Flere som er i et jævla dritt forhold?

[Anonym bruker]

Er det flere som har det slik, eller er det bare meg?

 

Her er en oversikt over dagene mine:

Vi står opp, får barna på skole/barnehage, og straks det er gjort, stikker mannen opp på dataen og blir der til de kommer hjem igjen. Dette er altså fra halv 9 til halv 2....

Da kommer skolebarna hjem.. Han blir med å hjelper litt med lekser, og så snart de er ferdige, så bærer det opp på dataen igjen der han blir til kl 3.

Så skal minstemann hentes, middag skal på bordet og diverse hverdagslige ting skjer.

Så går han nok en gang opp på dataen og blir det fra 4-halv 5 til kl 7, legger minstemann, og går opp igjen på dataen til kl 8.

 

SÅ er det endelig "vår" tid. Da er det å sitte i sofaen å se tv til vi legger oss.

Vi prater ikke sammen, finner ikke på noe sammen og har sjeldent sex. Og vi var som kaniner før! Har vi sex nå, er det bare helt ordinært og "standard", med lite til ingen forspill...

 

Jeg har flere ganger sagt til ham at jeg savner han og oss, og at vi prater sammen, finner på noe, gjør noe sammen... Svaret jeg får da er "jeg underholder meg selv på dataen, og har skrudd av og gir faen".

 

Jeg får ikke noe som helst oppmerksomhet eller komplimenter heller lengre.

 

Dritt lei av at jeg er den eneste som prøver å komme med ting vi kan gjøre/finne på for å få et bedre forhold. Kan ikke huske sist han faktisk kom til meg med et forslag om noe vi kunne gjøre sammen, som ikke innebærer å besøke svigerfamilien.....

 

Jeg er på nippet til å pakke sammen å stikke. Jeg er gravid, og det er måte på hva jeg skal måtte finne meg i!!!

 

Noen som har råd til hva jeg kan gjøre?

 

**** Savner en kjæreste ****

 

 

Anonym poster: c723b095c86dfbbb01aafcf28dd68ff5

[Elsker livet]

Hva mener han med at han har skrudd av?

[Anonym bruker]

Han har nok gått i pornofella. En del menn blir avhengig og deprimert.

 

Anonym poster: 2d3150b64226040bb750bc399568319a

[ELÅ]

To spørsmål og forklaringsmuligheter:

1)Er dere begge to hjemme hele dagen mens barna er på skole og i barnehage? Jobber dere ikke? Hva gjør du mens han sitter på data`n hele dagen? Man blir tiltaksløs, trist, sliten og deppa av å ikke jobbe og få stimuli, og det forsterkes av å sitte passiv foran data.

2)Når man er sliten, lei og deppa er det lett å fokusere på det negative og komme inn i en vond spiral. Siden du har nok energi til å se at dere er i et galt spor kan du ta initiativ til å bedre stemningen mellom dere. Spør det selv om når du sist gav ham et kompliment og kjærlig oppmerksomhet som ros, kos og vennlighet. Har du "mast" og anklaget ham litt for mye "om manglende initiativ og forsøk på å bedre forholdet?

[Anonym bruker]

HI her..

Jeg gir ham oppmerksomhet hele tiden, går opp til ham med mat, og gir kos, stryker på ham, forteller ham hvor fin han er, viser at jeg har lyst på ham... Så det skal ikke stå på meg! Han har skrudd av alt som har med oss å gjøre fordi jeg ba ham glemme ting vi har vært igjennom i fortiden.. Jeg så meg lei på å hele tiden måtte krangle om gamle ting som burde vært ute av verden for lenge siden. Vi har ikke klart å bli enige om disse tingene, så jeg ba ham enten glemme d og gå videre, være enige om å være uenige - eller ta et valg knyttet til det som har hendt for 1-2 år siden. (ikke noe utroskap og slikt altså )

 

Da valgte han å skru av ALT. Behovene for å ha sex med meg, behov for nærhet og kos, behov for tid sammen med meg... absolutt alt.... Jeg har gått rundt å følt meg avvist og har nå sett meg lei på å alltid være den som foreslår ting, gjør romantiske ting, er kreativ og viser at jeg elsker ham og bryr meg.

 

Jeg er nå blitt hjemmeværende pga graviditeten min. Kan ikke arbeide i mitt yrke pga risikoen. Han er nordsjøarbeider og er hjemme 4 uker i slengen, så ja, vi er hjemme hele dagen...

 

Anonym poster: c723b095c86dfbbb01aafcf28dd68ff5

[Anonym bruker]

HI igjen...

 

Det skal også sies at jeg nylig har flyttet dit vi bor nå, jeg har hverken venner eller familie her... Det er kun mannen min som har et nettverk her, så jeg kan ikke gå ut å finne på ting med venner og slikt i steden for å sitte hjemme og kope... Skal jeg være med mine kjente å kjære, så må jeg reise noen timer... det er ikke altid like lett å få til med tanke på barn og hverdag å slikt...

 

 

Anonym poster: c723b095c86dfbbb01aafcf28dd68ff5

[Anonym bruker]

Høres ikke bra ut. Jeg hadde ikke orket og ha det sånn. Men ikke så lett når det er unger i bilde og en til på vei. Håpe det ordner seg lykke til

 

Anonym poster: 4ab8d05b2bfb015e78e7ff06889a8c4b

[Anne-B.]

Jammen slik går det ikke an å ha det. Om han fikk et ultimatum mellom å glemme eller å gjøre et valg, og dere ble enige om det første, så klarer han i alle fall ikke å leve opp til det. Om han bare har skrudd av, hvorfor drar han ikke bare da?

 

Det høres ut som at han har gått inn i martyrrollen, hvor han ofrer seg selv og sine behov i ditt "urimelige regime." Han har skrudd av og gjort seg utilgjengelig, men du fortsetter å komme etter ham med oppmerksomhet og mat og kos og tilbedelse. Dette ville jeg ha sluttet med, var jeg deg. Kan han ikke glemme, så får han gjøre et valg, og kan han ikke velge, så må han glemme. Tenkt på parterapi?

[Anonym bruker]

har han skrudd av alt pga problemer i forholdet for et par år tilbake? Hvordan kan du akseptere det? Som hun over her sier må han da bestemme. Sånt går det ikke ann å leve ellers får dere gå deres veier?

 

Anonym poster: 4dab8bdd624b8b800ff83fb505dad7d0

[Anonym bruker]

Svaret på spørsmålet ditt i tittelen er ja.

 

Jeg er hjemme i permisjon med vårt første barn. Mannen min er gift med jobben. Drar om morgenen, kommer hjem fra jobb nærmere kl 19.00 om kvelden. Da er han utslitt. Stuper ned i sofaen, setter på tv og ser på elendige serier med fullt volum. Ligger på ryggen i sofaen hele kvelden. Har lagt på seg mye, og har null energi. Snorker, har fått ølmage etc etc. Utover kvelden må han jobbe mer. Jobber i tillegg endel på søndager.

 

Drittlei hele forholdet. Jobben tar 95 prosent av all energien hans, og har slukt hele mannen og ødelagt forholdet. Hver gang jeg ber ham om å se seg om etter noe annet, får jeg enten høre at han "skal gjøre det etterhvert" eller at "det er mye bra med jobben min", "jeg trives med mye av jobben min" og liknende.

 

Gud, så lei jeg er.

 

 

 

Anonym poster: 0c03a108620800df0b394af7f6e82174

[Anonym bruker]

Off, jeg blir gaaaaal Savner så en kjæreste!! Sa til mannen min i går at jeg skjønner folk er utro... For når en får NULL oppmerksomhet, kompliment eller følelsen av å være verdsatt og elsket, ja, da skjønner jeg at folk søker dette hos andre.. Kunne aldri vært utro mot ham, for jeg elsker ham jo, men jeg sa det i håp om at han skal skjønne hvor alvorlig dette er... Men nei, da blir han bare sur, unngår meg enda mer og ser surt på meg hver gang han går forbi meg - hvis han ser på meg i det hele tatt da... HI

 

Anonym poster: c723b095c86dfbbb01aafcf28dd68ff5

[Bananahammock]

Men dere må jo snakke sammen! Hvordan kan du tro at å si "jeg skjønner at folk er utro" skal løse noe??

[Anonym bruker]

Slutt å legge til rette for han. Oppfør deg mot han som han gjør mot deg. Ta ordentlig tak i problemene deres, vil han ikke, neivel så får du gå da. Eller du kan holde på på samme viset (det tror jo jeg du kommer til å gjøre).

 

Anonym poster: 3560f7cadc5eb0aaf28639d6313ecdcc

[Anonym bruker]

HI her...

Jeg har allerede begynt litt smått å gi tilbake med samme mynt..

Jobber enda med å skru av sexlysten og slikt som han har klart... Men jeg skal nok klare det, for det er ikke akkurat som det var før... Før var vi på et helt eget nivå som jeg aldri har opplevd maken til, fordi vi har så sterke følelser for hverandre... Men nå er det borte.. Nå er det helt random sex som ikke er annet en monotont og rutine... Da koser jeg meg heller alene!

 

Har aldri trodd at mitt utsagn om det å være utro kom til å løse noe, men jeg hadde da et håp om at han kanskje kom til å innse hvordan han holder på, og at han dytter meg langt vekk...

 

Å snakke sammen med ham er håpløst, for det er jeg som mangler selvinnsikt i følge ham. Enda jeg faktisk har innrømt alle mine feil (noe han har vært MEGET flink til å påpeke hundrede ganger), sagt unnskyld, tatt det til meg, gjort noe med det og prøvd å jobbe med forholdet. Nå når jeg prøver å forklare at slik han holder på bare blir for dumt, da har han ingenting å si til meg før jeg får selvinnsikt.

 

Jeg likte betegnelsen martyr som noen brukte om han tidligere, for det er nettopp det han er... Sta, kverulerende, alt for bokstavelig martyr. Skulle ønske det var noe som kunne gjøre ting bedre....

 

Jeg er den eneste som har giddet å jobbe med forholdet det siste året. Han kan ikke sier han, og jeg prøver å forklare at jeg ikke kan løse dette på egenhånd, å jeg kan heller ikke jobbe med meg selv når jeg ikke blir satt pris på eller verdsatt. Likevel vil han at jeg skal gjøre alt bedre, og så kan heller han "komme tilbake" og være med å dra lasset når ting har blitt bedre.

 

Gudene vet at jeg har forandret meg til det han ønsker, og at jeg virkelig prøver... Perfekt er jeg ikke, og lett er det heller ikke...klart jeg feiler, men det er det null toleranse for.. Jeg har bedt ham om å ta seg selv i nakken også, men nei - det kan han ikke. først må jeg ordne alt, og selv da vet han ikke om han kan....

 

 

 

Anonym poster: c723b095c86dfbbb01aafcf28dd68ff5

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en sånn fyr, alt var min feil og han evnet ikke å se hvor egoistisk, regelrett dum og treig han fremsto. Så jeg gjorde det mest fornuftige, tynte ham for nok penger til å klare meg og sparket ham ut. Han reiste på dagen, og jeg har ikke savnet ham siden. Hadde da vært sammen i to år, så jeg VET at jeg gjorde det rette:)

 

Anonym poster: 92cb0a11523c87847d25a4fb042e4faf

[Anne-B.]

Han sliter jo med noe, det er klart. Men det er totalt urimelig at han skal "komme tilbake når det er bra og dra lasset da." Gift eller ei, man er tilstede og drar det fordømte lasset i både gode og dårlige tider. Det er grenser for hvor selvutslettende du skal opptre for å behage ham.

 

At du må ha større selvinnsikt for at han skal ha noe å si til deg, er bare retorikk og hersketeknikk fra hans side. Mitt råd er å gi ham valget mellom parterapi og et forsøk på å løse konfliktene mellom dere, eller at dere rett og slett går fra hverandre. Du kan komme til å utvikle angst og depresjoner av å ha det slik som det er nå, jeg snakker her av erfaring. Å føde et barn opp i alt dette her kommer mest sannsynligvis ikke til å gjøre det bedre, men verre.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Kjære deg. Jeg har bare et råd å gi deg, og litt hard må jeg være... først håper jeg at du slutter å dulle med han. Som du sier... Gir han mat og koplimenter mens han sitter foran pc-en. Jeg har gått på alle tabber som kan gjøres i et forhold, for at jeg ikke har satt ned foten. Ikke la han styre sånn! En voksen mann har ikke tid å sitte på pc hele døgnet. Han har barn. Du må si at du drar om han ikke skjerper seg. Og gjør han ikke det, vil jo du "dø" sakte men sikkert uansett! Ønsker deg masse lykke til!

 

Anonym poster: 8fef75d564237d02a88473377a9127c1