Barnevernet i Norge, en syk historie

[Anonym bruker]

Er ikke dette ganske sykt:

 

Mor har aleneomsorg for datteren på 8 år. Datteren er sjelden eller aldri hos far, men ikke fordi faren ikke vil ha henne der, men fordi mor ikke vil at barnet skal dit. Selv jobber hun i en krevende jobb som innebærer at hun må være en del borte. Derfor bor de hos mors foreldre, og det er mors foreldre som tar seg av datteren (det har de gjort siden barnet var 2-3 år). Besteforeldrene er gamle, over 70, og har sine helseplager. Når man møter barnet er det tydelig at noe ikke er som det skal. Hun henger etter i skolen, kommer ofte i trøbbel med klassekamerater og har sjelden matpakke med seg.

 

Barnet snakker med far på telefonen av og til. Når mor er hjemme er barnet veldig sint på tlf. til far, har flere ganger sagt at hun hater han og at han er en drittsekk. Når mor er på jobb og far snakker med jenta er hun veldig annerledes. Mer rolig, ikke så sint og sier ikke stygge ting.

 

En gang i sommerferien ringte barnet til far og sa hun var livredd og spurte om far kan komme å hente henne med en gang. Hun hadde vært alene hele dagen, mor var visstnok ute å drakk alkohol. Det var tydelig at hun var redd, og far kom med en gang. Rett etter at far kom, ankom også mor - full selvfølgelig. Barnet hadde ikke spist ordentlig siden dagen før, fordi hun visste ikke hvordan hun skulle skjære brød. Hun var omtrent 6 år da. Det var ikke lagt igjen noe "ferdigmat" i kjøleskapet, så alt hun hadde spist var litt pålegg.

 

Far tok umiddelbart kontakt med barnevernet, som ikke så noen grunn til å gjøre noe.

 

End of a sad story...

 

Anonym poster: 34f807b42940a732646c9727198a6740