Slitsomt med ettåring i hus..

[Anonym bruker]

Har to barn og yngste er ett år. Da eldste var i den alderen var jo alt så nytt og spennende så alt var bare kos i den alderen. Nå som eldste er fire år ser jeg jo hvor mye enklere alt er.

 

Ettåringen roter, river alt ut av skuffer, skap og hyller, griser når han spiser, nekter å sove uten flaske melk noen gang, klorer, biter, slår, lett for å bli hissig, ikke tålmodighet til bleieskift og påkledning, sutrer om jeg går i ett annet rom, stikker av når det ikke passer.

 

Turer må planlegges nøye med tanke på måltider for ettåringen, dette er mye enklere med fireåringen som fint klarer å spise og drikke i bilen.

Fireåringen kan klare seg litt alene mens jeg slumrer på sofaen, tar meg en dusj, eller gir meg i det minste tid til å spise litt. Ettåringen er alltid på meg og må passes godt på. Og nå som sommeren nærmer seg tenker jeg på alt det ekstra vi må drasse med oss på ferieturen som vi ikke trenger å tenke på når det gjelder fireåringen.

Det er så herlig med en fireåring. Klarer mye selv, spiser som oss voksne, enkel å ta med på besøk, lange reiser osv uten stress og planlegging, går på do selv, kler på seg selv når vi skal ut, leker alene, klarer å sitte i ro å kose og lese bok, legger seg når jeg sier det er leggetid osv.

 

Hvilken alder liker/likte dere minst og best?

 

Anonym poster: b95b6dc01073316b8cc7a2e9643e3980

[Anonym bruker]

Jeg elsker ettårsalderen!!! Herlige, søte ettåringen min som koser med mammaen sin! Hermer etter storebror, flirer og ler av ingenting. Mye bedre enn trassaldren!

 

Anonym poster: 9fdb64c6063dc43b560040343456b8ca

[Anonym bruker]

Jeg elsker ettårsalderen!!! Herlige, søte ettåringen min som koser med mammaen sin! Hermer etter storebror, flirer og ler av ingenting. Mye bedre enn trassaldren!

 

Anonym poster: 9fdb64c6063dc43b560040343456b8ca

 

Hehe, føler det er ettåringen som er i trassalderen jeg

 

Anonym poster: b95b6dc01073316b8cc7a2e9643e3980

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Alle aldre har sin sjarm, men tiden mellom ett og to år er travel!!

 

Da vil de så mye og eiger ikke vett på hva som er farlig og ikke. I den tiden er det absolutt luksus å få gå på do alene

 

Min 'favorittalder' om man kan si det er fra nyfødt til ca 6 mnd og fra to år og oppover. Da er det mye kos og glede, mellom ett og to er det mye kaos og glede (og selvsagt kos også, i ørsmå øyeblikk)

[Anonym bruker]

Har to barn og yngste er ett år. Da eldste var i den alderen var jo alt så nytt og spennende så alt var bare kos i den alderen. Nå som eldste er fire år ser jeg jo hvor mye enklere alt er.

 

Ettåringen roter, river alt ut av skuffer, skap og hyller, griser når han spiser, nekter å sove uten flaske melk noen gang, klorer, biter, slår, lett for å bli hissig, ikke tålmodighet til bleieskift og påkledning, sutrer om jeg går i ett annet rom, stikker av når det ikke passer.

 

Turer må planlegges nøye med tanke på måltider for ettåringen, dette er mye enklere med fireåringen som fint klarer å spise og drikke i bilen.

Fireåringen kan klare seg litt alene mens jeg slumrer på sofaen, tar meg en dusj, eller gir meg i det minste tid til å spise litt. Ettåringen er alltid på meg og må passes godt på. Og nå som sommeren nærmer seg tenker jeg på alt det ekstra vi må drasse med oss på ferieturen som vi ikke trenger å tenke på når det gjelder fireåringen.

Det er så herlig med en fireåring. Klarer mye selv, spiser som oss voksne, enkel å ta med på besøk, lange reiser osv uten stress og planlegging, går på do selv, kler på seg selv når vi skal ut, leker alene, klarer å sitte i ro å kose og lese bok, legger seg når jeg sier det er leggetid osv.

 

Hvilken alder liker/likte dere minst og best?

 

Anonym poster: b95b6dc01073316b8cc7a2e9643e3980

 

Du må ha veldig treig ettåring. Jeg elsket ettårsalderen jeg, men min greide mye mer enn din da... Nå likte jeg hele babytiden jeg da. Synes ikke det er pes med ungene mine uansett da.

 

Anonym poster: c85b07be3372ea89fbf74665664278bf

[Anonym bruker]

Jeg likte 3-4 års alderen aller best, han er 6 nå Nå er han så selvstendig, og kompiser er viktigere å bruke tid på enn mamma og pappa, så da blir det nesten litt trist igjen, hehe. Man må nyte de små mens man har de der Det går såå fort! Men husker som deg, at 1 årsalderen var slitsom (og babytiden), fra ett år og oppover går alt mye greiere fra måned til måned. Huff, når min baby blir 1 år nå, så føder jeg neste. Skrekk og gru, skal være hjemmeværende med begge også, den mest slitsomme tiden med dem begge, i mine øyne... 0 og 1 år, pluss fersk skoleelev. Gruer meg litt kjenner jeg Men tiden går fort, og før du vet ordet av det et 1 åringen din så stor at ting er veldig mye enklere, det du går gjennom nå går fort over

 

Anonym poster: 16cbcf076a193f95d60d20eca39e3bc9

[Anonym bruker]

Jeg syns de første 6 månedene er travlest. Etter det har jeg egentlig koset meg med alle alderstrinn. (til nå)

 

Men jeg har endå ikke opplevd trassalderen og tenårene, så kanskje jeg skifter mening når hun blir litt eldre enn bare 2 år.

 

Anonym poster: a3d66a105e48e18ef373346db28fa0ad

[Gjest Morn du]

Har to barn og yngste er ett år. Da eldste var i den alderen var jo alt så nytt og spennende så alt var bare kos i den alderen. Nå som eldste er fire år ser jeg jo hvor mye enklere alt er.

 

Ettåringen roter, river alt ut av skuffer, skap og hyller, griser når han spiser, nekter å sove uten flaske melk noen gang, klorer, biter, slår, lett for å bli hissig, ikke tålmodighet til bleieskift og påkledning, sutrer om jeg går i ett annet rom, stikker av når det ikke passer.

 

Turer må planlegges nøye med tanke på måltider for ettåringen, dette er mye enklere med fireåringen som fint klarer å spise og drikke i bilen.

Fireåringen kan klare seg litt alene mens jeg slumrer på sofaen, tar meg en dusj, eller gir meg i det minste tid til å spise litt. Ettåringen er alltid på meg og må passes godt på. Og nå som sommeren nærmer seg tenker jeg på alt det ekstra vi må drasse med oss på ferieturen som vi ikke trenger å tenke på når det gjelder fireåringen.

Det er så herlig med en fireåring. Klarer mye selv, spiser som oss voksne, enkel å ta med på besøk, lange reiser osv uten stress og planlegging, går på do selv, kler på seg selv når vi skal ut, leker alene, klarer å sitte i ro å kose og lese bok, legger seg når jeg sier det er leggetid osv.

 

Hvilken alder liker/likte dere minst og best?

 

Anonym poster: b95b6dc01073316b8cc7a2e9643e3980

 

Du må ha veldig treig ettåring. Jeg elsket ettårsalderen jeg, men min greide mye mer enn din da... Nå likte jeg hele babytiden jeg da. Synes ikke det er pes med ungene mine uansett da.

 

Anonym poster: c85b07be3372ea89fbf74665664278bf

 

Eh, treig? Høres helt normalt ut i mine ører.

[BettyBoob]

har en på 15 mnd og en på 7 år - veldig enig med deg! sliiiitsomrt mellom 1 og 2 år ja!

[Anonym bruker]

0-6 mnd var pes med nattevåk, ellers bare kos.

6-12 mnd var rein kos. Gutten gikk ikke og det var enklere å følge med på hva han gjorde.

1-2 år var generelt bare tøff med et barn som ikke kan snakke og vil gjøre alt selv.

Nå begynner han å nerme seg 3 år og trassen har slått inn for fult! Gleder meg til grytelokken på siden av hodet begynner å funke igjen;-)

 

Men etter oppramsing av det negative må jeg si at alle aldre har sin skjarm som veier godt opp for det negative:-)

 

Anonym poster: f340a0560e9911fe8806b7ee62fc1d13

[Gjest yrild]

He he har også en fireåring og en ettåring... Selv om jeg må passe på ettåringen hele tiden slik at hun ikke slår seg helseløs eller spiser noe lite og farlig er det ingen jobb i forhold til diskusjoner med fireåringen. For ukke å snakke om hvor lite bråk en ettåring lager i forhold til en vill fireåring ;-)

 

Tror alle barn er ulike og også ulike i hvilken alder de er met slitsomme ;-)

 

Vår fireåring var mye roligere som ettåring en minsta er så vi ser for oss hvor mye liv det blir når hun blir fire;-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg elsker ettårsalderen, javisst er det travelt men gud så skjønne de er I denne alderen. Og jeg er ferdig med amming og kan sove hele natta..deilig. Føler meg endelig som meg selv igjen etter 1 år med amming og hormoner på bærtur, våkenetter osv.

 

Har 3 barn og jeg elsker å ha en liten smårollig I hus igjen. Klart det er travelt, men prøver å ikke fokusere på det:)

 

 

 

Anonym poster: cad4ef3aeabdd43f67f92ae9574f2a1a

[Anonym bruker]

Har to barn og yngste er ett år. Da eldste var i den alderen var jo alt så nytt og spennende så alt var bare kos i den alderen. Nå som eldste er fire år ser jeg jo hvor mye enklere alt er.

 

Ettåringen roter, river alt ut av skuffer, skap og hyller, griser når han spiser, nekter å sove uten flaske melk noen gang, klorer, biter, slår, lett for å bli hissig, ikke tålmodighet til bleieskift og påkledning, sutrer om jeg går i ett annet rom, stikker av når det ikke passer.

 

Turer må planlegges nøye med tanke på måltider for ettåringen, dette er mye enklere med fireåringen som fint klarer å spise og drikke i bilen.

Fireåringen kan klare seg litt alene mens jeg slumrer på sofaen, tar meg en dusj, eller gir meg i det minste tid til å spise litt. Ettåringen er alltid på meg og må passes godt på. Og nå som sommeren nærmer seg tenker jeg på alt det ekstra vi må drasse med oss på ferieturen som vi ikke trenger å tenke på når det gjelder fireåringen.

Det er så herlig med en fireåring. Klarer mye selv, spiser som oss voksne, enkel å ta med på besøk, lange reiser osv uten stress og planlegging, går på do selv, kler på seg selv når vi skal ut, leker alene, klarer å sitte i ro å kose og lese bok, legger seg når jeg sier det er leggetid osv.

 

Hvilken alder liker/likte dere minst og best?

 

Anonym poster: b95b6dc01073316b8cc7a2e9643e3980

 

Du må ha veldig treig ettåring. Jeg elsket ettårsalderen jeg, men min greide mye mer enn din da... Nå likte jeg hele babytiden jeg da. Synes ikke det er pes med ungene mine uansett da.

 

Anonym poster: c85b07be3372ea89fbf74665664278bf

 

Himmel, for et svar...*himle med øynene*.

 

Du må jo være en übermor som aldri synes det er pes med ungene dine, og kan du med hånda på hjertet si at du virkelig aldri blir sliten og lei? Da HIGER jeg etter oppskriften!

 

Til HI: jeg skjønner så utrolig godt hva du mener. Jenta her er over året, 15 måneder, men kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Det er et utrolig pes noen ganger, rett og slett. Masse, masse, masse kos absolutt, men også veldig slitsomt. Vi har også et eldre barn som mer eller mindre klarer seg selv, men minstejenta ser virkelig ikke verdien av å sitte på gulvet og leke alene i mer enn maks tre minutter. Da skal det løftes, og i det øyeblikket hun har kommet opp, skal hun ned igjen. Hehe, det går i ett hele dagen.

 

Trøsten oppi alt dette er at vi VET at det blir lettere, og i og med at vi har eldre barn begge to, ser vi kanskje verdien i denne alderen også med tanke på at de snart blir større og det blir litt lengre mellom alle kosene.

 

Men vet du hva? Det er LOV til å være sliten og lei, men samtidig være en fantastisk mor for dine barn.

 

Anonym poster: 1c42b163509b3c14f80f39a01b6af5ec

[Gjest Vicky Pollard]

Jeps, frita travelt med ett- åring her også! Min er mega- aktiv, spiser på alt og er over alt. Klatrer og løyver og trykker og river. Blir dritforbanna om han ikke for viljen sin og hyler som en gris. Og i tillegg har jeg en 3- åring som begynner trasse. Baaah Men veeeldig deilige og morsomme er de også. Men travelt

[Gjest Thunder Road]

For hvert år barna mine har fylt har jeg tenkt at "dette må være den mest fantastiske alderen!" Men så kommer neste år og det er like bra, om ikke bedre! Så jeg har likt alle aldrene godt, men noen er så klart travlere. Nå som eldste nærmer seg 9, merker jeg litt små forvarsel til puberteten og kjenner det stresser meg litt

[Lilje Sille ♀♀♂]

Jeg liker i grunnen alle aldre, men det har vært noen faser som har vært tøffe:

Nyfødt baby - sove sittende med baby i armene, vekkes hele tida, gulping ++

Slutte med bleie - tiss og bæsj i trusa, uhell i perioder av gangen

Siste halvår før skolestart - voldsomt sinne, trass og slamring med dører

Nærmer seg puberteten - slamring med dører, roping og tilbakesvar.

 

Ettåringen som klatrer og utforsker er ikke så ille, men alle barn er jo ulike og noen er vel mer viltre enn andre. Mine har som regel forstått hva som går an og ikke uten at jeg har måttet gjete de hele tida

[Gjest sussie77]

Ja den alderen er ganske travel. Men syntes det var mest slitsomt med eldstemann. Når han var mellom 1 og 2 år så var jeg gravid og hadde etterhvert en baby. Og han var veldig aktiv og satt ikke i ro et sekund. Og ikke gikk han i barnehage heller. Så nå når yngste som er mye roligere (men likevel aktiv) var i den alderen så var det mye lettere i forhold Men sikkert travelt nok.