å snakke med barn omdøden...

[Anonym bruker]

Jeg har postet innlegg her før om fireåringen min som spør mye om døden. Vi har ikke mistet noen nære/kjære, men han er en fyr som undrer seg over mangt og mye.

 

Han spør stadig om hvorfor vi dør, og jeg har ofte sagt at vi dør når vi blir gamle og slitne i kroppen. Men, jeg kjenner jo på at det bare er halve sannheten.

 

Jeg vil nødig at han skalbli redd for å dø selv. Jeg var mye redd for døden selv da jeg var ung, og vet hvor fryktelig det er. Samtidig er det jo slik at noen barn dør og noen unge voksne dør, og dersom dette skulle ramme noen ivår omgangskrets så kan det kanskjebli dobbelt ille for gutten min fordi jeg ikke har forberedt han på denne livsrealiteten, men faktisk heller tilbakeholdt informasjon ved å si at vi dør når vi blir gamle...

 

Jeg ønsker ikke athan skal bli redd men jeg ønsker jo å være mest mulig ætlig også...

 

Dette er veldig vanskelig synes jeg. Hva tenker dere?

 

Anonym poster: 7061d56dd64b03d6ce475c0dac3b383b

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonym poster: 7061d56dd64b03d6ce475c0dac3b383b

[Tarssan]

Jeg husker og at jeg var redd for døden når jeg var liten, det varte i en periode. Jeg mener å ha lest at det er helt normalt at småbarn både undres over og er redd for døden i visse perioder.

Min treåring har begynt å spørre om døden nå, men ennå er det enkle spørsmål å svare på og hun har ikke skjønt/ tenkt over at vi alle skal dø, det hun vet er at når man blir "nesten hundre år" da dør man og da skal man sove på kirkegården. Jeg tror jeg kommer til å være ærlig med henne, når hun engang spør/ forstår at også vi skal dø og at ikke bare de som er hundre år dør. Jeg tenker at det er en naturlig ting og lære barna.

[Tarssan]

Ja det er vanskelig men det er en del av livet og det å vokse opp... Og som jeg skrev så tror jeg at dette er noe barn i større eller mindre grad må igjennom.

[Anonym bruker]

VI har en som spør en del. men bare fordi han mistet en nær i vinter.

Vi prater om det. Vi er på grava for å se den prosessen fra den dagen de blir gravd ned til haugen blir mindre og mindre og det kommer stein og blomster.

Dette har hjulpet en del her.

Vi prater om at hvorfor denne personen døde. Naturlig død da personen var gammel.

Prater om den prosessen fra man dør til man er skjelett.

Sier også at når man dør så kommer alle til en kirke og sier sin siste farvel med den som er dø. Sier masse pent om personen.

 

Jeg selv var 9 år når noen døde mens ungen min var 4.

 

Tror det beste man selv kan gjøre er å vise at man ikke er redd for å prate om døden og at det ikke er alt man vet rundt det.

 

Anonym poster: a56a47a3a5734f8355d1a76d3241f62d