så ufattelig sliten

[Anonym bruker]

har vert gjennom så mye helt fra jeg var liten, noe som jeg pr i dag får fysiske reaksjoner på i enkelte situasjoner. ikke missbruk av noe slag men total utfrysning, nedlatenhet + div. de voksne rundt meg var verst og lærte barna opp..

 

har hatt et selvbilde på bunn nivå og latt meg bli brukt og tråkket på i tidligere forhold.

sitter igjen i dag sliter med tillit, kan ha problemer med å bli tatt på, føler meg oppspist og missbrukt.

 

kom svært dårlig utav det under finans krisen og levde langt under fattigdoms grensen i lang tid.

det toppet seg med husbrann i leid leilighet etterpå, har brukt noen år på å stable oss godt nok opp på beina igjen.

 

gjennom alt dette har jeg oppdratt et barn nylig har fått en diagnose, krever mye ekstra av meg. har kjempet på for å få hjelp til dette barnet men ikke blitt tatt på alvor tidligere. mistet to ganger, ingen støtte eller hjelp rundt meg noen av gangene. fikk et barn til for noen mnd siden, holdt på å blø ihjel etterpå. svigermor ble sluppet inn på avdelinga kort etter jeg ble trilt inn for å se babyen første gang. osende av parfyme og fullstendig selvsentrert.

lot pappaen ta tidlig pappa perm så jeg var sikker på å jobbe meg opp økonomiske rettigheter. han klarer ikke å se hvor tungt det har vert for meg gå fra en så liten en, noe som igjen er sårt hos meg ..

 

i tilfelle noe skulle skje igjen , noe vi nesten regner med. så vil vi sikre hverandre, at vi har rett på informasjon om hverandre på sykehuset. så vi valgte gifte oss (snart bryllup) mange flere grunner bak det valget men ikke relevant her.

hoved poenget vårt er at vi gifter oss for hverandre, ikke for oppmerksomhet og gaver. siden vi ikke har penger eller er villig til å låne penger til en skikkelig bryllupsfest så skal vi kombinere det med dåpen på minstemann uten å informere gjestene på forhånd.det skulle være vår ting for gi vår dag det lille ekstra for oss.

 

nå har en på gjestelisten ropt ut i fylla at vi skal gifte oss, han er ikke en av de innvidde, og av alle velger han svigermor!

 

dette er en ubetydelighet i forhold til det meste jeg har vert gjennom. men jeg opplever det likevel som et stort svik og føler at det ene lille vi har jobbet for ang vår dag blir tatt fra oss bare dager før...

 

er i tvil om jeg får noen som helst sympati:) men det var fint å få satt ord på alt likevel.

 

alt kommer tilbake på en gang av en liten ubetydlighet og jeg klarer ikke helt takle det denne gangen!

 

Anonym poster: 1c9b66b4f3a0a4b9cf1f03dbfd5b000e

[AnonymeAnine]

Har ingen gode råd men ville bare gi deg en klem.

[Anonym bruker]

hjelper mye det!

 

Anonym poster: 1c9b66b4f3a0a4b9cf1f03dbfd5b000e

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd akkurat det samme som deg, men andre ting som gjør at livet innimellom blir tungt. Men jeg prøver etter råd fra andre å ha stunder hvor jeg tar oppgjør med de tingene som plager meg og snakker ut om de med noen jeg stoler på. Og så fokuserer jeg på de positive tingene i livet. Dette for at det skal bli en balanse i livet. Hvis jeg fokuserer på negative for mye ender det bare med at jeg isolerer meg inne og det er ikke noe godt for kropp og sjel.

 

Fortiden får ingen gjort noe med, og det er synd om vi lar den prege oss langt inn i voksenlivet. Den vil på en måte følge oss hele livet gjennom, men vi må passe på at den ikke tar fra oss glede og evnen til å smile og le.

 

Jeg håper du finner ro og fred inni deg til å forstå at du er god nok for denne verden, og du er god nok for alle rundt deg som er glad i deg. Mennesker som tar energi mer enn de gir, må vi rett og slett ta noe avstand fra da mange av oss er sårbare for slike påvirkninger.

 

Klem til deg.

 

Anonym poster: a182f2ea5efff4c4fd2b67ea37962012

[Anonym bruker]

Noen ganger føles det som vi får mer enn vi kan klare og bære, og noen ganger føles det som noen aldri har motgang mens en selv ikke opplever annet enn motgang.

 

Du har helt klart fått din dose og vel så det, det er lov å bli både sliten og oppgitt!

 

Men du er sterk, du reiser deg og hever hodet. Vi får bare et liv, og selv med motgang og tøffe tider må vi bare krumme nakken og gå på, gjøre det beste ut av det, for det kommer lettere dager.

 

Håper dine lette dager er rett rundt hjørnet, ønsker deg lykke til med barnedåp og bryllup. Stor klem!

 

Anonym poster: 6d47f81113cca053670baefcd8efd3d3

[Anonym bruker]

har tatt mange grep for å forbedre den generelle livssituasjonen og min egen syke, har på mange måter kommet langt.

enkelte ting sitter bare for godt fast til at jeg vet hvordan jeg skal komme ut av det.

 

de aller fleste dager så prøver jeg etter beste evne tenke positivt, og finne ihvertfall en liten ting hver dag å bli glad for. men da vi fikk tlf i går og ble konfrontert, fikk jeg en skikkelig knekk. og denne gangen ble det bare altfor mye og veldig mye kom i retur.

 

svigermor er dessverre en slik person som suger energi utav de fleste rundt seg. altfor mye fasade, og vil gjerne at alt skal gå i hundre hele tiden slik at hun slipper høre etter på noe som helst..

har aldri før opplevd et annet voksent menneske ignorere egne barn i månederfor så plutselig være tilstede igjen og kreve unnskyldning for situasjonen ...

 

men du har veldig gode råd

 

Anonym poster: 1c9b66b4f3a0a4b9cf1f03dbfd5b000e

[Anonym bruker]

Klem :-)

 

Anonym poster: 61c423a299c278561a3816c0fedff28d