Først gradert, så 100 % den siste tiden. Jeg leverte i bhg, men hentet ikke. Var på butikken, men det førte med seg smerte, siden det er vondt å vri handlevogna, bøye seg for å ta varer opp på båndet etc. Fikk også på bekken-trening, og da hadde jeg vondt resten av den dagen. Gjorde lite husarbeid, men gjorde det jeg klarte. Holdt meg unna oppvaskmaskinen, det ble god vondt å bøye seg opp og ned. Kunne godt treffe venner, men var avhengig av korte gåavstander, og sitteplass dit jeg skulle.
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2013 #4 Skrevet 11. juni 2013 Guttaboys: Fra når (hvilken svangerskapsuke) var du 100% sykemeldt? Anonymous poster hash: e8869...67d
Gjest sug lut Skrevet 11. juni 2013 #5 Skrevet 11. juni 2013 Kunne ikke gjøre noe. Dvs på en god dag kunne jeg komme meg ut av senga og kanskje til postkassa. Men det var kanskje to dager i uka, max.
Edelweis Skrevet 11. juni 2013 #6 Skrevet 11. juni 2013 ja jeg må handle litt, men ikke storhandle. henter i bhg når jg må. lager middag omtrent hver dag og vasker klær og bretter. det er det jeg klarer. hadde jeg jobba hadde jeg ikke klart noe.
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 11. juni 2013 #7 Skrevet 11. juni 2013 (endret) Hvordan lever dere i hverdagen? Tar det så mye med ro som mulig, deler opp gjøremål jeg må gjøre slik at jeg sprer det utover uka, eller gjør en ekstra innsats på en god dag, og betaler for det i ca to dager etterpå. Handler dere i butikken? Ja, jeg småhandler hvis det er nødvendig. Resten tar mannen. Gjør dere noen form for husarbeid? Jeg setter på vaskemaskin og oppvaskmaskin, vi hjelpes om å ta rede på det etterpå. Tørker litt støv av og til men kan ikke huske sist jeg støvsugde, det gjør mannen. Gjør litt småplukk her og der, etter dagsform. Mannen er flink, men jeg vil gjerne gjøre det jeg klarer selv også, det går på selvfølelsen løs å være så lite til hjelp. Men så er det jo mange som har det verre enn meg! Og mannen lager middag, som alltid! Treffer dere venner? Ja, et par lunsjdater eller en tur på lekeplassen i uka, dvs. ca to ganger i uka. Trenger de andre dagene til å hvile Og dere som har barn fra før, henter dere i barnehage, evt. skole? Ja, jeg bringer og henter i bhg, det er veldig viktig for meg! Og jeg prioriterer det foran husarbeid og venner. Anonymoronym] Endret 11. juni 2013 av UndrendeUllteppe
Gjest Sekretøsa Skrevet 11. juni 2013 #8 Skrevet 11. juni 2013 Jeg leverer og henter i barnehagen. Det er det
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2013 #9 Skrevet 11. juni 2013 Ja, jeg gjør alt det. Mannen min jobber i forsvaret og har vært borte i 6 mnd dette sv skapet. Siden vi har barn fra før må jeg lage middag, vaske og styre for at hverdagen deres skal være tilnærmet normal selv om jeg er gravid og sliter med bekkenløsning. Ungene har blitt veldig flinke til å hjelpe med de oppgavene de klarer hjemme (5 og 3år) men akkurat støvsuging og gulvvask blir det dårlig med. Venner er det liten tid til i utgangspunktet, men har prioritert det innimellom. Har heller ikke lyst å ha besøk hjemme når vi har det ruskete.. De andre sv skapene har jeg ikke hatt antydning til bekkenløsning, kvalme eller noe så jeg var dum nok til å tro at jeg kom til å gå klar denne gangen også. Så feil kan man ta! Det har vært tøfft og litt trist å ha det slik og være aleine om alt, men det har gått og jeg har lært meg å tilpasse ting så godt det lar seg gjøre. Anonymous poster hash: e6604...31f
Guttaboys Skrevet 11. juni 2013 #10 Skrevet 11. juni 2013 Guttaboys: Fra når (hvilken svangerskapsuke) var du 100% sykemeldt? Anonymous poster hash: e8869...67d Husker ikke helt første svangerskap, men tror det var omtrent det samme som med andre. Ca. 8 uker før termin. Legen min er en dott, og tok ikke stilling til hvor mye sykmelding jeg trengte. Det var helt opp til meg. Jobbet 80-60-50-40 og til slutt 20 %, før jeg kastet inn håndkle. Mitt råd er å sykmelde deg fullt hvis du ønsker. Jeg fulgte samvittigheten min, og jobbet så lenge jeg klarte, men det var nok for lenge. Siste ukene klarte jeg knapt å gå til bilen...
Lille- MO Skrevet 11. juni 2013 #11 Skrevet 11. juni 2013 jeg var alene, og uten barn fra før så hadde ingen å hente i bhg, handle måtte jeg, men det var ikke så ofte, trenger ikke mye til en person. venner traff jeg også, mest her hjemme, siden jeg ikke ville fly rundt med krykker overalt. husarbeid ble det fint lite av. besteforeldrene tok et lite sjau mens jeg lå på barsel etter fødselen. jeg var bare glad om jeg rakk å komme meg ut av senga/sofaen og inn på do i tide
Bavarian Skrevet 11. juni 2013 #12 Skrevet 11. juni 2013 Hvordan lever dere i hverdagen? På sofaen, liggende på siden da det er eneste gode stillingen. Handler dere i butikken? Ja, med vogn slik at jeg ikke behøver å bære hjem. Vi har 5 min. gåtur til butikken. Gjør dere noen form for husarbeid? Har ikke gjort husarbeid siden jeg var i uke 20, er nå i uke 35. Kan ikke vaske gulv, vaske bad, rydde ut av oppvaskmaskin eller vaske klær.:-( Treffer dere venner? Jeg har to barn fra før, og har valgt å prioritere barna framfor å treffe venner og min egen fritid, da jeg ikke har overskudd til dette. Jobbet 100 % fram til 16. mai da jeg ble sm. pga bekkenløsning og høyt blodtrykk og etter det har jeg knapt vært ute døra. Og dere som har barn fra før, henter dere i barnehage, evt. skole? Jeg henter i barnehagen, det er 10 min gåtur. Ungene leker fritt inne og ute når vi kommer hjem, mens jeg ligger på sofaen til mannen kommer hjem. Middagen lager jeg som regel mer eller mindre klar på morgenen, før bekkenet blir for ille.
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2013 #13 Skrevet 11. juni 2013 Siden jeg bare er halvvegs bidrar jeg så godt jeg kan hjemme foreløpig. Vi har to små fra før og det ville blitt altfor mye for mannen om han skulle ta både barn og hus ved siden av jobben i nesten fem mnd. Men jeg vet jeg blir verre etter hvert (hatt det før), så det vil bli mer på han etter som jeg nærmer meg termin. Siden jeg er så ille som jeg er allerede nå regner jeg med å bli sengeliggende de siste mnd (som sist). Leverer i bhg. Handler ikke. Treffer ikke venner. Gjør litt husarbeid, dvs lager middag et par ganger i uka, rydder kjøkkenet av og til og legger barna annen hver kveld. Resten gjør mannen. Anonymous poster hash: cf5b6...531
Liljekonvall<3 Skrevet 11. juni 2013 #14 Skrevet 11. juni 2013 Handlet ikke, gjorde ikke husarbeid(bortsett fra å brette klær sittende), traff ikke venner utenfor hjemme(de må komme hit så jeg får ligge), laget ikke middag. Vel, det eneste jeg klarte lenket til krykker var å hente i barnehagen.. 100% sykmeldt siden uke 12
Anonym bruker Skrevet 11. juni 2013 #15 Skrevet 11. juni 2013 Takk for svar alle sammen Jeg er blitt 100% sykemeldt, men det var egentlig på eget initiativ. Legen min er også av den sorten som du, Guttaboys, beskriver. Det er visst helt opp til meg hvor mye sykemelding jeg vil ha, og her er det egentlig ikke snakk om å ville, men å føle på formen hvor mye man orker. Jeg har en veldig krevende jobb med mye ansvar og stress, og har tidligere vært delvis sykemeldt. De dagene jeg da var på jobb var det bare mer stress og arbeid, for alt som burde vært gjort de andre dagene av papirarbeid lå å ventet på meg, ingen andre som gjør det for meg. Men føler de på jobben misliker sterkt at jeg nå er 100% sykemeldt, og overfor legen føler jeg meg som ei sutrekjerring. Men jeg må bare prøve å ikke la samvittigheten ta overhånd og heller tenke på hva som er det beste for helsa mi nå. Men er kun i uke 22 og ser for meg noen lange og vanskelige uker fremover. HI Anonymous poster hash: e8869...67d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå