Det blir bedre

[Gjest Cilla&Ian]

Jeg vet ikke om det er mange so følger med på unge mødre danmark, men når man er så mye alene på kveldene så ser man jo på noe. Jeg har i det siste sett på episodene og jeg får litt frysninger når jeg ser de som har fått barna sine tvangsfjernet og hvordan det må føles å oppleve noe slikt. jeg har selv vært innom barnevernet på grunn av faren til sønnen min og på grunn av at jeg selv ble meldt til barnevernet med alvorlige beskyldninger, det varte hele 7 mnd hele saken, men det er også fordi vi flyttet midt oppi saken og saken ble da flyttet til en annen kommune. Jeg vet hvordan det er å være redd og lei seg, for man har jo hørt om de skrekk historiene, der de bare kommer hjem å tar barnet uten forvarsel. jeg ble selv mor som 17 åring, og uansett hvilken alder så er man usikker med sitt første barn, og man gjør ikke alt riktig, men etterhvert kommer man inn i det, og da går det som en lek. Det handler også om hvordan man er som person og takler morsrollen, jeg har selv ikke bodd hjemme hos mine foreldre siden jeg var 14, det var fordi mamma hadde så dårlig plass i leiligheten hun bodde i etter skilsmissen så å bo 5 stykker, der 4 av oss var søsken på to soverom var ikke aktuellt og jeg fikk ikke skoleplass i kommunen mamma bodde i, så jeg fikk bo hos min tante og onkel fram til jeg ble 16 år. Jeg er veldig glad for det, og det har også lært meg hvor viktig det er å ha faste rammer, regler og gi trygghet til barn, jeg var noen ganger veldig usikker på om foreldrene mine var glade i meg, men jeg forstår jo i dag at det var de jo selvsagt. men den tiden av livet mitt har lært meg mye og gitt meg stor forståelse av hvor viktig det er å kunne gi barnet sitt ett hjem, med mye kjærlighet og uten problemer. Jeg er så glad for at jeg ikke er kresen på jobber, jeg jobber som Lakserøkter, og det innebærer at man er ute på havet og jobber med laks, båt, papirarbeid og mye annet, og jeg liker det faktisk. Jeg har klart å skape ett trygt hjem, med mye kjerlighet, tid, penger fordi jeg har valgt det som bar best økonomisk og ansvarligt for mitt barn og ikke minst meg selv.

 

Hvis du har blitt meldt til barnevernet og vet med deg selv at du er en god mor som gjør så godt du kan så har du ingenting å bekymre deg for. Men sliter du litt med ett barn som skriker mye, er mye syk, du har aldri avlastning, så ta i mot hjelp, de er der for å hjelpe og ingenting annet. Spill med åpne kort og vær ÆRLIG, så skal du se at det går bare godt! Det blir bedre

[Anonym bruker]

Fint innlegg og godt at ting er bra for deg nå, men jeg stusser litt på akkurat det siste du sier: "Hvis du har blitt meldt til barnevernet og vet med deg selv at du er en god mor som gjør så godt du kan så har du ingenting å bekymre deg for"

 

Det er ulike oppfatninger om hva en god mor og en god far er. De fleste av oss er på samme linje om de store tingene, men så har du dem som mener at man kan være en god mamma selv om man alltid drikker, selv om man lar barna være alene, selv om man vet at samboer slår barna osv. Det er ikke alle som skjønner hva en god mamma og pappa skal gjøre, og det er ikke alle som innser at det man gjør er ikke bra. Desverre, og da må man få hjelp selv om man mener aldri så mye at man er en god mamma og en god pappa.

 

Anonym poster: 3017565e7a703395db2e0159342ecb6b

[Gjest Eilicic]

Vel, svaret på det må vel være at, jeg tror nok alle skjønner at man ikke er en god forelder om man drikker, ruser seg, brujer vold osv, det sier seg jo selv. jeg prøvet bare å være positiv i dette innlegget istedenfor å skrive de negative tingene dårlige foreldre kan gjøre. Det finnes mange der ute som ikke burde ha barn, men i dette tilfellet så snakker jeg til dem som er gode foreldre og som gjør så godt de kan