Jeg drikker.

[Anonym bruker]

Akkurat nå er jeg godt på vei ned i ei vinflaske. Jeg liker det. Å drikke. Også røyker jeg når jeg drikker og like det også.

 

Jeg drikker i dag fordi jeg kan. Ungen sover, mannen sover (!), jeg har fri hele uken og føler jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg blir ikke overstadig av ei vinflaske, jeg har vel utviklet toleranse til en viss grad.

 

Problemet er at jeg er sugen på å drikke når jeg kan. Når jeg jobber drikker jeg ikke og kommer aldri fyllesyk på jobb. Men jeg planlegger godt og drikker når jeg kan. Jeg synes det grunn det blir for mye, eller for ofte.

 

Men alt i liver går som det skal, ingen lider under vinflasken min. Bortsett fra meg selv akkurat nå, som trener for lite.

 

Moren min døde nylig. mannen min er psykisk syk, og jeg drikker litt for ofte.

 

Ringer varsellampene dine når du leser dette.

 

 

Og ikke minst, er det noen som kjenner seg igjen og vil dele sine erfaringer?

 

Anonym poster: 3ddf090cf1815734a1827824e30e3621

[Anonym bruker]

Når du sier at du liker det, men synes det blir for mye, er det sånn at du helst ville latt være, men ikke klarer det? Føler du deg avhengig?

 

Anonym poster: 319d2e10ffd1ce3ce0492cb4e1575932

[Himmel og hav]

Ja, varsellampene mine blinker. Når du skriver at du planlegger slik at du kan drikke, og at du synes det blir for mye, men tydeligvis gjør det allikevel, så tenker jeg at dette ikke er en sunn måte å nyte alkohol på. Jeg tror du bruker alkoholen som bedøvelse og "selvmedisinering". Du mener også at ingen lider under den flaska du drikker. Husk at hos noen som misbruker alkohol, så er de den siste til å oppdage prisen de rundt betaler.

[Anonym bruker]

Du høres ut som venninnen min. Hun har det ikke særlig bra med seg selv. Kanskje du trenger noen å snakke med?

 

Anonym poster: 953035077c754cf34172ff742343a072