Noen med ca ett år mellom barna?

[Anonym bruker]

Her er vi i en dituasjon hvor jeg har ei jente på 4 mnd, og er gravid. Så dette blir tette barn!

 

Noen som har erfaring med dette?

 

 

Anonym poster: 9b4d76436e38d69c539380e785251f4e

[Anonym bruker]

13 mnd mellom mine....

 

Ja, det er tett og det er TRAVELT!!

 

Tenker at gevinsten når de blir større og får mye glede av hverandre.

 

Men på en annen side. Det er akkurat 1 år mellom meg og søsteren min og vi kom aldri godt overens som barn. Alt for mye konkurranse mellom oss fordi vi hadde de samme venninnene, noe som skapte både glede, sjalusi, intriger m.v

 

Tror det finnes fordeler og ulemper med alt.

 

Hvis jeg kunne valgt annerledes ville jeg nok valgt 2-3 år mellom barna...det blir mindre intenst.

Men man får bare gjøre det beste ut av situasjonen.

 

Gratulerer!!

 

 

 

Anonym poster: a5be2216d7f3a38939a19f72c73baf4c

[Anonym bruker]

Gratulerer, du har noe fine og hektiske år foran deg:) 13 mnd mellom mine. Ville aldri hatt det annerledes. De er nå 4 og 5 år og som erteris. Klart det blir mye konkurranse og søskenkrangling i perioder. Men de er utrolig glade i hverandre, og har et helt unikt bånd som kan minne om båndet mellom tvillinger. Jeg syntes babytiden gikk fint, men det var litt slitsomt når minste ble 1 år og begge løp ale veier, og så klart i perioder hvis de har vært syke og sovet lite osv:) Men alt i alt syntes jeg det har vært mye mer positivt og aller mest moro, så jeg hadde uten tvil gjort det samme igjen! De har alltid hverandre, alltid en lekekamerat og alltid en som passer på. Storebror er virkelig storebror selv om de er tette, passer godt på lillebror i bhg, og lar ikke noen tulle med han hehe:)

 

Anonym poster: 44a8d19b6ad7efdcf44408ad26e018fd

[Anonym bruker]

14.5 mnd mellom mine og jeg syns det var veldig greit i starten. Etter å ha slitt litt med soving og amming med nr. 1, var jeg veldig innstilt på at jeg kom til å slite like mye med nr. 2. Jeg håpet på det meste, men forberedte meg på det verste.

Men så fikk jeg en sovebaby da, det vil si, han ble nok sovebaby fordi han fikk flaske. Jeg orket ikke samme styret som med nr. 1. Ihvertfall ikke når jeg hadde et annet barn å ta meg av i tillegg. Så den første tiden gikk egentlig lett som en lek. Måtte bare fire litt på kravene med tanke på leggetider til største (kunne hende jeg måtte gi mat da og bysse babyen i søvn), og kanskje gi største litt kjeks for å roe henne ned hvis hun ble utålmodig av at jeg matet minstemann.

Men når minste begynte å bevege på seg, begynte største å bli mer rampete. Bet, dyttet og lugget lillebroren. Nå er de 2 og 3 år, og det kan være rimelig hektisk, ja! De vil begge ha masse oppmerksomhet fra foreldrene, og de roper fra hver sin kant. Samtidig passer de veldig godt på hverandre og kan leke en del sammen. De har glede av hverandre, selv om de også krangler. Jeg merker at det er viktig at de får litt alenetid med en av foreldrene. Da blir de plutselig rolige, englebarn.

 

Nei, overgangen fra 0-1 var tøffere, enn fra 1-2, selv om de kom tett! Men vær åpen for det meste. Det kan blir enklere enn du tror eller det kan bli superhektisk.

Men hektisk ville det nok blitt om største var 3 år uansett. De krever en del i den alderen også, det merker jeg nå. To tette er ikke avskrekkende i hele tatt etter min mening!

 

Anonym poster: f83eba76000ba57aba4f1b3d00c10fb1