du aner ikke hvor vondt det gjør..

[Anonym bruker]

i magen min, i sorgen min, i det store sorte hullet i hjertet mitt... hullet vokser seg større og større for hver gang, som jeg ser hvor lykkelig du er. For hver gang du forteller meg hvor lykkelig og HELDIG du er. Tror du ikke jeg ser det? Du ... som lever det livet jeg har lengtet etter i mange år nå... for deg, var det lett... for meg... er det vanskelig...

 

Jeg synes det er vanskelig å være vennen din, når jeg bare kan se på deg, og så misunner du meg... for jeg vet... du har det eneste jeg drømmer om... og tenker på.. hver dag... Jeg har tenkt på det mye i løpet av mange, lange tunge år... og du... du elsker å smøre det inn, og fortelle meg hvor heldig AKKURAT du er...

 

Ja, du er heldig... men akkurat nå... har du det jeg ønsker meg aller mest... og det er for tungt å være sammen med deg... For hver gang etter vi har møttes, ender jeg opp med å gråte, og lengte... Jeg holder det ikke ut lenger... hullet i hjertet mitt blir bare større og større...

 

Er det for mye å ønske seg sitt eget barn? Er det for mye å ønske seg en graviditet med lykkelig utfall? Er det for mye å be deg holde kjeft et sekund, og bry deg om MEG, og ikke bare din egen lykkelighet?...

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

[Trultemor85]

[Anonym bruker]

Har du fortalt det til venninnen din? Vet hun at du ønsker deg barn? Sender deg en god klem.

 

Anonym poster: 2dfbfc7e1d9f26475eecd217dbb041ff

[Gjest Bjørketreet]

Uff, stakkar Det er så urettferdig at det er slik!

Hvis du forteller det til venninnen din så vil jeg tippe hun forstår...

[Anonym bruker]

som om jeg skulle skrevet det selv. klem

 

Anonym poster: 89d28aa31629277e59a1940f7cb23824

[Anonym bruker]

ja.. hun vet alt vi går igjennom... Aborter, graviditeter, assistert befruktning... men hjelper det? NEI! Hun er jo så lykkelig!! så hun ser jo bare seg selv... hun sier at hun ser at jeg trenger tid for meg selv! hva faen? jeg trenger tid til å unngå henne... hjertet mitt blør... og der er hun... sååå J%&/(% LYKKELIG! Og ikke bare det! Nå hører jeg ikke annet om mas om at de skal begynne å produsere neste barn!

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

[Anonym bruker]

Huff, det der er så vanskelig! Jeg er gravid nå, og bestevenninnen min ufrivillig barnløs, hun hadde prøvd en stund alt da jeg ble gravid på første forsøk. Synes det er så vanskelig å balansere det, for hvis jeg går med løse topper for å liksom skjule magen, ikke snakker om det etc blir hun litt sår fordi jeg ville ikke gjort det sammen med andre, så da blir det som en stor lefant i rommet ingen skal snakke om, men hvis jeg går med normale tilsittende topper, stryker over magen, sier "åh, nå sparker han" etc slik jeg normalt ville gjort føler jeg at jeg gnir det inn. Skulle så gjerne hatt en fasit på hva som er riktig å si og gjøre.

 

 

 

Anonym poster: 39d177b485b1ce9ce77f50cb7409dac5

[Anonym bruker]

uff kjære deg! Jeg forstår deg også godt! Det er så mye vi IVF damer må gjennom av urettferdigheter.. men jeg trøster meg med at de fleste klarer seg til syvende og sist, og at de blir mammaer! Og det skal vi bli også <3

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

[Anonym bruker]

Huff, det der er så vanskelig! Jeg er gravid nå, og bestevenninnen min ufrivillig barnløs, hun hadde prøvd en stund alt da jeg ble gravid på første forsøk. Synes det er så vanskelig å balansere det, for hvis jeg går med løse topper for å liksom skjule magen, ikke snakker om det etc blir hun litt sår fordi jeg ville ikke gjort det sammen med andre, så da blir det som en stor lefant i rommet ingen skal snakke om, men hvis jeg går med normale tilsittende topper, stryker over magen, sier "åh, nå sparker han" etc slik jeg normalt ville gjort føler jeg at jeg gnir det inn. Skulle så gjerne hatt en fasit på hva som er riktig å si og gjøre.

 

 

 

Anonym poster: 39d177b485b1ce9ce77f50cb7409dac5

 

Problemet for meg, er egentlig ikke graviditeten/babyen... problemet for meg, er at hun ikke klarer å moderere sin lykke i det hele tatt! Og ALDRI får jeg spørsmålet om hvordan jeg har det.. det er bare henne, og hennes liv..

 

Jeg har hatt mange venninder som er blitt gravide, men ikke hatt dette problemet med de.. også min søster har fått barn mens vi har slitt... men det har gått bra... fordi de andre viser medfølelse, de spør, de lurer på hvordan det er, de lurer på prosessen, og de sier at de synes det er vanskelig å være gravide overfor meg...

 

så.. det var mine råd til deg..

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

[Anonym bruker]

Huff, det der er så vanskelig! Jeg er gravid nå, og bestevenninnen min ufrivillig barnløs, hun hadde prøvd en stund alt da jeg ble gravid på første forsøk. Synes det er så vanskelig å balansere det, for hvis jeg går med løse topper for å liksom skjule magen, ikke snakker om det etc blir hun litt sår fordi jeg ville ikke gjort det sammen med andre, så da blir det som en stor lefant i rommet ingen skal snakke om, men hvis jeg går med normale tilsittende topper, stryker over magen, sier "åh, nå sparker han" etc slik jeg normalt ville gjort føler jeg at jeg gnir det inn. Skulle så gjerne hatt en fasit på hva som er riktig å si og gjøre.

 

 

 

Anonym poster: 39d177b485b1ce9ce77f50cb7409dac5

 

Problemet for meg, er egentlig ikke graviditeten/babyen... problemet for meg, er at hun ikke klarer å moderere sin lykke i det hele tatt! Og ALDRI får jeg spørsmålet om hvordan jeg har det.. det er bare henne, og hennes liv..

 

Jeg har hatt mange venninder som er blitt gravide, men ikke hatt dette problemet med de.. også min søster har fått barn mens vi har slitt... men det har gått bra... fordi de andre viser medfølelse, de spør, de lurer på hvordan det er, de lurer på prosessen, og de sier at de synes det er vanskelig å være gravide overfor meg...

 

så.. det var mine råd til deg..

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

 

Skjønner. Hun høres jo ekstremt lite empatisk ut, de tingene du nevner ser jeg på som en selvfølge

 

Klem til deg

 

Anonym poster: 39d177b485b1ce9ce77f50cb7409dac5

[♥Madam Mim♥]

Huff, jeg kunne regelrett føle sorgen din i de ordene der.

 

Skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, for det gjør jeg ikke, men har følt en liten brøkdel av hva du gjør. Var prøver i 1.5 år før det klaffet med jenta mi og på slutten av denne prøvetiden ble min venninne gravid. Og hun ville ikke ha babyen så hun tok abort!!! Tror ikke hun tenkte over at jeg prøvde å bli gravid og slet, så hun fortalte meg om hva hun følte og hvordan det gikk hos leger, på sykehuset osv. Det var så utrolig vondt å høre at hun valgte bort et barn jeg ville gitt alt jeg hadde for å kunne overtatt!!

 

Ønsker deg så mye lykke til videre i prosessen og krysser fingrene for at det snart er din tur til å få livets største gave

[Anonym bruker]

Ja d er kjiptå være ufrivillig barnløs.....men jeg unner likevel vennene mine å være lykkelige å ha den gleden som et barn gir selv om ikke jeg har det.

Prøv å snu tankene dine, ville du vært mer lykkelig om hun var like ulykkelig som deg....nei!

 

Anonym poster: 17c635c0fcb91867599b5a1533d68fb7

[Anonym bruker]

Ja d er kjiptå være ufrivillig barnløs.....men jeg unner likevel vennene mine å være lykkelige å ha den gleden som et barn gir selv om ikke jeg har det.

Prøv å snu tankene dine, ville du vært mer lykkelig om hun var like ulykkelig som deg....nei!

 

Anonym poster: 17c635c0fcb91867599b5a1533d68fb7

 

det er ikke det det handler om.. det hanlder ikke om at jeg ikke unner henne å være mamma... det handler om at hun kun ser seg selv, og driter i meg... hvis du ikke klarer å forstå det, så la vær å komenter.

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

[Anonym bruker]

Huff, jeg kunne regelrett føle sorgen din i de ordene der.

 

Skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, for det gjør jeg ikke, men har følt en liten brøkdel av hva du gjør. Var prøver i 1.5 år før det klaffet med jenta mi og på slutten av denne prøvetiden ble min venninne gravid. Og hun ville ikke ha babyen så hun tok abort!!! Tror ikke hun tenkte over at jeg prøvde å bli gravid og slet, så hun fortalte meg om hva hun følte og hvordan det gikk hos leger, på sykehuset osv. Det var så utrolig vondt å høre at hun valgte bort et barn jeg ville gitt alt jeg hadde for å kunne overtatt!!

 

Ønsker deg så mye lykke til videre i prosessen og krysser fingrene for at det snart er din tur til å få livets største gave

 

Takk

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

[Anonym bruker]

Er hun så lykkelig egentlig? Så perfekt som hun gir uttrykk for? Mange ganger er ikke de som roper høyest om sin lykke, så lykkelige og perfekte allikevel. Har du tenkt på det? Jeg tror ikke din venninnes liv er så perfekt som hun gir uttrykk for. Hold ut der inne, HI. En god klem til deg.

 

Anonym poster: d5aa7c07dfeec12bc89e88189d0b045b

[Anonym bruker]

vet du... jeg tror faktisk at hun er så lykkelig som hun gir uttrykk for... men samma det... greit at hun er lykkelig, men kan da bry seg om andre for det...

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

[Anonym bruker]

Ja d er kjiptå være ufrivillig barnløs.....men jeg unner likevel vennene mine å være lykkelige å ha den gleden som et barn gir selv om ikke jeg har det.

Prøv å snu tankene dine, ville du vært mer lykkelig om hun var like ulykkelig som deg....nei!

 

Anonym poster: 17c635c0fcb91867599b5a1533d68fb7

 

det er ikke det det handler om.. det hanlder ikke om at jeg ikke unner henne å være mamma... det handler om at hun kun ser seg selv, og driter i meg... hvis du ikke klarer å forstå det, så la vær å komenter.

 

Anonym poster: 566294d77e5b4f425d8fcf2e8e44da3b

 

Beklager, men nå høres du bare ut som en furt fjortis... Stakkars meg, det er så synd på meg, ingen bryr seg om meg...

 

Så siden du sliter så skal alle gå rundt å si stakkars deg og ikke glede seg over egen lykke? Kanskje prøver denne venninnen din å snakke om noe positivt i håp om at det ikke skal være fullstendig deprimerendes å være rundt deg.

 

Jeg har full forståelse i lengselen etter eget, men etter 8 år med prøving, 3 SA, og 7 IVF så har jeg ingen sympati med sutre svaret du kom med her. Det er faktisk deprimerendes å tilbringe tid sammen med mennesker som er så inntullet i selvmedlidenhet som du gir utrykk for.

 

Anonym poster: 704cc18d82e14b9ee3623a4dcca7c75b

[Ibris89]

Jeg kjenner til slike venner som bare har seg og sitt liv i hodet.. Man lurer på om de egentlig bryr seg om deg i det hele tatt, siden de aldri viser interesse eller spør hvordan det går og hva som er nytt i livet ditt. De suger rett og slett energi og glede ut av deg, for du må gi så mye uten å få noe særlig tilbake.. Det er sårt og slitsomt med sånne venner, og akkurat nå er jeg selv i en prosess hvor jeg vurderer hvor mye et slikt vennskap faktisk er verdt. Skal man på død og liv være så god venn med denne personen, når det egentlig fører mer negativt enn positivt med seg? For meg har det vært godt med en pause fra disse vennene. Jeg prioriterer heller å være sammen med noen som gir meg noe tilbake også.. Kan det være en løsning for deg, kanskje, for å slippe ett større hull i hjertet nå?

 

Jeg håper det ordner seg for deg, om det så handler om venninnen eller det å få barn tilslutt:)

[Anonym bruker]

Kanskje du skal grave deg ned i det sorte hullet ditt? Hvorfor er din ulykke viktigere enn andres lykke? DU skal tas hensyn til, men deres glede skal gjemmes?

 

Du må skjerpe deg og ikke la egoet ditt ta helt overhånd her, verden dreier seg ikke bare om deg.

 

Anonym poster: 0a3bccda1d76a06b4cba501a9957109a

[Anonym bruker]

Hvorfor får ikke hun lov til å være lykkelig da? Skal hun gå rundt å være ulykkelig med deg og ikke kunne glede seg over barnet sitt med deg. Kanskje du bare skal avslutte vennskapet deres og gjemme deg inne så du slipper glade mennesker. Jeg skjønner at du har det vanskelig, men du kan ikke forvente at andre skal holde livet på vent pga deg. Hun syntes kanskje det er vanskelig selv, pga hun vet hvordan du har det, men vet ikke helt hvordan hun skal takle det. Hun har hvertfall full rett til å være lykkelig

 

Anonym poster: f2e355f6befdda682f2d4ff601852609

[Anonym bruker]

Jeg ville nok forsøkt å unngå denne venninnen. Spør hun om hvorfor, så si bare at det blir for vanskelig for deg å se/høre hvor lykkelig hun er når dere sliter med å bli gravid. Eller vurder om du vil kutte henne ut for godt. Hvis hun ikke bryr seg om deg og ditt liv, vil du da ha henne i livet ditt?

 

Anonym poster: 2890e906163852990cb6874271f60c7d

[Anonym bruker]

Jeg var selv ufrivillig barnløs for noen år siden. Og det var STOR forskjell på hvordan jeg håndterte venninners graviditeter. Stort sett veldig glad på deres vegne og tok del i svangerskap og når babyen kom. Men enkelte mennesker har ikke antenner, eller forståelse for andres sorg.

 

Ta et eksempel da, din venninne sliter kraftig økonomisk, og må kanskje selge huset og kommer til deg for trøst. Da gnir du inn med den største gleden at du er så utrolig heldig å ha fått forskudd på arv på 500 000,- og skal reise på ferie i ukesvis, og kjøpe ditt og datt, og bare snakker om det. Det er snakk om sympati og høflinghet og empati for den andres situasjon dette gjelder.

 

Det er da lov å moderere seg, de venninnene jeg hadde som for 10nde gang skrøt av at de var superfruktbare, gravid på 1 forsøk gang etter gang, tatt aborter fordi de ikke hadde fast jobb og div annet, alltid i forbindelse med mine negative forsøk, de kuttet jeg bare ut. Jeg ville ha venninner som hadde interesse for min livssituasjon og ønsket å høre om min vei til ønskebarnet. Jeg har alltid unnet mine venner barn, og aldri ønsket at noen skulle slite slik jeg gjorde. Men venninner støtter hverandre, ikke gnir inn hvor mye heldigere man er i forhold til hverandre.

 

Hadde jeg vært deg hi, så ville jeg kuttet ned kontakten til det minimale med denne "venninnen".

Og lykke til med forsøkene, håper du snart blir mamma♥ Når det endelig skjer, blir alt det vonde "glemt". Her skal jeg sette inn fryseegg kanskje i slutten av neste uke, spennende tider!

 

Anonym poster: afd0a39128d89d0cb819a88b3ae9ad41