Mannen min har teknkt på en annen dame....

[Anonym bruker]

Har du noen gang fått et slag i trynet og fått vite at mannen din har tenkt på en gammel eks i alle år... eller noe liknende?

 

Hvordan kom du deg ut av det?

Hva ville du har gjort?

Er det noe å bekymre seg over?

Er det vanlig at man kan gjøre det, selv om man elsker den man er med?

Gjør du det? Drømmer deg bort i vanskelige tider (slitsomme småbarnsperioder)?

 

Anonym poster: 6d75cb6133f1bbad77afcdbe5811064a

[Anonym bruker]

Man må la partneren tenke litt på adre innimellom. Man kan ikke kontrollere tankene til folk selv om man er gift/samboer.

SELVFØLGELIG er det normalt at man tenker litt på andre innimellom i løpet av et helt liv.

 

Anonym poster: b03855f51f1cd428e6ea195f27e7ebe3

[*SommerFrisk*]

Jeg vet jo bare at det er bedre å ikke blir fortalt/fortelle om det, dersom det bare er tanker, som aldri har eller aldri vil bli satt til live. Ingen kan hindre tankene våre, ikke oss selv en gang. At det kan være fryktelig vondt å høre om, er jeg enig i. Men jeg har ikke vært utsatt for det.

 

Tenker at det må være en grei regel at man isåfall tier still om det, da det ikke fører noe godt med seg, dersom man forteller det, og det kun er tanker.

[LittLykkelig]

Det er helt vanlig å savne småting med ekser, han/hun du aldri fikk osv. Og jeg tror du kan være glad for at han er ærlig om det. Høres ut som han forteller deg alt, ergo du kan stole på han. Tenker ofte på andre i kjipe tider. Til vanlig vet jeg jo at gresset ikke er grønnere på andre siden, derfor ville jeg aldri gjort noe med det

[LittLykkelig]

Det er helt vanlig å savne småting med ekser, han/hun du aldri fikk osv. Og jeg tror du kan være glad for at han er ærlig om det. Høres ut som han forteller deg alt, ergo du kan stole på han. Tenker ofte på andre i kjipe tider. Til vanlig vet jeg jo at gresset ikke er grønnere på andre siden, derfor ville jeg aldri gjort noe med det

Men si ifra dersom du ikke vil vite om det

[Anonym bruker]

Jeg har sagt i fra at jeg vil vite når de har kontakt (de har bare skriftelig kontakt).... Jeg synes det bare er så trist å vite at han fortstatt dveler på hvorfor det er slutt. Nå har vi flere barn og han sier han ikke skal noen sted. Men synes det er som sagt trist å vite at han har tenkt på henne. Hva om hun er langt over, mens jeg er den som ville ha ham og bare her nede. Hva kan jeg gjøre? Har så lyst til å være en fantastisk kjæreste, men nå har all motivasjon til alt bare stoppa opp og jeg tenker veldig mye på det. Alicia82. Tenker du mye på andre du og? Klarer du likevel å elske den du er sammen med nå? Når elsker du han mest? Når han har det bra og når dere har det bra sammen?

 

Anonym poster: 6d75cb6133f1bbad77afcdbe5811064a

[Den perfekte mor, påan igjen]

Hvorfor har han fortalt deg dette? Tankene lar seg ikke alltid styre, men jeg ville ha foretrukket å ikke vite noe om det, jeg kan ikke gjøre noe med det uansett...

[Anonym bruker]

Jeg tenker stadig på min eks. savner han fryktelig og angrer på at jeg ikke kjempet mer for forholdet. Tenker nesten mer på han en på min nåværende samboer..

 

Anonym poster: 442d14910689e3b6ac970a5945c9481c

[Anonym bruker]

Ja man kan jo lure på det... For å være "slem" eller er det ok å være ærlig for å bli bedre kjent?

 

Anonym poster: 6d75cb6133f1bbad77afcdbe5811064a

[Anonym bruker]

Uff, så sårt det må være for deg, HI.

 

Jeg har en eks jeg tenker mye på. Det var mye frem og tilbake, men han var redd for å binde seg og jeg hadde ingen interesse av å mase på ham. Det ble et par år hvor vi hadde det fint sammen når vi var sammen (et par ganger i uken, som regel, innimellom mindre), men jeg så ingen fremtid for oss rett og slett fordi han ikke virket spesielt interessert i å bygge videre på det vi hadde. Etter et par måneder der vi så veldig lite til hverandre møtte jeg min nåværende mann, vi ble kjærester og han fridde etter et år. Da jeg så var godt forlovet og planla bryllup og flytting til nytt land (min mann er ikke norsk), DA fant eksen det for godt å spørre om vi ikke kunne prøve igjen og å si at han ville satse på vårt forhold. Dette var jo ting jeg hadde ventet lenge på å høre og det var veldig tungt å ta avgjørelsen om å ikke si ja til det - jeg hadde faktisk kjærlighetssorg en stund. Han kommer nok alltid til å være "the one who got away" og jeg tenker ofte på ham, på hva han gjør og om han har det bra.

 

Dette er selvfølgelig ting jeg ALDRI har fortalt min mann! (som jeg elsker og har det godt med). Jeg kan bare tenke meg hvor vondt det må være å tvile på om man er førstevalget til den man deler livet sitt med. Jeg er nokså sikker på at mannen min ikke har en lignende historie, men han hadde en flørt ganske tidlig i forholdet vårt som jeg ikke er helt sikker på hvor langt gikk, men som jeg vet gikk for langt til at jeg syntes var ok. Da jeg oppdaget en stund etter denne flørten at de fortsatt hadde kontakt, ble det månelyst. Jeg har ingen problemer med at mannen min har kontakt med ekser, men når det er tvil om det fortsatt er følelser inne i bildet synes jeg det er uakseptabelt. Rett og slett fordi man faktisk har tatt et valg om hvem man vil være sammen med og at da bør man enten stå for det, eller ta konsekvensene av at man har valgt feil og gå videre med livet. Slik jeg ser det har det ingen hensikt å "friste seg selv" ved å holde døren åpen for eventuell gjenopplivning av gamle flammer. I tillegg til at man risikerer å såre den man valgte.

 

Anonym poster: 81736156cd5c366eddc4c33dd1b6d2cd

[Anonym bruker]

Takk for svarene. Jeg synes ikke jeg opplever en forståelse for at jeg har reagert på dette. Heller en følelse av at han synes det er "teit" å ta sånn av veien. Men nå er det ikke han som går gjennom dette men meg....

Jeg synes det har vært godt med svarene her, at det ikke er helt unormalt å tenke tilbake. Usikkerheten ligger jo i hvor stor plass dette har tatt. Og hvor mye han egentlig elsker meg og hvordan alt er....

 

Anonym poster: 6d75cb6133f1bbad77afcdbe5811064a

[LillaGorilla♥♥]

Å tenke på andre er da vel helt normalt. Gjennom et langt samliv på kanskje 50-60 år skal det godt gjøres å ikke gjøre det.

Men jeg synes ikke noe om å fortelle hverandre det så lenge det ikke betyr noe og man ikke har tenkt til å gjøre noe med det. Da er man bare slem.

 

Jeg forteller ikke mannen min om det om jeg ser en fyr jeg synes er ekstra fin eller har sansen for, for jeg elsker mannen min og vil ikke bytte ham ut med noen. Og jeg vil heller ikke høre om det om han opplever noe lignende.