Vanskelig dilemma - gravid og dagmamma

[Anonym bruker]

Nå fant jeg kanskje ut at jeg er gravid og med termin den 17.februar. Problemet er at jeg sa nei til barnehageplass til 1 åringen fordi jeg ville ha han hjemme et år til han var 2. Derfor har jeg tatt ut ulømmet permisjon. Fram til nå har jeg vært svart dagmamma, men skal bli hvit nå 1.august. Da slutter de to jeg har hatt ett par mnd nå og jeg må få tak i to nye. Jeg er avhengig av å jobbe 6 mnd for å få foreldrepenger. Det er uaktuelt å sende min til annen dagmamma før jeg syns han er gammel nok. Da har jeg to valg: skaffe to nye dagbarn og ikke fortelle at jeg er gravid(vil jo ved 1.august være i 2.trimester), for så å si fra når det er gått 1 mnd. OG med 3 små vil man jo naturligvis bli sliten og vil etterhvert kanskje bli sykmeldt 100 %. I forrige svangerskap var jeg sykmeldt 50% den siste mnd, men det var ingen krevende jobb.

Eller så må jeg jo la være å skaffe to nye barn...

 

Noen gode råd?

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[Anonym bruker]

Finne en kveldsjobb i stedet? Du involverer jo mange mennesker dersom du lar deg ansettes som dagmamma, for så å "la de i stikken" etter kun kort tid. Enhver som kan regne skjønner jo at du visste om det da avtalen ble gjort, og da hadde ikke jeg som mor til ett av disse barna blitt spesielt imponert over deg.

 

Anonym poster: fd7c9ab1db0178daae7b346bedf29d23

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du synes det er vanskelig, men jeg hadde nok personlig ikke hatt samvittighet til å ta ansvaret for to småttinger hvis jeg hadde visst at sjansen var høy for mange sykedager og kanskje sykemelding i lenger tid. Da ville jeg i det minste alliert meg med en annen dagmamma som kunne ta på seg to ekstra hvis det skulle være nødvendig. Det er jo en ganske fortvilt situasjon du setter foreldrene til disse barna i hvis de plutselig står uten barnepass i lenger tid fordi du er dårlig.

 

Anonym poster: 08ba2dbc0baecd28f1dd49876a54c535

[Anonym bruker]

Ja det er jo akkurat det som er problemet:( Men er virkelig ikke klar for noen kveldsjobb og overlate lillegutt til noen andre enda. Er jo derfor jeg takka nei til plass i barnehage også. Om man får seg jobb i barnehage, er det noen mulighet for at man kan få plass til barnet sitt på samme avdeling?

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[trollemor86]

Har ikke gutten en far som kan ta han på kveldstid om du jobber da?

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg som hadde sendt barnet mitt til deg og du ikke fortalte om graviditeten din for deretter å bli sykemeldt store deler av tiden, ja da hadde jeg blitt forbannet. Og jeg hadde sagt opp plassen umiddelbart. Skjønner ditt dilemma, men hadde du gjort det slik hadde jeg sittet i en posisjon der jeg ikke kunne jobbe og samtidig betalt for dagmamma. Som sagt jeg hadde blitt rasende om du påtok deg et ansvar som du nesten med sikkerhet ikke ville klart å overholde og dermed lot meg sitte med svarteper.

 

Anonym poster: a691567b02911c930db7065de818e2e3

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg som hadde sendt barnet mitt til deg og du ikke fortalte om graviditeten din for deretter å bli sykemeldt store deler av tiden, ja da hadde jeg blitt forbannet. Og jeg hadde sagt opp plassen umiddelbart. Skjønner ditt dilemma, men hadde du gjort det slik hadde jeg sittet i en posisjon der jeg ikke kunne jobbe og samtidig betalt for dagmamma. Som sagt jeg hadde blitt rasende om du påtok deg et ansvar som du nesten med sikkerhet ikke ville klart å overholde og dermed lot meg sitte med svarteper.

 

Anonym poster: a691567b02911c930db7065de818e2e3

 

Ja og det er jo forståelig! Men når det er sagt da, så er det ikke alle som vet at de er gravide så tidlige...

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[Galskapens overhode]

Hadde det vært meg som hadde sendt barnet mitt til deg og du ikke fortalte om graviditeten din for deretter å bli sykemeldt store deler av tiden, ja da hadde jeg blitt forbannet. Og jeg hadde sagt opp plassen umiddelbart. Skjønner ditt dilemma, men hadde du gjort det slik hadde jeg sittet i en posisjon der jeg ikke kunne jobbe og samtidig betalt for dagmamma. Som sagt jeg hadde blitt rasende om du påtok deg et ansvar som du nesten med sikkerhet ikke ville klart å overholde og dermed lot meg sitte med svarteper.

 

Anonym poster: a691567b02911c930db7065de818e2e3

 

Ja og det er jo forståelig! Men når det er sagt da, så er det ikke alle som vet at de er gravide så tidlige...

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

 

Men du vet det og da setter du familier i en vanskelig posisjon med viten og vilje.

 

[Anonym bruker]

Ja det er det. Vet ikke om jeg hadde klart å gjort det. Joda, han har en far, men han stiller aldri opp.

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[rasekatten]

Er veldig egoistisk syns jeg. Tenk om det var din dagmamma som gjorde det med deg. Nei, ikke alle veit det så tidlig, men nå som du veit det, syns jeg ikke du kan skylde på det. Ærlighet var lengst lykke til

[Anonym bruker]

Er veldig egoistisk syns jeg. Tenk om det var din dagmamma som gjorde det med deg. Nei, ikke alle veit det så tidlig, men nå som du veit det, syns jeg ikke du kan skylde på det. Ærlighet var lengst lykke til

 

Takk;) Kommer nok ikke til å gjøre det... får vel håpe på at jeg vinner i lotto i stedet!

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[Anonym bruker]

1: Du har ikke rett til å ta en annen jobb emm dem du er permitert fra uten godkjenning av din vanlige arbeidsgiver. Hvis du har permisjon, også ulønnet, for å ta deg av barn kan du ikke bruke permisjonstiden til andre ting.

 

2: Å få godkjent en dagmammajobb på bare noen få mnd som grunnlag for sykepenger fra NAV kan bli vansklig.

 

En mye tryggere måte å sikkre økonomien på er at du går tilbake i din vanlige jobb mens mannen tar permisjon og tar inn noen dagbarn.

 

Anonym poster: 82287163cb910025d20ac9f5696ba14a

[Anonym bruker]

Du får vel rett og slett bite i det sure eplet og finne en barnehage eller dagmamma som tar seg av sønnen din mens du går tilbake til en vanlig jobb. For å tjene penger til livets opphold. Sånn er livet for de fleste av oss, enten vi liker det eller ikke.

 

Anonym poster: 40d3f1873547d4d44cc080d50aa54589

[Anonym bruker]

Men trenger du egentlig foreldrepengene? Du får uansett engangsstønaden og så kan du jo ha dagbarn etter fødselen også. Om du da fortsatt dropper barnehage får du kontantstøtte og slipper barnepassutgifter. Kommer du da totalt sett dårligere ut enn nå som du har ulønnet permisjon?

 

Anonym poster: 82287163cb910025d20ac9f5696ba14a

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du forresten ha et til barn om faren aldri stiller opp?

 

Anonym poster: 40d3f1873547d4d44cc080d50aa54589

[Anonym bruker]

1: Du har ikke rett til å ta en annen jobb emm dem du er permitert fra uten godkjenning av din vanlige arbeidsgiver. Hvis du har permisjon, også ulønnet, for å ta deg av barn kan du ikke bruke permisjonstiden til andre ting.

 

2: Å få godkjent en dagmammajobb på bare noen få mnd som grunnlag for sykepenger fra NAV kan bli vansklig.

 

En mye tryggere måte å sikkre økonomien på er at du går tilbake i din vanlige jobb mens mannen tar permisjon og tar inn noen dagbarn.

 

Anonym poster: 82287163cb910025d20ac9f5696ba14a

 

Men du kan ikke gå ut i fra at han bare kan ta permisjon... Dessuten vet du ingenting om jeg har fått lov av sjefen min

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[Anonym bruker]

Du jobber svart, det er ulovelig. Kan ikke tenke meg at sjefen din syntes det er ok??

 

Du kan bare glemme forelrepenger, du får engangsstønaden

 

Anonym poster: dcb5faf94e4419c75f1e091cfbb8e8fa

[Anonym bruker]

1: Du har ikke rett til å ta en annen jobb emm dem du er permitert fra uten godkjenning av din vanlige arbeidsgiver. Hvis du har permisjon, også ulønnet, for å ta deg av barn kan du ikke bruke permisjonstiden til andre ting.

 

2: Å få godkjent en dagmammajobb på bare noen få mnd som grunnlag for sykepenger fra NAV kan bli vansklig.

 

En mye tryggere måte å sikkre økonomien på er at du går tilbake i din vanlige jobb mens mannen tar permisjon og tar inn noen dagbarn.

 

Anonym poster: 82287163cb910025d20ac9f5696ba14a

 

Men du kan ikke gå ut i fra at han bare kan ta permisjon... Dessuten vet du ingenting om jeg har fått lov av sjefen min

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

Faren har like mye krav på permisjon uten lønn som du har.

 

Jeg vet selvfølgelig ikke om du har søkt om å omgjøre permisjonsårsaken, men det er svært mange som ikke er klar over at de må ha tilatelse av den som har gitt dem permisjon. Derfor gjorde jeg oppmerksom på det.

 

Anonym poster: 82287163cb910025d20ac9f5696ba14a

[Anonym bruker]

Du jobber svart, det er ulovelig. Kan ikke tenke meg at sjefen din syntes det er ok??

 

Du kan bare glemme forelrepenger, du får engangsstønaden

 

Anonym poster: dcb5faf94e4419c75f1e091cfbb8e8fa

 

Jeg har jobba 2 mnd svart bare, dessuten er det ikke for sent å betale skatt av det før året er omme... Står vel noe om det på selvangivelsen. Ellers har jeg betalt skatt helt fram til da...

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[Anonym bruker]

1: Du har ikke rett til å ta en annen jobb emm dem du er permitert fra uten godkjenning av din vanlige arbeidsgiver. Hvis du har permisjon, også ulønnet, for å ta deg av barn kan du ikke bruke permisjonstiden til andre ting.

 

2: Å få godkjent en dagmammajobb på bare noen få mnd som grunnlag for sykepenger fra NAV kan bli vansklig.

 

En mye tryggere måte å sikkre økonomien på er at du går tilbake i din vanlige jobb mens mannen tar permisjon og tar inn noen dagbarn.

 

Anonym poster: 82287163cb910025d20ac9f5696ba14a

 

Men du kan ikke gå ut i fra at han bare kan ta permisjon... Dessuten vet du ingenting om jeg har fått lov av sjefen min

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

Faren har like mye krav på permisjon uten lønn som du har.

 

Jeg vet selvfølgelig ikke om du har søkt om å omgjøre permisjonsårsaken, men det er svært mange som ikke er klar over at de må ha tilatelse av den som har gitt dem permisjon. Derfor gjorde jeg oppmerksom på det.

 

Anonym poster: 82287163cb910025d20ac9f5696ba14a

 

Jeg vet man må ha tillatelse fra sjefen og det skal jeg dit for å snakke om i dag. Har som sagt bare jobbet ett par mnd som dagmamma fordi jeg trengte pengene uten å få sparken liksom.

 

Jeg vet at far også har lov til å ta ulønnet permisjon, men han sitter på en jobb som gjør at han ikke bare kan ta seg fri. Han ei leder i et firma og har ikke muligheten til det rett og slett da det er fare for at noen andre tar over...

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[Anonym bruker]

Men kommer uansett ikke til å gjøre det. Mener jo selv også at det er slemt gjort mot foreldrene og jeg er ingen slik person. Når det er sagt så går det vel an å opplyse om at jeg er gravid? Om de virkelig er i beita for plass hos dagmamma, så kan de jo velge med med den viten. Eller at jeg sier jeg har ledig plass frem til jul f.eks.

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

[Anonym bruker]

1. hvorfor får du barn nummer 2 med en mann som aldri stiller opp

2. hvorfor gjør du deg til kriminell (svart dagmamma) for noen lusne kroner

3. hvorfor går du ike tilbake til din jobb, og heller opparbeider deg permisjonsrettigheter og sykelønnsrettigheter fremfor potensielt å sette fortvilede småbarnsforeldre i en utrolig vanskelig situasjon

 

Jeg finner det rart at du kverner i vei om hvor lite barnet ditt er og at du derfor ikke vil sende det i barnehage, og at du synes det er en bedre løsning at det går hjemme med deg, men du muligens om noen mnd egentlig er for syk til å ta deg av det.....er det ikke bedre at barnet får en fin hverdag med stimulans enn at det plasserers foran TV fordi mor ikke klarer å reise seg fra sofa o.l?

Og som en over her sier, jeg hadde vært RASENDE om du hadde bevisst valgt å bli dagmamma som gravid når du med så stor sikkerhet vet at du ikke vil klare dette!

 

 

Anonym poster: c7093d9fd6f7a7d5225a7b37dc0c917c

[eneleh_]

Ja det er jo akkurat det som er problemet:( Men er virkelig ikke klar for noen kveldsjobb og overlate lillegutt til noen andre enda. Er jo derfor jeg takka nei til plass i barnehage også. Om man får seg jobb i barnehage, er det noen mulighet for at man kan få plass til barnet sitt på samme avdeling?

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079

 

Man får ikke automatisk plass til barn når du begynner å jobbe i barnehage. Du må ha søkt og takket ja, på vanlig måte, for å få barnehageplass. Det eneste som du får ved å være ansatt i en barnehage er at du blir prioritert ved inntaket. Dvs. høyere opp på lista.

 

Og ofte foretrekker ledelsen å ha ansattbarn på andre avdelinger, med mindre det er feks. en-avdelingsbarnehager eller at barnet er i aldersgruppen som avdelingen du jobber på. Kommer an på ledelsen selvsagt. Men hvis du tror at du kan være like tilgjengelig på ungen din hvis han evt havner på samme avdelingen som deg, som om du hadde vært hvis du hadde vært hjemme eller dagmamma for to til, så tar du feil. Det er noe helt annet å jobbe i barnehage. Du deler oppmerksomheten din med 8-12 andre barn, og selv om man er 2-3 andre voksne så er det barna selv som velger hvem de knytter seg til. Hvis du er rette personligheten kan du ende opp med å være "førsteprioriteringen" for en hel skokk.

Endret 8. juni 2013 av eneleh_

[Anonym bruker]

1. hvorfor får du barn nummer 2 med en mann som aldri stiller opp

2. hvorfor gjør du deg til kriminell (svart dagmamma) for noen lusne kroner

3. hvorfor går du ike tilbake til din jobb, og heller opparbeider deg permisjonsrettigheter og sykelønnsrettigheter fremfor potensielt å sette fortvilede småbarnsforeldre i en utrolig vanskelig situasjon

 

Jeg finner det rart at du kverner i vei om hvor lite barnet ditt er og at du derfor ikke vil sende det i barnehage, og at du synes det er en bedre løsning at det går hjemme med deg, men du muligens om noen mnd egentlig er for syk til å ta deg av det.....er det ikke bedre at barnet får en fin hverdag med stimulans enn at det plasserers foran TV fordi mor ikke klarer å reise seg fra sofa o.l?

Og som en over her sier, jeg hadde vært RASENDE om du hadde bevisst valgt å bli dagmamma som gravid når du med så stor sikkerhet vet at du ikke vil klare dette!

 

 

Anonym poster: c7093d9fd6f7a7d5225a7b37dc0c917c

 

1. Fordi alt ikke er så svart hvitt som du sannsynligvis har en oppfatning om. Han jobber fulltid, ikke mulighet til å ta ut permisjon. Vi har delt økonomi og jeg må klare meg selv. KAn vel innrømme at han er gjerrig, men det var mitt valg å gå ut i ulønnet permisjon og takke nei til barnehageplass. Lite visste jeg da om at jeg ble gravid igjen. Ellers er han en kjernekar.

 

2.Jeg er nå vel ikke kriminell når jeg har jobbet 2 mnd uten å betale skatt(ENDA), men har planer om å betale så fort jeg vet mer om hvordan man gjør det.

 

3. Har ikke tenkt til å gjøre det så ro ned:) Det jeg ville med hovedinnlegget mitt var å få noen synspunkter på hva jeg kan gjøre. Ikke at jeg SKAL la noen i stikken. Skjønner godt at foreldre blir rasende da.

Har ikke sagt at jeg om noen mnd er for sykt til å ta meg av barnet mitt, men ærlig talt så er tre 1-åringer litt mer enn en... Og hvordan jeg har det med mitt eget barn har du ingenting med.

 

Anonym poster: 5ee86a8b8b0bc6dd1c5bec1e0b9da079