Dere som jobber i BV, eller kjenner til rutinene der?

[Anonym bruker]

Jeg har sendt inn flere bekymringsmeldinger, men det virker ikke som om de gjør noe med det. Jeg vet at de ikke har plikt til å gi meg oppdatering på noe som helst, men jeg ser at det ikke er noe som endrer seg.

 

Dette er en familie i nabolaget.

 

Dette har jeg meldt fra om

Barna er veldig, veldig skitten, og lukter rett og slett skit. De kan ha på seg de samme klærne i en uke, full i matflekker, sand ol.

Ene barnet har astma og får stadie anfall, mor og far fortsetter og røyke inne

Barna kommer hit og spiser middag fordi de ikke får mat hjemme, mor har ikke tid, sier barna

Mor og far sover hele dagen og lar barna styre seg selv, det er da de kommer til oss.

Barna sier at mor og far ikke vil at de skal være inne for de er bare i veien

 

Dette ser og hører jeg fordi barna kommer til oss hver dag. De er her til langt på kveld, uten å bli etterlyst. Jeg følger de noen ganger hjem, men har lyst å ta de med tilbake, da det ser veldig kaotisk ut hjemme hos dem.

 

Barna er 5 og 7 år, og går i bhg og på skolen. Deneldste har litt spesielle behov.

 

Så til mitt Spm. Hva har skjedd her. Hvorfor har ikke BV satt inn noen tiltak? Er det virkelig vanlig at dette ikke får en oppfølging?

 

Hilsen bekymret nabo.

 

 

Anonym poster: 6c6cfece56ff832598cb3ecd12de7885

[Anonym bruker]

Hjelpetiltak er frivillig og familien kan takke nei. Takker de nei så må enten barnevernet henlegge saken eller kjøre sak på omsorgsovertagelse i fylkesnemda. Er dette en sak de ikke vil få igjennom omsorgsovertagelse på fordi saken ikke er alvorlig nok så er det lite barnevernet kan gjøre.

 

Anonym poster: 9125f83249b852f9132049945f500407

[Anonym bruker]

Det kan godt hende bv har tiltak som du ikke ser.. Eller, at familien motsetter seg tiltak, og bv ikke har nok til å gå inn med tvang. Du må bare fortsette å melde. Ikke tenk at du har meldt en gang, og at det får holde. Meld og meld og meld, ikke for det samme hver gang, men dersom det skjer noe nytt, noe annet som bekymrer deg, så meld til bv, så de har mer og mer å gå på..

 

Flott at du melder

 

Anonym poster: e88da594a48bdbf027208a147d76abc3

[Anonym bruker]

Hjelpetiltak er frivillig og familien kan takke nei. Takker de nei så må enten barnevernet henlegge saken eller kjøre sak på omsorgsovertagelse i fylkesnemda. Er dette en sak de ikke vil få igjennom omsorgsovertagelse på fordi saken ikke er alvorlig nok så er det lite barnevernet kan gjøre.

 

Anonym poster: 9125f83249b852f9132049945f500407

 

Men er det ikke barnevern det heter? Skalikke det verne om barnets vel og ve? Er det på en måte enten eller? Ingenting eller omsorgsovertakelse? Det må da finnes en mellomting?

 

Anonym poster: 6c6cfece56ff832598cb3ecd12de7885

[Gjest FinogFjong]

Hjelpetiltak er frivillig og familien kan takke nei. Takker de nei så må enten barnevernet henlegge saken eller kjøre sak på omsorgsovertagelse i fylkesnemda. Er dette en sak de ikke vil få igjennom omsorgsovertagelse på fordi saken ikke er alvorlig nok så er det lite barnevernet kan gjøre.

 

Anonym poster: 9125f83249b852f9132049945f500407

 

Men er det ikke barnevern det heter? Skalikke det verne om barnets vel og ve? Er det på en måte enten eller? Ingenting eller omsorgsovertakelse? Det må da finnes en mellomting?

 

Anonym poster: 6c6cfece56ff832598cb3ecd12de7885

 

Niks...kan desverre ikke tivnge folk til å ta imot hjelp, selv om det er åpenbart til barnets beste...

[Anonym bruker]

Hjelpetiltak er frivillig og familien kan takke nei. Takker de nei så må enten barnevernet henlegge saken eller kjøre sak på omsorgsovertagelse i fylkesnemda. Er dette en sak de ikke vil få igjennom omsorgsovertagelse på fordi saken ikke er alvorlig nok så er det lite barnevernet kan gjøre.

 

Anonym poster: 9125f83249b852f9132049945f500407

 

Men er det ikke barnevern det heter? Skalikke det verne om barnets vel og ve? Er det på en måte enten eller? Ingenting eller omsorgsovertakelse? Det må da finnes en mellomting?

 

Anonym poster: 6c6cfece56ff832598cb3ecd12de7885

 

Niks...kan desverre ikke tivnge folk til å ta imot hjelp, selv om det er åpenbart til barnets beste...

Nå ble jeg litt sjokkert. Det hadde jeg ikke trodd.

 

Anonym poster: 6c6cfece56ff832598cb3ecd12de7885

[Anonym bruker]

Hjelpetiltak er frivillig og familien kan takke nei. Takker de nei så må enten barnevernet henlegge saken eller kjøre sak på omsorgsovertagelse i fylkesnemda. Er dette en sak de ikke vil få igjennom omsorgsovertagelse på fordi saken ikke er alvorlig nok så er det lite barnevernet kan gjøre.

 

Anonym poster: 9125f83249b852f9132049945f500407

 

Men er det ikke barnevern det heter? Skalikke det verne om barnets vel og ve? Er det på en måte enten eller? Ingenting eller omsorgsovertakelse? Det må da finnes en mellomting?

 

Anonym poster: 6c6cfece56ff832598cb3ecd12de7885

 

Dessverre finnes det ingen mellomting. Mange foreldre takker ja til hjelpetiltak av frykt for hva som skjer hvis de ikke takker ja (en slags skinn-frivillighet), men utover det kan ikke bv tvinge fram hjelpetiltak. Akkurat dette diskuteres høyt politisk om dagen, og man vurderer lovendring slik at hjelpetiltak også skal kunne brukes med tvang.

 

Under en undersøkelse har bv imidlertid en del rettigheter, som tilsyn, uanmeldte besøk osv, som familien ikke kan motsette seg. Derfor er det viktig at du melder bekymring (kun bekymringsmeldinger kan utløse en undersøkelse)... jo mer bv kan stable på bena under undersøkelsen, jo bedre sak kan de bygge, og foreldrene kan tilslutt måtte takk ja til "frivllig" hjelpetiltak i frykt for å måtte møte i retten for omsorgsovertakelse...

 

så.. meld, eld, meld

 

Anonym poster: e88da594a48bdbf027208a147d76abc3

[Anonym bruker]

Hjelpetiltak er frivillig og familien kan takke nei. Takker de nei så må enten barnevernet henlegge saken eller kjøre sak på omsorgsovertagelse i fylkesnemda. Er dette en sak de ikke vil få igjennom omsorgsovertagelse på fordi saken ikke er alvorlig nok så er det lite barnevernet kan gjøre.

 

Anonym poster: 9125f83249b852f9132049945f500407

 

Men er det ikke barnevern det heter? Skalikke det verne om barnets vel og ve? Er det på en måte enten eller? Ingenting eller omsorgsovertakelse? Det må da finnes en mellomting?

 

Anonym poster: 6c6cfece56ff832598cb3ecd12de7885

 

Dessverre finnes det ingen mellomting. Mange foreldre takker ja til hjelpetiltak av frykt for hva som skjer hvis de ikke takker ja (en slags skinn-frivillighet), men utover det kan ikke bv tvinge fram hjelpetiltak. Akkurat dette diskuteres høyt politisk om dagen, og man vurderer lovendring slik at hjelpetiltak også skal kunne brukes med tvang.

 

Under en undersøkelse har bv imidlertid en del rettigheter, som tilsyn, uanmeldte besøk osv, som familien ikke kan motsette seg. Derfor er det viktig at du melder bekymring (kun bekymringsmeldinger kan utløse en undersøkelse)... jo mer bv kan stable på bena under undersøkelsen, jo bedre sak kan de bygge, og foreldrene kan tilslutt måtte takk ja til "frivllig" hjelpetiltak i frykt for å måtte møte i retten for omsorgsovertakelse...

 

så.. meld, eld, meld

 

Anonym poster: e88da594a48bdbf027208a147d76abc3

 

Jeg skal fortsette å melde. Takk for svar.

 

Anonym poster: 6c6cfece56ff832598cb3ecd12de7885

[Gjest FinogFjong]

Om "ingenting" skjer, kan du jo ta det litt videre. Du som privatperson, kan be om samtale med styrer i bhg, rektor på skolen, helsesøster, fastlege etc. Du som privatperson er nemlig ikke bundet av noen taushetsplikt, og f.eks barnas fastlege har plikt til å ta imot en "bekymringsmelding" fra deg.

 

På den måten får du alarmert flere instanser, og gjort dem oppmerksomme på familien. (ikke en vanlig fremgangsmåte, men ikke ulovlig...du kan derimot anmeldes for injurier av foreldrene, dersom de får vite at det er du som har gjort dette...)

 

Det er desverre slik at når en bekymring er sånn at det ikke er lovhjemmel for å igangsette tvangstiltak (Fylkesnemndssak) er ALL bistand frivillig.. Og det er her foreldres manglende selvinnsikt kommer inn...mange forstår virkelig ikke det åpenbare, sånn er det desverre.

[Anonym bruker]

f.eks barnas fastlege har plikt til å ta imot en "bekymringsmelding" fra deg.

 

Gir ikke dette litt stort spillerom for dem som driver med falske bekymringsmeldinger, hvis de kan skrive et brev til legekontoret om visse barn, og få brevet gitt videre til barnas fastlege som dermed blir bekymret?

 

Anonym poster: eddd2b6ece037f0da239cb30c8911065

[Anonym bruker]

Med slik fysisk omsorgssvikt skal det være nok til å kjøre sak.

 

Leste om en annen alvorlig sak som Bv ikke "gadd" å ta tak i, med to narkomane foreldre. En person meldte dette videre til politiet, og politiet sørget for at Bv gjorde det de skulle.

 

Bv liker dessverre å angripe emosjonell omsorgssvikt før de bryr seg om den fysiske!

Av og til har jeg inntrykk av at Bv kun ser etter tegn på emosjonell omsorgssvikt.

 

 

Anonym poster: eddd2b6ece037f0da239cb30c8911065

[Gjest FinogFjong]

f.eks barnas fastlege har plikt til å ta imot en "bekymringsmelding" fra deg.

 

Gir ikke dette litt stort spillerom for dem som driver med falske bekymringsmeldinger, hvis de kan skrive et brev til legekontoret om visse barn, og få brevet gitt videre til barnas fastlege som dermed blir bekymret?

 

Anonym poster: eddd2b6ece037f0da239cb30c8911065

 

Jo, det gjør det. Men i noen saker er det "feil" melder som melder, f.eks en nabo som ikke har m\noe mer håndfast enn en bekymring eller "overfladisk observasjon"...(om barnehagen melder det samme får saken større tyngde, skjønner?)

I noen saker har man en fastlege, en tannlege eller en helsesøster som bare ikke tenker i rett retning, som unnskylder og bortforklarer. Blir de gjort oppmerksom på andres bekymring, hender det at de greier å sette det som "skurrer" i rett kontekst.

Jeg ville ikke sendt et brev jeg da, jeg ville bedt om en samtale med ledende fastlege på kontoret, eller ledende helsesøster. Da minsker du risikoen for å bli avvist, og du får frem et bredere bilde av situasjonen/bekymringen, og det er mer sannsynlig du blir tatt på alvor.

Det samme ville jeg gjort hos barnevernet.

 

Men noen ganger er det også slik at skitne unger er lykkelige unger, at skitne hjem, alternativ livvstil og kosthold er "innafor" det akseptable. Husk ar barnevernet ikke skal "håndheve" god omsorg, men god nok omsorg...det ligger desverre mye i den gråsonen...