Gå til innhold

Mannen har vært utro og no venter elskerinnen barn med han.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har 2 barn sammen og har et greit forhold.

Men bomben kom i går han har vært utro par ganger og no venter hun barn med mannen min.Han sier at han elsker meg og vil forsette med ekteskapet vårt.

Hva synes dere?

 

Anonym poster: 64412e750f927232112669bd41c6b7be

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hadde iallfall ikke fortsatt ekteskapet for å si det sånn...

Skrevet

Au!

 

Den blir vanskelig. Det er vanskelig nok å komme over utroskap, men der kommer et barn som vil være en påminnelse for framtiden.

 

Jeg har en venninne som opplevde det samme, men hun hadde (heldigvis?) ikke barn med mannen sin.

 

Hun forsøkte å tilgi, men når mannen hennes etterhvert ønsket mer og mer å treffe barnet sitt (som måtte skje hjemme hos elskerinnen fordi det var en liten baby), klarte hun ikke mer. Slet med sjalusi og sinne og klarte ikke stole på han igjen. Så da barnet var ca 1 år kastet hun han ut.

 

Gjest Sekretøsa
Skrevet

Hadde nok ikke fortsatt det ekteskapet. En ting er å være utro, men det barnet vil alltid minne deg på hva han gjorde

Skrevet

Hadde kastet han på hodet og ræva ut!

Skrevet

Og glemte å svare selv.

Hadde nok ikke klart å fortsette ekteskapet. Enten det ble resultat av utroskapen eller ikke.

Skrevet

Hadde aldri klart å fortsette. Tenk deg at mannen må faktisk tilbringe tid med "eks"elskerinnen sin så lenge barnet er lite. Etter som barnet vokser vil du altid bli minnet på at mannen din var utro pg dum nok til å smelle dama på tjukka.

 

Kast han på hode og ræva ut så fort som mulig.

 

Anonym poster: 2f3e7fb5e9d6025d9f158e0356136537

Skrevet

Litt lite å finne på en søndag morgen!?

 

 

Anonym poster: 377bc33459aab6de24bbffb953d88e5b

Skrevet

Følg magefølelsen

 

Anonym poster: 1a95debb84b871884559120bde741057

Skrevet

Hadde kastet han på hodet og ræva ut!

samme her...
Skrevet

Litt lite å finne på en søndag morgen!?

 

 

Anonym poster: 377bc33459aab6de24bbffb953d88e5b

 

Anonym poster: 2796c167b18396628e337fef32c2ca60

Gjest Julia1984
Skrevet

Hypotetisk situasjon. Tror ikke jeg klarer å si hverken det ene eller andre før jeg hadde sittet i en slik situasjon. Forhåpentligvis aldri..

 

Tror det er veldig lett å sitte her og si at man hadde sparket ut....

Skrevet

Huff, dette måvære en fryktelig situasjon for deg HI!

 

Hva tenker du selv da? Vil du fortsette samlivet? Dersom han hadde lagt kortene på bordet og det ikke var et kommende barn ine i bildet, ville du da fortsatt samlivet?

 

Jeg tror du må finne ut hva DU takler å leve med, og om du vil kjempe for å fortsette samlivet med din mann, eller om dette rett og slett ikke går...Vi alle har forskjellige grenser, så kan desverre ikke råde deg til noe som helst :(

 

Om jeg hadde vært i din situasjon, tror jeg at jeg hadde ønsket å snakke med mannen og elskerinnen, sammen, og hørt særlig hva elskerinnen tenker om situasjonen. Jeg hadde nok presset mannen maks i forhold til at han skulle hatt mye samvær med barnet, og at det skulle vært svært integrert i vårt familieliv og bli kjent med sine søsken. På den måten markerer du og mannen ovenfor denne damen at dere er en familieenhet, barnet til din mann er en del av denne, men HUN er ikke det!

 

Kankje din mann etterhvert kan ha hovedomsorgen for dette nye barnet også? Ville i allefall hintet i den retning foran henne!

 

Jeg hadde krevd av min mann at han tydeliggjorde for henne, mens jeg var der, at hans intensjon var å bli hos meg, og at dette barnet skal være en del av familien. Så sitter ikke hun med falske forhåpninger om at din mann skal foralte deg og deres barn for å leke mor-far-barn med henne.

 

Mannen din er åpenbart en tosk som har vært utro, og ansvaret liggr mest hos han! Når det er sagt, synes jeg for øvrig det er dårlig gjort å ligge med gifte/opptatte menn, og enda dårligere å bli gravid med dem, regner meg hun ikke er 18, så hun vet vel hvordan barn kommer til? Har hun gjort dette med vilje?

 

Ønsker deg masser av lykke til, uansett om du velger å bli hos mannen eller ikke :)

 

Anonym poster: 0019e52bf9ac066b12c924aa2a19a627

Skrevet

Min far fikk barn nr 4 med sin elskerinne, han ble født 7 mndr før min mor fikk hans barn nr 5.

 

De er på mirakuløst vis fortsatt gift nå 22 år senere, men det var hardt for hele familien. Sviket var grusomt. Som 10 åring stod jeg og kjeftet på min far fordi min mor var helt utgrått. Tilliten var borte i mange år.

Har merket meg for resten av mitt liv.

 

 

Anonym poster: 289ba64d939443eabf0b616cbd25b0f6

Skrevet

For min del hadde det kommet an på flere ting. F.eks hvem denne elskerinnen var, hvordan jeg følte ting var mellom dem, fare for gjentagelse eller gnister i luften eller om de var ferdig med hverandre. Og hennes innstilling til meg, ettersom vi alle ville måtte ha med hverandre å gjøre pga barnet. Samt hans respekt for mine følelser og hvor ydmyk han hadde vært i forhold til det som hadde skjedd. Og sikkert en hel haug med andre ting.

 

Anonym poster: 474790477483798ea8da1750bd01f38a

Skrevet

For meg hadde det ikke vært noe å lure på en gang! Han sviker deg på det groveste, så skal du i tillegg måtte ta ydmykelsen med å bli påmindt dette hver dag resten av livet? No way....!

Skrevet

Fitta får værsågod ta abort! Kyniske drittkjerring, og mannen får du se å få sterilisert...

 

Anonym poster: f8cfeca90ab94ba42d274cae49eeeb31

Skrevet

Jeg hadde avsluttet forholdet uansett om han hadde ventet barn med en annen eller ikke. Utroskap er utilgivelig i mine øyne...

Gjest yrild
Skrevet

Jeg hadde rett og slett ikke klart å forholde meg til hans barn som en god stemor tror jeg... Derfor så måtte jeg nok uansett ha brutt med ham for det uskyldige lille barnets skyld. Ser ikke for meg pappahelg i vårt hus... Blir helt kvalm av tanken faktisk...

 

Du må bare kjenne etter hva du klarer å forholde deg til. Han har gjort et stort tillitsbrudd og i tillegg hatt sex UTEN kondom... Det ville vært et dobbelt svik for min del... Utsette meg for alskens sykdom uten at jeg vet om risikoen! Blæææh

 

Tror jeg kunne tilgitt utroskap, men jeg hadde neppe klart å forholde meg til min mann som min mann når han venter barn med en annen kvinne.

Skrevet

Jeg hadde rett og slett ikke klart å forholde meg til hans barn som en god stemor tror jeg... Derfor så måtte jeg nok uansett ha brutt med ham for det uskyldige lille barnets skyld. Ser ikke for meg pappahelg i vårt hus... Blir helt kvalm av tanken faktisk...

 

Du må bare kjenne etter hva du klarer å forholde deg til. Han har gjort et stort tillitsbrudd og i tillegg hatt sex UTEN kondom... Det ville vært et dobbelt svik for min del... Utsette meg for alskens sykdom uten at jeg vet om risikoen! Blæææh

 

Tror jeg kunne tilgitt utroskap, men jeg hadde neppe klart å forholde meg til min mann som min mann når han venter barn med en annen kvinne.

 

Der satte du ord på mine tanker!

 

Bortsett fra at jeg nok ville ha hatt problemer med å tilgi utroskap uansett om det innebar barn eller ei. Verre svik finnes ikke i mine øyne.

Skrevet

For meg hadde dette vært en enveisbilett ut av mitt liv. vi måtte samarbeide om barnet, men hadde ikke snakket med mannekreket ellers.. stakkar deg:-\ all sympati.

Skrevet

Jeg hadde nok aldri fortsatt forholdet om min mann fikk barn med en annen.

 

Jeg hadde det vanskelig nok med å venne meg til at han gjorde ei gravid når vi var fra hverandre noen måneder (det var helt slutt og vi hadde ingen planer om å bli sammen igjen, så han gjorde ikke noe galt).

 

Så om det hadde skjedd mens vi var sammen så hadde det vært over og ut.

 

Men alle reagerer forskjellig så dette er jo opp til hver enkelt å finne ut av.

Det må hvertfall være full ærlighet, samarbeid og kommunikasjon til om det skal funke.

 

(Men jeg har mine tvil om at dette er en virkelig problemstilling, HI virka for rolig :P )

 

Anonym poster: 8fa59d18ef585e6b7d9189baa9df4bd1

Skrevet

Jeg tror jeg hadde blitt hos min mann og at jeg kunne tilgitt utroskapen. Sansynlig vis hadde jeg nok vært både skuffet sint og lei meg, men jeg tror det hadde gått over.

 

Jeg hadde nok imidlertid stilt krav om at barnet skulle følges opp skikklig og at det i utgangspunktet skulle bo hos oss.

 

Anonym poster: ffccc7c459b0f925966b2f80cb075a4d

Skrevet

Jeg tror jeg hadde blitt hos min mann og at jeg kunne tilgitt utroskapen. Sansynlig vis hadde jeg nok vært både skuffet sint og lei meg, men jeg tror det hadde gått over.

 

Jeg hadde nok imidlertid stilt krav om at barnet skulle følges opp skikklig og at det i utgangspunktet skulle bo hos oss.

 

Anonym poster: ffccc7c459b0f925966b2f80cb075a4d

Og hvordan tenkte du å ordne det slik at barnet bor hos dere?
Skrevet

Jeg tror jeg hadde blitt hos min mann og at jeg kunne tilgitt utroskapen. Sansynlig vis hadde jeg nok vært både skuffet sint og lei meg, men jeg tror det hadde gått over.

 

Jeg hadde nok imidlertid stilt krav om at barnet skulle følges opp skikklig og at det i utgangspunktet skulle bo hos oss.

 

Anonym poster: ffccc7c459b0f925966b2f80cb075a4d

Hvorfor skulle barnet bodd hos dere? Mener du at du har mer krav på barnet enn barnets mor fordi hun har hatt sex med mannen din?

 

Skal vel en del til for at en mor skal miste hovedomsorgen for babyen sin...

 

Anonym poster: 470f541ba1f2d399ef9483588505e9a1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...