Hva når man ikke klarer mer? Trass...

[Anonym bruker]

Har ei datter på 2 år som er veldig vanskelig å ha med å gjøre. Legging tar 1-2 timer og ellers går dagene med grining og sutring og masing!

 

Jeg har en krevende jobb, har nettopp begynt etter permisjon. Vi har altså ei datter som er 1 år i tillegg. Hun er grei å ha med å gjøre.

 

Men største er et mareritt. Hun har så forferdelig høy og gneldrete stemme i tillegg. Så når hun ikke sutrer eller maser, så irriterer jeg meg grønn over stemmen!

 

Føler jeg får sammenbrudd snart! Er mye alene med de i ukedagene, da far må jobbe en del overtid osv.

 

Jeg begynner nesten å bli redd meg selv, redd for at begeret plutselig skal tippe over og at jeg skal slå henne. (Får helt vondt i meg av å skrive det, og kommer selvsagt aldri til å gjøre det, men det svartner for meg av den hylingen).

 

Går dette over? Eller må vi venne oss til livet med den forferdelig høye røsten hennes?

 

Sovingen på kvelden er liksom siste testen min om dagene. Hver eneste kveld tenker jeg på å bare stikke av og la de være her alene, eller bare la meg bli påkjørt av et tog eller noe.

 

Hele meg hyler innvendig for livet er jævlig tungt for tiden!!

 

Anonym poster: 48bd73f546af1a1d3d3e3ceb2800affa

[Anonym bruker]

Hva man gjør? Man står i det. Som voksen, og selvvalgt forelder, så må man det.

 

Anonym poster: 1bcb3038526a77293c4ff59d9d4a9720

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv.... Jeg har ingen andre råd enn å få avlastning. Det har jeg gjort. Hjelper ikke på oppførselen, men jeg får ihvertfall ro noen timer et par ganger på dagtid i uka...

Lykke til....

 

Anonym poster: cdaa28d8d3b469b576a72c7ffffd43af

[Anonym bruker]

Hva man gjør? Man står i det. Som voksen, og selvvalgt forelder, så må man det.

 

Anonym poster: 1bcb3038526a77293c4ff59d9d4a9720

Sånne svar kommer gjerne fra folk som aldri har opplevd så mye vanskelig eller som aldri har vært helt på bånn i en krise....

 

Anonym poster: 33ef8b1fb4f7e03210bd2108ff69254d

[Anonym bruker]

Hva man gjør? Man står i det. Som voksen, og selvvalgt forelder, så må man det.

 

Anonym poster: 1bcb3038526a77293c4ff59d9d4a9720

 

Jeg synes ikke det er så konstruktivt svar. "Å bare stå i det" går fint helt til man sprekker, og det er jo nettopp det HI er redd for å gjøre.

Det man gjør, HI, er å gi seg selv flere verktøy for å håndtere situasjonene bedre. Les en bok om emnet, ta et kurs eller allier deg med noen som kan være sammen med dere og avlaste når mannen jobber sent.

 

Anonym poster: 2b19ca5924ee5b6d5c871a7ab18338f8

[Anonym bruker]

Hva man gjør? Man står i det. Som voksen, og selvvalgt forelder, så må man det.

 

Anonym poster: 1bcb3038526a77293c4ff59d9d4a9720

 

 

Kjære vene... Selvfølgelig gjør man da det. Var ikke det jeg spurte om. Jeg ba om råd. Råd for å letter klare å stå i det uten at det blir for tungt. Målet er jo at jeg og eldste skal komme oss best mulig ut av denne situasjonen!

 

Hi

 

Anonym poster: 48bd73f546af1a1d3d3e3ceb2800affa

[Ikkesåallerværst]

Man må rett og slett stå i det.. Finne en løsning på hvordan man kan klare det. Dere bør nok ta en alvorsprat og finne ut hvordan dere kan klare å jobbe mindre. Mindre jobbpress, mindre stress og dermed lengre lunte for de små. Også må dere finne utbom dere kan få mer avlastning. Trass hører småbarnstida med, og dess mindre de voksne trenger det, dess mer trass får ungene, er min erfaring. Dere voksne må finne ut hvordan dere kan få mere overskudd.

 

Men jeg vet at det ikke er lett. Ikke lett å stå i det (har hatt utbrudd flere ganger jeg), ikke lett å finne ut at jobben faktisk er andre prioritet, ikke lett å innse at jeg ikke greier å være like flink på jobb nå som før jeg fikk barn, ikke lett å stå opp hver dag og vite at "det er mitt ansvar, og bare mitt".

 

Noen unger har skinkrende stemmer, og har det fortsatt som voksne (har hørt noen av dem), og det tar nok noen år før datteren deres vil forstå at hun må senke stemmen. Sorry

[Anonym bruker]

Snakk med far. Avlastning kan være at han tar seg av største en tid og at du og største har litt alenetid til faste tider, gjør litt koselige ting. Ellers går det jo an å ta kontakt med helsestasjonen eller søke foreldreveiledning. Mye man kan gjøre før man trenger å hoppe foran et tog Har du foreldre/svigerforeldre som kan avlaste? Har ungene tanter/onkler som kan hjelpe? Det er ikke et nederlag å søke hjelp, spesielt ikke i din situasjon Lykke til, det her ordner seg!

 

Anonym poster: 40f97b423ae725e4b4baaef83aca9bbf

[Anonym bruker]

Hva man gjør? Man står i det. Som voksen, og selvvalgt forelder, så må man det.

 

Anonym poster: 1bcb3038526a77293c4ff59d9d4a9720

Sånne svar kommer gjerne fra folk som aldri har opplevd så mye vanskelig eller som aldri har vært helt på bånn i en krise....

 

Anonym poster: 33ef8b1fb4f7e03210bd2108ff69254d

 

Hva pokker vet du om det?

 

Anonym poster: 1bcb3038526a77293c4ff59d9d4a9720

[Anonym bruker]

Du har jo noen alternativer.

 

1: Stå i det og håp på snarlig bedring

2: Overlat mer av det daglige til far (slutt på overtid ol)

3: Gå kurs og lær deg å mestere barnet (helsestasjonen kan sikkert anbefale noe)

4: Skaff deg barnpike/Aupair som kan gjøre hovedjobben

5: Overlat barnet til barnevernet eller eventuelt andre om noen er interessert

 

Anonym poster: fbe6d2839e08cde0da3f3a2b462c78a0

[Anonym bruker]

Kan mannen være litt mer hjemme? Avlastning ville jo hjelpe litt, men ikke løse problemet for dere.

Jeg ville begynt med en av tingene så "plukket av henne" unoter en etter en.

 

Leggingen ville nok hjulpet en del å få orden på slik at du kan få litt ro og tid til deg selv om kvelden.

Boken no cry sleep solution kan hjelpe dere med det. Siden du ikke skriver noe om hvorfor det tar så lang tid å legge henne er det vanskelig å gi konkrete råd akkurat der, men denne boken tar opp veldig mange problemstillinger og løsninger på disse.

 

Når det gjelder stemmen og stemmebruken er jo det to forskjellige ting,stemmen kan dere ikke gjøre noe med akkurat som dere kan ikke forandre på nesen hennes.

Men stemmebruken kan dere jobbe med. Hvis hun snakker veldig høyt kan dere hviske til henne at hun må huske/bruke innestemmen sin.

Sutring/kvining er bare forjævlig! Og det er en uvane noen barn legger seg til.. Har en nevø som gjør det hele tiden. I stedenfor å si hva han vil med vanlig stemme sutrer han. Jeg sier til han at jeg ikke forstår før han snakker ordentlig. Da snur han med en gang og sier hva han vil med vanlig stemme.

Samme gjør jeg med ungene på jobb (jobber på småbarns avd). Endrer de ikke på tonefallet sitt så overhører jeg til de sier hva de vil med vanlig stemme. Bhg kan være behjelpelig med å avvenne henne med det om du tar en samtale med pedagogen på avd og forklarer at dere jobber med dette hjemme og forklarer hvordan dere gjør det.

 

Håper det løser seg for dere!

 

 

Anonym poster: eacfcdaf919136752be8d914acc41848

[Anonym bruker]

Snakk med helsestasjonen. De kan garantert hjelpe deg videre i hva du bør gjøre. Det er mange forldre som føler deg slik du gjør. Det at du innser problemet og klarer å sette ord på det er første steg. Ta en telefon til dem i mrg. Si at barnet krever mye og at det er vanskelig for deg å vite hvordan du skal håndtere det for å bedre situasjonen. Det finnes kurs, veiledning, de kan være med deg å søke om avlasting. Det finnes flere i din situasjon, og det er et positivt tegn at du er åpen om det og ønsker å bedre situasonen.

 

Vil tro dere har kommet inn i en ond sirkel der din datter "roper" om oppmerksomhet (negativ er bedre enn ingen). Det er ikke så lett å gi positiv oppmerksomhet til et barn som krever på en slik måte. Og når den positive oppmerksomheten uteblir, så fortsetter hun å søke en hvilken som helst oppmerksomhet. Små barn kan snus. Det er ikke slik at det trenger å fortsette på denne måten (selvom du sikkert ikke føler det slik nå). Avlastning vil hjelpe deg masse vil jeg tro + noen tips til hvordan man kan snu et barns oppførsel.

 

 

 

 

 

Anonym poster: 16427b04da50b8d54c6ec9fad33f971b

[Anonym bruker]

Uff... Føler med deg.. Er ikke bare bare og ha barn! Kjenner selv att begeret flere ganger renner nesten over... Mye tøffere med barn enn jeg hadde trodd før jeg fikk de!

Det att du bruker så lang tid på å legge henne.. Sover hun på dagtid? i såfall, hva med å kutte ut dagsovingen? Min datter på 2 1/2 år måtte slutte med det for over ett halvt år siden, pga at vi brukte så lang tid å legge henne kvelden.. var rett og slett ett mareritt Men etter hun kuttet ut dagsoving sovnet hun innen 5 min hver kveld! Veldig deilig

Det var ett tips fra meg ang sovingen....

 

 

Anonym poster: 2e9499b1829645240bf911285f560f8c