Er du og samboer enig om barneoppdragelsen?

[Anonym bruker]

Føler far til mine barn blir altfor sint, og kjefter ofte på den eldste når det er den yngste som ikke har oppført seg, bare fordi det er det enkleste. Samtidig har han en slik truende framtoning når han skal sette på plass ungene, at han ser ut som en psykopat og til og med jeg blir redd ham.... Han sender ofte minstejenta på rommet oppløst i tårer, og istedenfor for å la henne gråte fra seg, så kommer han etter henne og skal tvinge henne til å slutte å gråte, og hun er tre....

 

Med sønnen vår på ni elsker han å diskutere, og kan dra ut en situasjon så lenge at jeg føler jeg må gripe inn noen ganger og si at han(sønnen) har sikkert skjønt poenget. Da får jeg meg et drepende blikk og en skyllebøtte fordi jeg overkjører han som far, og om det sånn det skal være så kan jeg bare klare meg alene....

 

Hjelper ikke prøve ta en saklig samtale med ham heller, for da går han bare i forsvarsposisjon og hører alt jeg sier som personlig kritikk...

 

Uff, skal ikke være lett!

 

 

 

Anonym poster: 176d9f279bbccbdaf22d42ccbf01bde4

[Gjest Sekretøsa]

Ja, stort sett. Mannen ser ikke alltid hvordan han bør løse situasjoner, men da bryter jeg inn og får han til å forstå det. Jeg kan bli fryktelig sint på eldste, og da prøver han å hjelpe meg

Han kan bli veldig barnslig når han kjefter, men når jeg ber han kutte ut så gjør han det

[Anonym bruker]

Ja, stort sett. Mannen ser ikke alltid hvordan han bør løse situasjoner, men da bryter jeg inn og får han til å forstå det. Jeg kan bli fryktelig sint på eldste, og da prøver han å hjelpe meg

Han kan bli veldig barnslig når han kjefter, men når jeg ber han kutte ut så gjør han det

 

Jeg kan ikke bryte inn når samboer kjefter for mye... har prøvd dette før - og da blir han så rasende på meg at han truer med å flytte ut. Skal være så jævla prinsippfast på det at ungene ikke skal se at vi er uenig - og om jeg har noe å si så får jeg vente til han er ferdig og ungene ikke er tilstede...

 

HI

 

Anonym poster: 176d9f279bbccbdaf22d42ccbf01bde4

[Gjest Sekretøsa]

Ja, stort sett. Mannen ser ikke alltid hvordan han bør løse situasjoner, men da bryter jeg inn og får han til å forstå det. Jeg kan bli fryktelig sint på eldste, og da prøver han å hjelpe meg

Han kan bli veldig barnslig når han kjefter, men når jeg ber han kutte ut så gjør han det

 

Jeg kan ikke bryte inn når samboer kjefter for mye... har prøvd dette før - og da blir han så rasende på meg at han truer med å flytte ut. Skal være så jævla prinsippfast på det at ungene ikke skal se at vi er uenig - og om jeg har noe å si så får jeg vente til han er ferdig og ungene ikke er tilstede...

 

HI

 

Anonym poster: 176d9f279bbccbdaf22d42ccbf01bde4

 

Er han "helt god" til vanlig? Har han vokst opp med mye kjeft, siden dette tydeligvis er viktig for han?

[Anonym bruker]

Jeg leste en artikel av Jesper Juul som het sirkusdirektøren, hvor far i den fiktive familien i historien ble beskrevet som mannen din HI. Hva med å få mannen til å lese denne, kanskje han får seg en oppvekker?

 

Ellers ville jeg satt meg ned med han en dag dere ikke har kranglet og tatt det opp dette problemet. Si gjerne at du forstår at det er provoserende at du bryter inn og at du tar selvkritikk på dette, men hans måte å håndtere konflikter på er fullstendig uakseptabel og at du som voksen også opplever det truende.

 

Deretter ville jeg sagt at dersom han fortsetter å true deg med å flytte ut etc så får han gjøre alvor av det, for du har ikke tenkt å slutte å forsvare dine barn mot denne tyranniske opførselen hans! Vær bestemt, og si at om dette ikke endrer seg (altså hans oppførsel) merkbart i løpet av noen uker, ser du seg nødt til at dere går i familieterapi, så han kan lære seg å kontrollere sinnet sitt.

 

Du skal ikke legge opp til en diskusjon, når du har sagt ditt, forlater du rommet om han begynner å krangle. Ikke la han bruke sine hersete teknikker på deg, som truing og skriking.

 

Min mann gjorde dette med meg da jeg oppførte meg uakseptabelt, og vi har det 100000 ganger bedre nå, etter at jeg skjønte at det går ikke an å flippe ut for hver minste lille ting... Lykke til HI

 

Anonym poster: f25c351835651f8f9e163f3964eac0ab

[Major HotLips Houlihan]

Jepp, vi er enige og om vi ikke er det så snakker vi oss fram til en enighet. Men som regel hører han på meg fordi jeg er pedagog og kan begrunne valgene mine veldig godt men selvfølgelig, er det jeg sier helt bak mål så sier han i fra!

[Gjest Sekretøsa]

Jepp, vi er enige og om vi ikke er det så snakker vi oss fram til en enighet. Men som regel hører han på meg fordi jeg er pedagog og kan begrunne valgene mine veldig godt men selvfølgelig, er det jeg sier helt bak mål så sier han i fra!

 

Sånn er det her og, uten at jeg er pedagog. Jeg har bare lest litt mer litteratur på området enn han

[Anonym bruker]

Huff han høres ut som min far. Og det er ikke gode barndomsminner. Hvis han skremmer barna deres når han blir sint, og i tillegg blir sint ofte, er dette noe jeg så absolutt ville tatt videre. At han ikke er interessert i å høre på det du sier i en rolig situasjon gjør bare at jeg blir mer i tvil.

 

Dette har ikke bare med uenigheter i oppdragelse å gjøre, dette har med sinnemestring og å skremme barna å gjøre. Hvem går etter en treåring for å tvinge henne til å slutte og gråte? Og i tillegg, hvem føler behov for å kjefte på en treåring støtt og stadig så hun begynner å gråte og blir redd? Jeg får helt vondt inni meg. Det er ren psykisk terror, og jeg kjenner det så altfor godt igjen. Har gått mange timer i terapi etter å ha vokst opp med en far som var psykopatisk i sinneøyeblikket, og plutselig kunne kjefte oss huden fulle for småting som smuler på kjøkkenbenken eller krøllete puter i sofaen. Jeg og søsknene mine var konstant redde. Det var ikke det at han ble sint, det var måten han ble sint på.

 

Hvordan er barna dine overfor pappaen sin ellers da? Når han ikke er sint? Har de et godt forhold og er trygge på hverandre?

 

Jeg sier ikke dette for å være slem med deg, men jeg kjenner så godt igjen situasjonene du beskriver, og det er vondt å lese. Hvis du legger det fram for mannen på en måte som at han mener sikkert ikke å skremme barna, men måten han irettesetter dem på gjør at de synes det er skummelt eller noe sånt? Men jeg ser jo at han skremmer deg også når han blir sint. Det er en utrolig dårlig, men dessverre effektiv hersketeknikk.

Egentlig ville jeg tatt med han til familievernkontoret eller en annen terapeut, under trusler og tvang om så skulle være. Han trenger å høre at måten han reagerer på ikke er greit, og lære seg å mestre sinnet sitt så ikke barna blir redde og får traumer for det senere i livet. Nok en gang, snakker av erfaring. Det er helt forj***lig.

 

Håper dere finner ut av det

 

Anonym poster: 46a5b8e8e9651aa8e2d415986e804bf1

[Elsker livet]

Vi er stort sett enige om det grunnleggende, men det er nok litt forskjell på hvordan vi håndterer situasjonene. Jeg er nok litt mer avslappet før jeg har fått nok. Men når først har fått skrudd opp irritasjonen er ingen i tvil om at jeg er irritert, og jeg burde roet meg ned og håndtert det litt mer pedagogisk.

 

Mannen tåler mindre før han setter barna på plass, men blir aldri "rabiat" som meg. Han er alltid rolig og blir sjelden sint. Han trenger knapt heve stemmen.

[Elsker livet]

Men tilbake til mannen din. Jeg ville ha tatt mer tak i dette når dere ikke er mitt i en situasjon. Barn skal kunne få gråte eller gjøre noe galt uten å bli skremt av foreldrenes oppførsel.

[Anne-B.]

Han undergraver jo seg selv som far, og det er kanskje det han innerst inne innser. Det er letter å skylde på andre for det man selv gjør feil. Vil tro at dere trenger hjelp til å håndtere familiesituasjonen. Du kan melde fra til familiekontor eller barnevern selv.

[Anonym bruker]

Dette var veldig bekymringsfullt å lese, og jeg er enige med de som skriver at dette mest sannsynlig kommer til å sette varige psykiske spor hos dine barn. Jeg ville aldri funnet meg i at mine barn ble behandlet sånn!

 

Jeg tror jeg ville begynt med å henvende meg til familievernkontoret og spurt om de kunne hjelpe. Dette er det viktig at du ikke lar pågå lenger, barna dine blir merket for livet!

 

Anonym poster: d0827731e198ca1a6e0542cc6289018d