Hva hadde dere gjort? Kjøpt hus eller ventet litt til..?

[Anonym bruker]

Vi bor i en europeisk storby og har sett etter hus en stund. Har en skolestarter og en baby.

Vi trives godt her vi bor nå, stor og deilig gammel bygård, til rimelig leie, men dessverre uten balkong eller hage.

Vi har alt det vi trenger i to minutters gåavstand, venner, plass i barnehage og sykkelavstand til jobben.

Meeen jeg savner hage, og det at ungene skal få litt frihet til å være ute alene og jeg har lyst til å eie istedenfor å leie.

Så vi har lett lenge etter noe passende, og nå har vi funnet en kjempefin tomannsbolig med stor hage i et veldig rolig område med masse barn.

Men det er egentlig:

-litt for lite,

-det mangler et arbeidsrom til mannen, så vi må finne en eller annen kreativ løsning, -vi vet ikke om vi får barnehageplass, så evt må jeg kjøre 20-30 min hit vi bor nå for å levere,

- vi må kjøpe en bil til,

-det blir ca 45 min kjøretur for oss begge hver vei til jobben,

-og det er noe dyrt, så det blir økonomisk trangt.

Hva hadde dere gjort? Barneparadis i helgene (men stressa hverdag) pluss å ta del i den voldsomme prisstigninga som er her i byen eller fortsette å bo her ett år eller to, ha det økonomisk og tidsmessig lettere, men eldstemann må da skifte skole når vi endelig finner noe, og vi må ut på tur i parker og slikt hver helg, og helst hver ettermiddag?

 

Anonym poster: 434ef206549782fb8064b001bc7846ef

[Anonym bruker]

Vi bor i en europeisk storby og har sett etter hus en stund. Har en skolestarter og en baby.

Vi trives godt her vi bor nå, stor og deilig gammel bygård, til rimelig leie, men dessverre uten balkong eller hage.

Vi har alt det vi trenger i to minutters gåavstand, venner, plass i barnehage og sykkelavstand til jobben.

Meeen jeg savner hage, og det at ungene skal få litt frihet til å være ute alene og jeg har lyst til å eie istedenfor å leie.

Så vi har lett lenge etter noe passende, og nå har vi funnet en kjempefin tomannsbolig med stor hage i et veldig rolig område med masse barn.

Men det er egentlig:

-litt for lite,

-det mangler et arbeidsrom til mannen, så vi må finne en eller annen kreativ løsning, -vi vet ikke om vi får barnehageplass, så evt må jeg kjøre 20-30 min hit vi bor nå for å levere,

- vi må kjøpe en bil til,

-det blir ca 45 min kjøretur for oss begge hver vei til jobben,

-og det er noe dyrt, så det blir økonomisk trangt.

Hva hadde dere gjort? Barneparadis i helgene (men stressa hverdag) pluss å ta del i den voldsomme prisstigninga som er her i byen eller fortsette å bo her ett år eller to, ha det økonomisk og tidsmessig lettere, men eldstemann må da skifte skole når vi endelig finner noe, og vi må ut på tur i parker og slikt hver helg, og helst hver ettermiddag?

 

Anonym poster: 434ef206549782fb8064b001bc7846ef

 

København? Hadde flytta i hus. Det gjorde vi, har ikke angra:)

 

Anonym poster: c8afc06d0536177fbdb3e78d32eb9a21

[Anonym bruker]

Hadde ikke flytta. Hadde ventet til jeg fant et annet hus. Hørtes jo helt forferdelig ut

 

Anonym poster: f7ee408f406a7c0132e29c161892b9d9

[Elsker livet]

Tror muligens jeg hadde lett etter noe litt større. Men ikke nødvendigvis ventet to år.

[Anonym bruker]

Neida enda litt lengre sørover:)

Ja vi vil jo i hus til slutt vi og. Men lurer på om det ikke må bli litt mer perfekt først... Er bekymret for all reisingen.

 

Anonym poster: 434ef206549782fb8064b001bc7846ef

[Peika]

Grunnen til at vi vil vente ihvertfall et år, er for å unngå å måtte skifte skole midt i året.

[Peika]

Og ikke mer anonym, men skitt au:)

[Anonym bruker]

Hadde ventet

 

Barnet vårt skal opp i 3.klasse til høsten nå og må bytte skole. Jeg har nettopp fått jobb utenfor byen og vi har akkurat kjøpt oss hus i samme by som jobben ligger(10 min unna). Jeg vurderte å pendle for å få huset tidligere mens jeg hadde jobben her inne i hovedstaden. Men glad jeg droppet det, livet er hektisk nok som det er. Samboer pendler allerede så det hadde blitt en trist hverdag. Det er flere i klassen hennes som har flyttet dette året og som flytter denne sommeren, inkludert hennes bestevenninne, så det er ikke krise for henne at vi flytter nå. Hun ser frem til å komme i et hus og treffe mange nye venner. Men nå er vår datter veldig sosial, spiller fotball og er aktiv. Hadde hun vært mer av den sjenerte typen hadde jeg kanskje valgt annerledes. Men vi har forberedt henne hele veien nå og hun er veldig klar for å komme seg videre så jeg har troa på at dette vil gå helt fint

 

Angrer ikke på at vi ble de to ekstra årene i byen hvertfall.

 

Anonym poster: 54feaacb27f58dea5b865f1a02925693

[Peika]

Jeg heller nok også mot å vente. Selv om det tok lang tid å finne et så bra hus, så kommer det sikkert et annet hus og en gang:)

Men jeg har allerede innredet hele huset og invitert på mange lange grillfester i tankene...

Skal sies at vi hadde bestemt oss for å si nei til huset, men da jeg ringte i morges til megler og sa det ble for dyrt, mente hun at vi nok kunne bli enig om det... Er jo spennende å høre hvor mye de kunne tenkt seg å slå sv prisen, men merker at det er andre ting som gjør huset mindre attraktivt enn kun kostnadene. Hmm...

[Anonym bruker]

Hva med å se litt til nå, se om dere finner noe dere liker? Eller er det helt håpløst å finne noe passe stort til riktig pris?

 

Anonym poster: 5460e8b04b00c042c46c69281d2501ce

[Berta_78]

Måten du legger det frem på forteller jo at du synes det er best å vente :-) Følg magefølelsen!

[Peika]

Takk berta, tror du har rett. Og jeg tror mannen min også er enig i det. Føler det var siste sjanse før skolestart nå, er bortreist stort sett hele sommeren, og vil ikke at eldstemann skal starte i første klasse for så å måtte skifte skole etter et par måneder.