Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #1 Skrevet 9. juni 2013 Mannen jobber mye. Han jobber mye seks dager i uka, og ser ikke barna sine så innmari mye de dagene. Derfor er lørdagen hellig. Det er den eneste dagen vi er sammen hele dagen som en familie og koser oss. Barna gleder seg alltid til lørdagen. Nå kom han plutselig med i en bisetning at han skulle i et 30 års lag til lørdagen igjen. Jeg syns han bør høre med meg først ettersom det er på lørdag og han da blir borte hele dagen. Det blir en fyllefest uten like og han kjenner heller ikke jubilanten så godt. Helgen etter der skal han på kurs og blir borte fredag, lørdag og søndag. Så jeg ble skuffet over at han bare bestemte at han skulle dit og dermed ødelegge den ene dagen barna gleder seg til. Er det jeg som overreagerer eller er han egoistisk? Anonym poster: ce8bdd5b212738defc0471f3c9303939
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #2 Skrevet 9. juni 2013 Han trenger da også å kose seg litt bare som "fri" mann, men da bør han gi deg rom for det samme. Har dere diskutert hvorvidt han trenger å jobbe så ofte?? Mange kvinner vil ha i både pose og sekk: en mann som tjener mye og som er hjemme bestandig når han har fri. Noen ganger må menn som jobber ofte få gjøre sine ting de også, tror heller jeg ville tatt en real diskusjon angående hvor mye tid som går bort til jobb.... en 30 årsdag engang iblant knekker ikke familielivet... det er det mengden jobb som gjør... så hva vil dere ofre? Tid eller penger?? Anonym poster: 48f842b00c70c0282e32edae59e1d418
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #3 Skrevet 9. juni 2013 Vi har hatt utallige diskusjoner ang. jobbmengden. Både jeg og barna vil ha han mer hjemme. Foreløpig tjener han lite på det han driver med. Jeg har veldig sjelden mulighet til å komme meg ut på ting. Fordi han alltid jobber og jeg må være hjemme. Han har også alltid bilen, så vi kommer oss ingen plass når han jobber. Lørdagen velger jeg å være hjemme pga at jeg jobber hver tredje lørdag og vil være sammen med familien de andre lørdagene. Mulig jeg overreagerer, men vi er så lite sammen som familie og jeg vet barna savner pappaen sin. Anonym poster: ce8bdd5b212738defc0471f3c9303939
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #4 Skrevet 9. juni 2013 Det er fort gjort å ha et fasitsvar på hva man ville gjort i en situasjon man ikke selv har vært i, helt til man står i den selv. Da er ikke ting så svarthvitt lenger og man viker kanskje for noen prinsipper man hadde. Selv har jeg ikke vært i en sånn situasjon, heldigvis... men jeg har viket for flere prinsipper gjennom samlivet. Ting jeg var bastant på før er jeg ikke like bastant på nå lenger. Enn partner er mer enn en ufin handling. Det handler mer om hvordan han takler det, om han er åprn, ærlig og angrende. Her og nå ville jeg svart at det hadde betydd slutten på forholdet, men kanskje blir saken en annen når jeg står midt oppi det. Anonym poster: 48f842b00c70c0282e32edae59e1d418
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #5 Skrevet 9. juni 2013 Aner ikke hvorfor det siste innlegget mitt kom inn her.. var svaret på en annen tråd... helsikes smart-touch telefoner! Anonym poster: 48f842b00c70c0282e32edae59e1d418
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #6 Skrevet 9. juni 2013 Er det en jobb han er nødt til å ha, eller finnes det et annet alternativ som får det til å funke bedre, eller er det midlertidig? Hørtes voldsomt ut å jobbe 6 dgr i uken? Er det fulltid da? For barnas del burde han jo være hjemme.. han burde ønske å prioritere barna, men noen ganger er det jo gøy å gjøre noe helt annet enn jobb og familie. Egoistisk er det jo, men det er jo ikke forbudt å være det heller... Anonym poster: 48f842b00c70c0282e32edae59e1d418
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #7 Skrevet 9. juni 2013 Hehe, jeg syns svaret ditt om at det var slutten på forholdet var vel dramatisk Anonym poster: ce8bdd5b212738defc0471f3c9303939
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #8 Skrevet 9. juni 2013 Det er fort gjort å ha et fasitsvar på hva man ville gjort i en situasjon man ikke selv har vært i, helt til man står i den selv. Da er ikke ting så svarthvitt lenger og man viker kanskje for noen prinsipper man hadde. Selv har jeg ikke vært i en sånn situasjon, heldigvis... men jeg har viket for flere prinsipper gjennom samlivet. Ting jeg var bastant på før er jeg ikke like bastant på nå lenger. Enn partner er mer enn en ufin handling. Det handler mer om hvordan han takler det, om han er åprn, ærlig og angrende. Her og nå ville jeg svart at det hadde betydd slutten på forholdet, men kanskje blir saken en annen når jeg står midt oppi det. Anonym poster: 48f842b00c70c0282e32edae59e1d418 Slutt på forholdet pga at han legger planer uten å sjekke med kona først en lørdag??? La meg gjette, du har minst ett brudd bak deg? Til hi, jeg syns du har lov å reagere og bli både skuffet og sint. Han må skjønne at det forplikter å være pappa, og det betyr at han må stille opp på hjemmebane også. Anonym poster: 543493c832157f8a7f80b1a0c5f060ba
DaTuMa Skrevet 9. juni 2013 #9 Skrevet 9. juni 2013 Han kan jo være med barna frem til 19-20 tiden og så gå på fest vel? De legger seg vel ikke så veldig seint? Han trenger jo litt fritid uten dere selvom han jobber mye. Nestegang blir det du som legger planer og gjør noe for din egen del.
Gjest ronja røverdatter Skrevet 9. juni 2013 #10 Skrevet 9. juni 2013 Jeg synes også at du har lov til å reagere, HI. Jeg hadde i alle fall gjort det. Du sier at han ikke tjener så mye på jobben, så dermed antar jeg at han enten tjener såpass lite at han må jobbe seks dager, eller at han er i en situasjon hvor han jobber seg opp slik at han trenger å jobbe så mye i en perioden. Vi har også perioder hvor mannen jobber ekstra mye av forskjellige grunner, og da er vi klart enige om at når det er sånn, så er det jobb og familie som gjelder, og det skal MYE til å gjøre noe som ikke har med familien å gjøre på fridagene. I slike perioder er det ikke tid for å "kose seg som fri mann" - han er nemlig først og fremst familiemann, så da får han kose seg som det. Her hos oss er prioriteringen klar: 1. Jobb - fordi det er det som gjør at vi kan leve som vi gjør uten noen store økonomiske bekymringer. Men det finnes grenser, selvfølgelig. Vi jobber så mye som vi må for å ha det greitt, og litt mer i perioder hvor det er nødvendig eller passer sånn. 2. Familien og hverandre 3. Våre voksne behov for å gjøre ting alene eller sammen uten unger. Innimellom der kommer det av og til noen nødvendige forpliktelser overfor andre, men en 30 årsdag til en ikke-nær venn, kommer ikke inn under det.
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #11 Skrevet 9. juni 2013 De pleier å legg seg 21.30 på lørdag. De er skolebarn. Så det blir jo seint å dra bort. Jeg blir sur fordi jeg selv ofrer veldig mye for at han skal få jobbe med det han driver med og ønsket hans om å tjene gode penger på det. Derfor syns jeg at han også bør ofre litt. Hadde vært greiere om det hadde vært noen han kjenner godt, men dette er en han nesten ikke har kontakt med. I tillegg er det en gedigen fyllefest, noe han hele tiden sier han ikke syns noe om. Anonym poster: ce8bdd5b212738defc0471f3c9303939
Anonym bruker Skrevet 9. juni 2013 #12 Skrevet 9. juni 2013 Ronja røverdatter: Du sier akkurat det jeg tenker og mener. Denne jobben er mye jobb for en periode, hvor han etterhvert kan jobbe mindre hvis han begynner å tjene mer penger på det. Han sier selv det er for en periode. Anonym poster: ce8bdd5b212738defc0471f3c9303939
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 9. juni 2013 #13 Skrevet 9. juni 2013 Hvor mye er han hjemme i ukedagene da? Hvor mye tid får han med barna etter jobb? Jeg skjønner ikke hvorfor en 30-årsdag må feires hele dagen? Skulle tro det var utdrikningslag eller bryllup...kan han ikke gjøre et kompromiss? Være sammen med barna frem til 18.00 for eksempel?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå