Barn nr. tre?? 38 år

[Anonym bruker]

Vurderer å gå for et tredje barn, men er veldig i tvil. Vi har to fine barn hvor nå miste er fire år, og man merker at livet er litt enklere og mer behagelig. Lettere å gjøre forskjellige ting, trene, reise, osv. Jeg synes nok at de første årene ikke er så rosenrøde, selv om de små selvfølgelig er helt skjønne og man vil gjøre alt for dem.

 

Det skal sies at det kanskje hadde vært en lettere avgjørelse (om å stoppe) om jeg hadde en av hver, men det hadde vært hyggelig med en jente, selv om dette absolutt ikke er et must for meg. En gutt til hadde vært mer enn hjertelig velkommen til familien. Men, med to små gutter har vi hatt fullt opp en stund føler jeg… Men nå klarer de jo så mye selv.

 

Er det andre som har vært veldig i tvil, og fått et tredje i «voksen» alder? (Jeg er 38 nå). Hvordan har det vært å starte på nytt igjen, miste den friheten man har fått osv? Vil jeg føle det annerledes når barnet er der tro?

 

Anonym poster: 372ea704af94636e2c1beccb3f531121

[Anonym bruker]

Det må du nok nesten bare kjenne på selv Jeg venter barn nr.3 i en alder av 28 år og selv om de to største er blitt ganske store nå, så var det en lett avgjørelse å få et tredje og siste barn. Har alltid visst at jeg ville være ferdig med å få barn før fylte 30, så det var mitt kriterie. Tror neppe jeg hadde orket å få en til i din situasjon hvis de to eldste var veldig mye eldre...?

 

Anonym poster: c100d4a3ab5295f8960d4e8beb4cc08a

[Anonym bruker]

Jeg bor i Oslo og her er ikke 38 år særlig gammelt. Har i grunn aldri skjønt disse aldersdiskusjonene på dib.

 

Jeg venter selv nr 3 og er snart 37 år.

 

Anonym poster: 502e916bec508f2a7e0a2923ca29a4f7

[Anonym bruker]

Tja.. Tvil og tvil. Hadde egentlig bestemt at vi stoppet, fordi jeg hadde vært så dårlig med bekkenløsning med de to første, og som du sier så er det deilig når de begynner å bli eldre og det "løsner" litt. Men,- som kjent kan ikke alt planlegges.. Så nå er jeg 43, har barn på 11, 10 og 5, så omtrent som deg. Det har gått helt fint, og nå løsner det igjen, og hverdagene er gode, og lillebror er jo en super liten fyr!

 

Anonym poster: f066e3d07c0c5a9544c194dc497959fe

[Gjest]

- Skal skrive rett fra hjertet nå. Og døm meg gjerne dere som vil, men merker godt at jeg ikke har den friheten som jeg hadde, føre jeg fikk han. Bare det å gjøre hva jeg vil om kvelden, sitte rolig i sofa uten å bli avbrutt av en oppmerksomhetssyk baby som IKKE vil sove, tærer på

 

- Må planlegge mye mere enn før. (kan liksom ikke være så spontan da)

- Koser meg mere med baby ennda jeg var 20 år. Har mere tid.

[Anonym bruker]

Fikk min første 24

Min andre 36 lettere for meg nr 2 fødselen gikk bra ,

 

Anonym poster: cd48618b77ce5d5940e65962d20fe577

[Anonym bruker]

Kan ikke snakke for meg selv, men snakker på mine foreldres vegne.

De fikk 2 tette (gutter) i begynnelsen av tyveårene. I slutten av 30årene fikk de to til (jenter). Sistemann kom rett etter mamma fylte 40. De har aldri angret et sekund og mener barna har holdt dem unge til sinns Og det stemmer forsåvidt

 

Anonym poster: c2526f4305f3e5e52a0f56fd2dc8514e

[Anonym bruker]

ja, jeg var i tvil, men ikke mannen. Han hadde alltid lyst på mange barn, og etter 7 års motstand fikk han overbevist meg, og vi fikk nummer tre. Da var jeg 37 år.

Har aldri angret, og var sprek og frisk som en fisk i det siste svangerskapet, akkurat som i de to første.

 

Anonym poster: 8f9fb303c2a6e2e64f26eb5e2f9f1e89

[Anonym bruker]

Jeg er bare 28, men jeg skjønner ikke den aldersdebatten her inne selv..

30 årene er jo ikke gammelt i det hele tatt. Se bare på kjendiser som gjerne får nr 1 etter fylte 40?

 

Ble mamma når jg var 20, fordi det passet MEG, men alle er forskjellige, og jeg ønsker ikke å bli kalt gammel når jeg er 38

 

Kos deg å bli gravid

 

Anonym poster: 4e0d8d94699148fc066d9eae33de6c48

[Monajenten]

Jeg syns ikke aldersforskjellen er hårreisende da, om dere går for en til Men det blir jo til at man starter på nytt med babytid, alt må planlegges litt mer etc.

 

Nå er jeg riktignok "bare" 28 og fikk nettopp tredjemann. De to største er 9 og 6 år. For oss er det helt perfekt. 6-åringen begynner på skolen til høsten og jeg er hjemme første året, noe som er veldig deilig. Vi har to på skolen istedenfor en her og en der osv. Pluss at det finnes ikke et snev av sjalusi å spore hos dem. De elsker lillebroren sin, og fy søren så heldig han er som har dem. De kommer løpende om han griner, passer på når jeg skifter bleie, gir han mat, koser, trøster osv. De er rett og slett helt herlige og jeg er så uendelig glad for at vi valgte å vente såpass lenge selv om jeg har vært babysyk i minst hundre år

 

Poenget mitt her er vel egentlig i forhold til aldersforskjellen. Det kommer til å gå strålende om dere ønsker det

 

Når det gjelder din alder ser jeg ikke på det som et tema engang. Dere har jo allerede småbarn, så kjør på om alt annet tilsier det, og ikke tenk på alder!

 

Kan forøvrig nevne at min mor som er 51 er ti ganger sprekere enn meg og har en mye finere og strammere kropp som jeg gjerne skulle ha byttet til meg Så alder har absolutt ingenting å si om du føler at akkurat du og dere har energi til en til.

[Gjest LA8PV]

Jeg reagerer ikke på at andre får barn i såpass voksen alder, men ønsker det ikke selv. Har selv to barn og syns det er akkurat passelig. Hadde aldri orket å begynne på ny med ny baby når jeg nærmet meg 40.

[Anonym bruker]

Jeg er 40 og venter nr. 3 nå. Mine to andre er 18 og 12 år !

Jeg var VELDIG i tvil, og er det vel fortsatt. Både gruer og gleder meg.

Mine to er jo så store at de klarer seg selv så det blir en enorm omveltning.

Jeg kan sove til 12-åringen min kommer hjem fra skolen om jeg vil. Jeg og mannen kan resie på ferier alene og alt maset rundt kjøring til og fra SFO og barnehage var vi ferdige med for mange år siden. Nå begynner vi på nytt, og jeg er ikke helt komfortabel med tanken, men slik ble det bare.....

 

Anonym poster: 4dadd0ac1f1e260d9ea93afc9ed131d1

[Anonym bruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg! Er 36 år, og har to barn, der minste er fire år. Hadde egentlig tenkt at vi skulle fått nr 3 før - både med tanke på egen alder og aldersforskjellen på barna - men pga av spontanaborter, og deretter økonomi og jobbsituasjon har det ikke vært aktuelt før nå. Ja, ja, livet kan ikke detaljplanlegges!

 

Merker jo at det er litt lettere nå som barna er blitt større og mer selvstendig, og at det ikke er bare-bare å skulle rykke tilbake til start med babytid og småbarnstid. Men likevel, både jeg og mannen ønsker oss en til, og har store planer om å gå i gang med prøving ganske snart. Fordelene veier opp for bakdelene, syns vi

 

Anonym poster: 927ee6b752e4ded0b37db4d91cbfeb9d