Ikke planlagt gravid

[Lilli ☆]

Hei

 

For noen dager siden oppdaget jeg at jeg var gravid. Absolutt ikke planlagt og jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Vi har to fra før på snart 2 og 3,5 år så hverdagen er noe hektisk nok fra før. Jeg er tilbake i en jobb jeg trives godt i og ting flyter fint slik de er :-)

På den ene siden så holder det med to. Dette er akkurat passe når det kommer til tiden med begge barna, økonomisk sett i forhold til bhg utgifter, klær og ting de skal være med på senere. Oppfølging av barna osv osv...

3 barn vil en merke økonomisk sett og på tidsklemma... En hverdag jeg ikke veit hvordan vil bli. Ikke har vi så god plass i huset og må evt gjøre noe der.

Samtidig er jeg så trist over å ha havnet i denne situasjonen og kanskje skulle fjerne det... Mannen mener det holder med de to vi har.

 

Noen som har noen synspunkter her eller har vært i en liknende situasjon og kan dele den med meg :-)

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Vi er der nå.

Vi var ferdige etter to vi, men nå er snuppa 10 mnd og jeg 13+2....

Jeg må innrømme at jeg var på tanken pga alle de grunnene du nevner over men kom frem til at jeg/vi ikke kunne ta livet av søskenet til de andre to.

 

Men jeg har en mann som var enig...

 

Vi fikk litt panikk begge to og vi brukte tid på å bli komfortable med tanken, nå har vi kjøpt større plass og gleder oss til hektisk fremtid.

 

Det går jo alltid, det kan bli knagert mtp penger og tid, men det er jo bare i en periode, etter den hektiske perioden så ser man jo tilbake og kunne ikke ha tenkt seg å ikke hatt det barnet/de barna i stedet for...

 

Jeg gruer meg av og til, men jeg vet jo at etter at barnet er kommet angrer man jo aldri. Eller jo kanskje i noen hektiske sekunder da det stormer som verst men så går det jo over igjen.

 

Alle gode ting er tre!

Endret 11. juni 2013 av Myrsnipa_med_en_av_hver_+?

[Lilli ☆]

Hei :-)

Var mannen din OK med nr 3 fra start eller kom det etterhvert som dere fikk fordøyd tanken på 3 barn og fikk tenkt litt?

 

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Han var mest komfortabel, jeg brukte lengre tid...

[Anonym bruker]

Ikke med nr tre, hun var 100% planlagt, men da hun var ca 1 år gammel ble jeg gravid med nummer fire...

 

Det var overhodet ikke planlagt, mannen ventet på sterilisering og vi var helt enige om at det var nok med tre barn. Jeg gråt da jeg testet positivt og var dønn fortvilet, hvordan i alle dager skulle dette gå. Men for meg var abort aldri noe alternativ, ikke for mannen heller heldigvis. Vi hadde tre fantastiske barn og når det da plutselig var et fantastisk lite barn til på vei var det aldri noe alternativ å fjerne det, selv om det ikke akkurat var invitert.

 

Hadde mange tanker og bekymringer, plass, økonomi, tidsklemme, bil, og ikke minst tanken på om det skulle være noe galt med barnet, hadde vi kapasitet til det?

 

Men barnet kom, og hun var helt perfekt. Det er selvfølgelig slitsomme perioder, men vi er så glad vi fikk henne. Hun gjør familien komplett og perfekt

 

Nå er sterilisering gjennomført og vi får forhåpentligvis ikke flere overraskelser, men vi er veldig glad for de fire barna våre.

 

Hva som er best for dere er det bare dere som vet, en abort er ingen skam, men spørsmålet er om det virkelig er det du vil. Det kan være vanskelig å leve med etterpå om du skulle angre... Jo, det kan bli litt slitsomt til tider, men hvordan vil du at fremtiden din skal være? Om 5-6 år, om 10 år, om 15 og 18 år, kommer dere da til å angre på at dere ikke fikk et barn til? Den slitsomme perioden er bare en kort fase av livet, gleden av å ha flere barn har du resten av livet.

 

Anonym poster: 0cfc90c54bbc618b6db5f74bf1edee66

[Lilli ☆]

Ja, jeg tenker så det knaker både for og imot og er redd for at jeg vil angre om jeg fjerner det.

Samtidig vil jeg ikke tvinge mannen til et barn til heller. Er redd det kan ødelegge et forhold, men kanskje han snur om han får tenkt litt for seg selv :-)

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Ja, jeg tenker så det knaker både for og imot og er redd for at jeg vil angre om jeg fjerner det.

Samtidig vil jeg ikke tvinge mannen til et barn til heller. Er redd det kan ødelegge et forhold, men kanskje han snur om han får tenkt litt for seg selv :-)

 

Det er vel tidlig enda så ta et par ukers tenketid begge to. Mimre litt på de andre to, sett dere sammen å tenk på hva som kan gjøre det lettere for dere å ha tre? Er det ting dere kan endre? Se på positive ting med å ha tre, snakk masse sammen.

Dere finner ut av det.

[Anonym bruker]

Du er ikke veldig langt på vei, bruk litt tid å bli vant til dette.

 

Anonym poster: 6ac6a9703bff00b7e568cbf7fe1cb071

[3gutter1jente+?]

Hadde brukt mange år på å overtale mannen til nr. 4, og var kjempeglad- og veldig fornøgd med den flokken. Har hatt slitsomme svangerskap, og livet har liksom stått på vent i 9 mnd med kvart barn.... Heilt uplanlagt vart vi gravide med nr.5.......... Etter tårer og masse vurdering, kom vi fram til at vi ville beholde spiren; klarer vi 4, klarer vi sikkert 5 også..... Rett etter at omstillinga i hovudet var gjort, opplevde vi spontanabort. Mannen var kanskje litt letta, men eg var knust....

For å gjere ei lang historie kort: no er eg høggravid med ein veeeldig planlagt nr.5!!!!!

Økonomi, hus og bil er i orden. Kvardagen er hektisk, men alt går!

 

"Det har eg aldri prøvd før, så det trur eg at eg klarer!" - masse lykke til!

[Anonym bruker]

Vi ble uplanlagt gravid med nummer 5. Mannen var helt fortvilet, og jeg vurderte seriøst abort. Vi hadde knapt sovet på flere år, p.g.a. sykdom.

Klarte ikke fjerne babyen, og i dag har vi en nydelig tulle på 2,5 år. Både pappaen og jeg er veldig glade for at vi ikke gikk for abort! Og vi sover alle hele natten

 

Anonym poster: a45501f6adc8a2e65c84df70402d4b0a

[Lilli ☆]

Takk for gode svar :-) Får vel bare la det synke litt og se hva vi ender opp med. Jeg kjenner vel innerst inne at det blir vanskelig å fjerne det og får håpe mannen med litt tid synes det er greit med en 3 mann :-)

[Anonym bruker]

Hei. Har ikke akkurat vært i din situasjon men ville bare si at jeg synes du og mannen din skal bli enige om hva dere ønsker og ta en avgjørelse ut i fra det.

 

Jeg kjenner par som har tatt abort selv om de har hatt flere barn og de har ikke angret på det idag. De så sine begrensinger og tok en vurdering ut i fra det. 

 

Uansett hva dere velger så er det opp til deg til syvende sist. 

Anonymous poster hash: 0ab2d...d03