Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #1 Skrevet 7. juni 2013 Og nylig alenemor til en småtting. Sliter med angstanfall, både av frykt og sorg. STORE problemer med å i det hele tatt søke hjelp, sykemeldt fra jobb da gråting og forstyrrelser aldri sluttet. Men etter å ha søkt i halvt år er jeg fortsatt på bar bakke og det psykiske blir bare verre og verre. Får hele tiden høre at jeg kvalifiserer meg til å få hjelp enten via nav eller psyksisk helse på hjemstedet. Men fikk idag avslag nok engang. Hvor er egentlig grensen for å få hjelp og hadde det egentlig bare vært bedre å fortsette med selvskadingen? De loves hjelp, men jeg får aldri noen. Noen i samme situasjon? Anonym poster: bcd97e9b3c4da50da7fc0a8f099d7e58
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #2 Skrevet 7. juni 2013 Det første jeg tenker er at du burde ikke få lov å ha barna dine alene. Anonym poster: 5ee90e6d9e726d3c1449a96685d3c7bc
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #3 Skrevet 7. juni 2013 Det første jeg tenker er at du burde ikke få lov å ha barna dine alene. Anonym poster: 5ee90e6d9e726d3c1449a96685d3c7bc HI har jo søkt om hjelp i et halvt år uten at noen tar tak i situasjonen. Hun har bedt om hjelp. Det er ut fra det HI skriver ingen umiddelbare grunner for at hun ikke skal få ha barna. Men hun trenger hjelp for å håndtere situasjonen, hun er ansvarlig nok til å be om hjelp. Her er det systemet som svikter! Anonym poster: 47aa97b4a7ca21260db6086616253a6d
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #4 Skrevet 7. juni 2013 Bagatelliserer du det når du er på vurderingssamtale? Syns legen din du burde gå til behandling? Vet du eventuelt hva han/hun har skrevet i henvisningen? Jeg har aldri fått avslag på henvisning til psykisk behandling. Jeg var så angstpreget at jeg ikke kom meg ut døren, så deprimert at jeg til tider ikke kom meg opp av sengen, var veldig hemmet av tvangshandlinger osv, men jeg la aldri skjul på dette ovenfor legen og heller ikke når jeg kom til vurderingssamtale. Anonym poster: 3347669b4a7fc1125f516e6afd5e2a98
mammatil2:) Skrevet 7. juni 2013 #5 Skrevet 7. juni 2013 Det kan ofte hjelpe dersom fastlege skriver en henvisning/bekymring på vegne av den som søker om tjeneste.
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #6 Skrevet 7. juni 2013 Det første jeg tenker er at du burde ikke få lov å ha barna dine alene. Anonym poster: 5ee90e6d9e726d3c1449a96685d3c7bc For en motbydelig ting å si, skam deg. Anonym poster: c8f9da6c51c6125f6f9f1b16527f2499
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #7 Skrevet 7. juni 2013 legen min skrev en veldig kort henvisning, men jeg fikk likevel hjelp i kommunen. samme henvisning ble sendt til dps, og der måtte jeg inn til vurderingssamtale da henvisningen var for tynn.. var ærlig på samtalen og har nå fått tilbud om samtaler. få legen til å skrive en mer utfyllende henvisning til dps. psykisk helsevesen i kommunen er et lavterskeltilud med x antall timer du kan få. så ville heller satset på dps. ikke gi deg Anonym poster: 755f902d0f73e36597f7e15073c95c8a
Marsipanmor Skrevet 7. juni 2013 #8 Skrevet 7. juni 2013 Hva konkret er det du har søkt om? Jeg vet ikke helt hva "psykisk helse" er for noe... Kan ikke legen din henvise deg til psykolog eller dps? Forstår at du gjerne vil ha hjelp og det burde du jo også få..
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #9 Skrevet 7. juni 2013 Jeg har vært i en situasjon over lang, lang tid som før jul ble akutt. Legen skrev at h*n var alvorlig bekymret for meg og at det var meget viktig at jeg fikk hjelp umiddelbart og at dette måtte skje før jul da legen var redd for at jeg plutselig kunne bli suicidal. Det kom svar til legen fra dps flere uker etter nyttår om at de hadde vurdert "saken" og at jeg ikke hadde behov for hjelp... Jeg har fremdeles ikke fått hjelp... Nå har jeg fått høre at det er mye lettere å få hjelp av psykiatrisk sykepleier i kommunen, og at det da kan være kortere vei for å få hjelp etter vurdering av psyk.sykepleier. Så det kan være at du kan få hjelp raskest på den måten, HI! Ta kontakt med kommunen og få også legen til å søke om hjelp hos psyk.sykepleier umiddelbart. Ut fra det jeg leser her så er det tydelig at det er stor forskjell fra kommune til kommune om og når man får hjelp. Det er pr i dag ikke lik rett rundt om i landet. Lykke til! Anonym poster: 47aa97b4a7ca21260db6086616253a6d
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #10 Skrevet 7. juni 2013 Så rart. Jeg har bodd rundt omkring i landet, og har aldri hatt problem med å få komme til psykolog. Har gått til behandling i flere år nå, og jeg har "bare" sosial angst. Det er forsåvidt ingen dans på roser det heller, men jeg føler ikke jeg er så plaget som HI beskriver... Ikke gi opp, det høres absolutt ut som du har krav på hjelp. Få legen til å skrive en bedre henvisning. Anonym poster: a8793fdf60b1b6e782d99de1b833dc66
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #11 Skrevet 7. juni 2013 Det første jeg tenker er at du burde ikke få lov å ha barna dine alene. Anonym poster: 5ee90e6d9e726d3c1449a96685d3c7bc For en motbydelig ting å si, skam deg. Anonym poster: c8f9da6c51c6125f6f9f1b16527f2499 For en ærlig ting å si, vil jeg heller kalle det. Alt for mange barn lider med psykisk syke foreldre som bare ser seg selv... Anonym poster: c50e8b9eb6ccfde5c0f5a44dd3fe96b3
Voilà Skrevet 7. juni 2013 #12 Skrevet 7. juni 2013 Det første jeg tenker er at du burde ikke få lov å ha barna dine alene. Anonym poster: 5ee90e6d9e726d3c1449a96685d3c7bc For en motbydelig ting å si, skam deg. Anonym poster: c8f9da6c51c6125f6f9f1b16527f2499 For en ærlig ting å si, vil jeg heller kalle det. Alt for mange barn lider med psykisk syke foreldre som bare ser seg selv... Anonym poster: c50e8b9eb6ccfde5c0f5a44dd3fe96b3 Uvitenhet lenge leve.
Anonym bruker Skrevet 7. juni 2013 #13 Skrevet 7. juni 2013 Det første jeg tenker er at du burde ikke få lov å ha barna dine alene. Anonym poster: 5ee90e6d9e726d3c1449a96685d3c7bc For en motbydelig ting å si, skam deg. Anonym poster: c8f9da6c51c6125f6f9f1b16527f2499 For en ærlig ting å si, vil jeg heller kalle det. Alt for mange barn lider med psykisk syke foreldre som bare ser seg selv... Anonym poster: c50e8b9eb6ccfde5c0f5a44dd3fe96b3 En person som kjenner meg ville aldri ha sagt noe slik, så jeg tar ikke dette så tungt fra fremmede. Det kan godt stemme for noen, men dette er nok et ikke dra alle under en kam-opplegg. Jeg har sett hva det refereres til og nei, jeg er ikke der. Ærlighet i dette tilfelle er nok en fordom forkledd av dumhet. Beklager. Fastlege har henvist uten nytte, både via Nav og Kommunen, jeg klarte å få midlertidig hjelp fra psykolog via jobb. Men denne sier også at jeg bør få mer langvarig hjelp. Det er denne langvarige hjelpen jeg søker. Barna mine får leve nå i uvisshet at jeg har det vondt, de kan plukke opp noe. Men de gjør meg så utrolig glad, de utfordrer meg og får meg til å fokusere fullt på dem og deres små og store problemer i hverdagen. Jeg kom fra et usunt forhold og har i flere år fått en del dårlige opplevelser, det toppet seg med den narkomane søsteren, kreft på nært familiemedlem og tapet av en veldig viktig mann i livet mitt. Heldigvis er eksen og jeg fortsatt venner, så barna mine slipper en krangel mellom oss to. Verken barnehage eller familien eller fastlegen plukker opp mistrivsel fra barna. De har det bra. Men jeg må bli kvitt problemene mine for deres del. Anonym poster: bcd97e9b3c4da50da7fc0a8f099d7e58
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå