Trenger råd ang "obsternassig" sønn.

[Gerd-Johan]

Har en sønn på snart 9 år, flott gutt på alle måter, høflig og snill og skikkelig mammadalt.

Nå i det siste har han imidlertid begynt å svare meg så ufint. Det kan være akt fra kverrulering til at han klager på hvordan jeg spiser,snakker og er. Akkurat det siste ksn han også gjøre mot lærere og andre, dog ikke så ofte.

Jeg pleier å si strengt ifra, eventuelt ignorere, men nå synes jeg det går litt over kanten.

Idag f.eks ba jeg ham hjelpe meg med tv-kabelen fordi slikt har ikke jeg stor greie på og han hjalp villig til. Likevell måtte han si: Det er fordi du ikke har lært særlig på skolen det. Det samme har han sagt flere ganger og han ser jeg blir opprørt når han sier slik, fordi jeg har fortalt ham at jeg måtte ta opp skolesom voksen fordi jeg ikke sp hvor viktig skolearbeidet var. Dette har jeg sagt i forbindelse med at han selv ikke har tatt det alvorlig og slurvet med leksene.

Dette er bare noen eksempler, men han går altså åpenbart inn for å såre meg, noe jeg ikke skjønner. Han er jo stort sett en engel og så kommer disse stundene da han oppfører seg som en ... Drittunge. Unnskyld meg. Hvordan takle slike situasjoner? Hjelp.

[FanteGuri]

Jeg ville snakket med ham om det, at man kan bli lei seg hvis man sier slikt. Synes det er så greit å spørre om de selv ville likt å fått en slik kommentar, fordi de trengte hjelp til noe? Som regel er svaret nei, og dermed kan de lettere forstå at de ikke må si slikt.

[Underveis -->]

Han hermer vel strengt tatt bare etter deg. Du har jo sagt til ham at han kan bli som deg dersom han ikke gjør leksene sine, og du har vel ikke vinklet det på en positiv måte?

Fortell ham heller hvorfor man bør gjøre leksene sine: fordi da får man gode vaner og har et bedre grunnlag for å bli det man vil når man blir stor.

 

Ikke snakk nedsettende om deg selv overnfor ham og forvent at han ikke skal gjøre det samme.