Jeg er så sint og skuffet!!

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i syv år. For fire år siden oppdaget jeg at han hadde blitt spilleavhengig, han hadde spilt bort enorme mengder med penger på knappe fire mnd. Han innrømmet alt når jeg konfronterte han, vi kom frem til løsninger, jeg jobber rumpa av meg for å få betalt alt som han hadde unnlatt å betale, skumle summer, og varsel om tvangssalg. Tiden gikk, jeg tilga han. Hadde full kontroll på pengene, og oversikt over hans konto, han fikk lommepenger og vi følte vi sto sterkere sammen etterpå. Han sa han hadde fått hjelp, og det virket som alt ble bra.

 

Vi fikk sønnen vår for 3 år siden, og alt har gått fint. For et par mnd siden skulle han betale regninger, og etter det var id brikkene borte. Han er totalt surrehue, og jeg tenkte ikke videre på det. Syns kanskje vi har hatt litt dårligere råd i det siste, men skyldte på årsavgifter og diverse andre summer som alltid kommer i mars. Helt til i går...han er på guttetur, og jeg skulle finne ladekabler til playstation konsollene. Der var de, bank brikkene, og jeg fikk en kjempevond følelse i magen. De lå på en plass han ser i fire-fem ganger om dagen. Jeg sjekket umiddelbart nettbanken hans, og nå er jeg forbanna! Han har begynt å spille igjen, begynte i mars, og har igjen spilt bort en god del penger.

 

Det gjør så vondt, fordi vi hadde en samtale for senest to uker siden hvor jeg sa at om han gjorde noe sånt igjen, så visste jeg ikke om jeg orket å bli. Jeg er så fortvila, sint, skuffet og forbanna at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Hva gjør jeg nå???

 

Anonym poster: 7ea513a8283a86d316bd4175d5b4b5a7

[Anonym bruker]

Det er en sykdom, han klarer ikke la vær, er som alkoholisme.

 

Han trenger seriøs hjelp. I morgen ringer han fastlegen for henvisning videre mens du hører på, det er det minste han kan gjøre.

 

Så må du vurdere, om du klarer elske og bo med en (p)syk mann, for at det er en stor belastning er det ingen tvil om...

 

Han kan jo ikke ha egen nettbank eller egen konto lenger, hans lønn må inn må felles konto som bare du råder over og han må få lommepenger som kontanter i hånden som en tenåring. Nedverdigende og grusomt for han, slitsomt for deg som igjen må ha alt økonomisk ansvar alene.

 

Kanskje du skulle snakke litt med noen om dette også, fastlegen din kanskje. Er jo absolutt en belastning for deg også dette.

 

http://www.hjelpelinjen.no/i/start.aspx

 

http://www.ganorge.no/

 

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=131387&rom=MP

 

 

Anonym poster: 0a72c058e13c1421e136ca64fb8da5e4

[Anonym bruker]

Uff, så lei situasjon... Han trenger hjelp av proffe. Du får se om du vil bli, men tillitsvald av dimensjoner...

 

Anonym poster: 24d6237053ee18514be4eb4fc83afa71

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri tilgitt noe sånt to ganger.

Å kjøre økonomien til andre og i tillegg ha unger er IKKE greit.

Hadde nok bedt han flytte ut og ta med seg gjelden. Ville også gitt han nedbetalingsplan over alt jeg hadde hjulpet han å betale ned i første omgangen.

Hadde vel ikke trodd en slik hadde betalt tilbake, men ville vist tydelig hva han hadde gjort.

 

 

Anonym poster: 37013e4dbb4e1b0d4ed6f9fc5f266303

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to, og for nyttige linker. Ja, jeg må helt klart også snakke med noen, for jeg er nok ikke så konstruktiv i løsningene mine akkurat nå. Kjenner jeg blir hevngjerrig og smålig. SKal såklart ikke handle på det, men liker ikke at han tar meg til et sånt sted.

 

Anonym poster: 7ea513a8283a86d316bd4175d5b4b5a7

[Tigerpote]

Jeg hadde ikke orket å leve med en mann som slet med avhengighet.

[Anonym bruker]

Fy fader, jeg hadde blitt så sint! Men til dere som sier dere hadde dratt, nå er det vel faktisk ikke så enkelt om forholdet er fint på alle andre områder? Ville dere bare dratt om mannen deres hadde blitt syk? For det er det det er, en sykdom!

 

Har ikke noen flere gode råd enn de som allerede er gitt , vil bare ønske deg lykke til og gi deg en klem.

 

Anonym poster: 7ea513a8283a86d316bd4175d5b4b5a7

[Anonym bruker]

Fy fader, jeg hadde blitt så sint! Men til dere som sier dere hadde dratt, nå er det vel faktisk ikke så enkelt om forholdet er fint på alle andre områder? Ville dere bare dratt om mannen deres hadde blitt syk? For det er det det er, en sykdom!

 

Har ikke noen flere gode råd enn de som allerede er gitt , vil bare ønske deg lykke til og gi deg en klem.

 

Anonym poster: 7ea513a8283a86d316bd4175d5b4b5a7

Hadde vi hatt en runde med oppvask etter økonomisk utroskap hadde jeg ikke tilgitt en ny runde.

Jeg hadde ikke akseptert at han hadde satt meg og ungene i den situasjonen igjen. Uansett hvor glad jeg er i han.

Hadde han blitt fysisk syk hadde jeg ikke forlatt han.

 

Anonym poster: 37013e4dbb4e1b0d4ed6f9fc5f266303

[LittLykkelig]

Lett for andre å si "kast han på hue og ræva ut", men om det er mannen man elsker er det vel ikke så lett vel? Og særlig ikke når man har barn sammen. Dette er vel de "onde dagene" da. Skal man gå når det blir vanskelig? Han har jo et problem! Men som en her sier, still ultimatum; be han søke hjelp, inndra all økonomisk kontroll og gi lommepenger. Om han ikke går med på det så kan du gå. Alle fortjener en sjanse og mennesker gjør feil. For noen er utroskap en dealbreaker, mens for andre er det å være økonomisk uforsiktig. HI må selv føle på hva som er dealbreaker for henne.

[Anonym bruker]

Lett for andre å si "kast han på hue og ræva ut", men om det er mannen man elsker er det vel ikke så lett vel? Og særlig ikke når man har barn sammen. Dette er vel de "onde dagene" da. Skal man gå når det blir vanskelig? Han har jo et problem! Men som en her sier, still ultimatum; be han søke hjelp, inndra all økonomisk kontroll og gi lommepenger. Om han ikke går med på det så kan du gå. Alle fortjener en sjanse og mennesker gjør feil. For noen er utroskap en dealbreaker, mens for andre er det å være økonomisk uforsiktig. HI må selv føle på hva som er dealbreaker for henne.

Han har allerede fått en sjanse.

 

Anonym poster: 37013e4dbb4e1b0d4ed6f9fc5f266303

[Gjest FinogFjong]

Jeg hadde ikke akseptert at mannen hadde gjort dette nok en gang.

 

Slik jeg ser det, vil du gi han "grønt lys" ved å tilgi nok en gang. Han vil gjøre det samme om igjen og om igjen.

Ta kontakt med banken på mandag, be om en samtale og stopp alle sugerør inn i DIN privatøkonomi. Du bør vurdere å snakke med en advokat som kan bistå deg nå, dersom dere har felles gjeld osv, trenger du å sikre dine verdier så fort som mulig. Det vil vel koste deg litt, men risikoen du løper ved å ikke gjøre det, vil muligens koste mye mer. Om dere ikke eier noe sammen, er du vel litt tryggere.

Kontakt NAV og start prosessen med å bli alene.

[ms.Pond]

Som dere sier, det er en sykdom, en avhengighet. Da vil jeg ikke si det er å gi "grønt lys" dersom man på strenge premisser sier at man er villig til å bli hos mannen hvis han skaffer seg hjelp mot sin avhengighet.

 

For all del, HI må selv kjenne på hvorvidt hun orker å sitte med alt dette ansvaret, det er tross alt økonomisk utroskap i høyeste grad og må være en stor påkjenning. I tillegg får hun i så fall på en måte to barn å holde styr på økonomisk. Han kan som ei tidligere nevnte ikke ha egne bankkonti,og kun få lommepenger i kontanter, evt en bankkonto med kun visa electron, som ikke kan brukes på nett eller som kredittkort. Nære venner og familie bør kanskje involveres såpass at de ikke låner han penger, men der får HI føle på selv hva som er nødvendig. Terapi er helt klart en nødvendighet, og bør være en selvfølge også for mannen dersom han er interessert i å beholde familien sin.

 

Og så må dere få satt opp et skille sånn at all gjeld han pådrar seg og har pådratt seg kun går ut over han. HI skal ikke lide for at mannen hennes har et spilleproblem. Ja, det blir jo hennes anker også i hverdagen, men lånesøknader og videre offisiell papirmølle skal ikke gjenspeile at hun har økonomiske problemer på noe vis pga mannens spilleavhengighet.

 

Ta kontakt med profesjonelle, de vet hvordan dere bør gå fram for å få best mulig utgangspunkt til å komme dere gjennom dette. Men alt avhenger selvsagt av at mannen er 100% ærlig og samarbeidsvillig. Han må tåle å bli overvåket og behandlet som en tenåring med lommepenger. Og HI må orke å ta på seg den rollen.

[Mrs Smith]

Huff, vet nøyaktig hvordan du har det nå.

For å gjøre en lang historie kort, min mann var spilleavhengig, jeg 'tok' han i å lyve gang på gang, han spilte bort alt og det endte med et tragisk selvmord.

 

Forskjellen er at jeg aldri fikk ta over kontrollen, han hadde generelt makt over meg og styrte alt -også økonomien.

 

Du har fått ta over kontrollen og må fortsette med det, enda mer skjerpet heretter, hvis du vil satse videre på han.

 

Jeg ville stilt et ultimatum, enten full behandling med all hjelp han kan få i den kommunen dere bor i, eller over og ut!

Det er et stygt tillitsbrudd han har utført mot deg, men prøv å fokuser på at spilleavhengigheten er en sykdom.

Uten at han skal finne det for enkelt at du blir uansett hva han gjør.

Ta det opp med han snarest, vis at du mener alvor, spilling eller familien!

 

Sender deg mange klemmer