Jenta mi på 17 og kjæresten

[Anonym bruker]

De har hatt et forhold i snart 3 år, vært slutt rundt tre ganger men så blir det greit igjen, tilsynelatende...

I det siste har det vært mye frem og tilbake, var slutt for et par-tre uker siden men de ble sammen etter noen dager. Det virker på henne som at han klager på henne mye, og jeg har et inntrykk av at han vil at hun skal "oppføre" seg på en måte han synes er best.

Andre gangen dte ble slutt truet han med å ta livet sitt på telefonen flere ganger, og stakkar jenta mi var helt fra seg, det endte med at jeg ringte moren hans og det roet seg.

Hun sier minimalt når jeg spør, noe jeg kan forstå, men jeg kjenner jeg virkelig blir lei meg, frustrert og irritert over at hun har det sånn. I kveld er det på an igjen med krangling, hun gråter men hører ikke hva hun sier, hun er på rommet sitt. Jeg prøver å spørre forsiktig hva det er men hun sier jeg ikke trenger å bry meg...

Det virker også på meg som at hun er villig til å gjøre alt for å beholde han som kjæreste, og sist det var slutt så sa hun at hun ikke hadde noen lengre og at det ikke var verdt å leve lenger uten han.

 

 

Hun er til vanlig og har alltid vært en rolig og fornuftig jente, litt sjenert og litt usikker, har bare noen få få venner. Flink på skolen og grei å ha med å gjøre ellers, vi har et fint forhold, men her blir jeg stengt ute, noe jeg kan forstå.

 

Huff, dette er vanskelig, har noen råd til meg? Hva bør jeg som mor gjøre? Hvor mye bør jeg "blande" meg? Har lyst til å prate med de begge, hun og kanskje også hans mor, men vet jenta ikke vil at jeg skal gjøre dette, jeg har foreslått det for henne... Hennes far blir også fortvilet over dette, han kommer heller ikke "gjennom" til henne og føler han har lite å stille opp med.

 

Anonym poster: 3cf6e91ded40570744ef18f9592616f4

[Anonym bruker]

Beste du kan gjøre er å være der når hun trenger det.

Hun trenger å se at dere er der, selv om det er kjipt å bli avvist så er det nettopp dette deres datter trenger.

Hun bestemmer selv hvem hun er med og ikke nå i denne alderen.

Jeg hadde gjort det jeg kunne om jeg som mor følte at hun kan skade seg men da er det hun som trenger hjelp ikke de som par.

 

Anonym poster: d89503167f396ff1ba7ee1eb222023c9

[Anonym bruker]

Takk for svar! Helt sikkert et godt råd dette, vanskelig å se hva som er det rette å gjøre når en står midt oppi det hele.

 

Anonym poster: 3cf6e91ded40570744ef18f9592616f4